Det lysnet i stille grender…

Med nedbør av ymse slag, snø, sludd og regn som ustanselig vekslet med hverandre om å dale ned fra himmelen, og mens de fleste vanligvis er travelt opptatt med forberedelser til julehøytiden, var det et stort lyspunkt å få besøk fra Sarepta i denne mørkeste tida på året. Mange ville komme på møter i Vestfold og Oslo denne uka! Elisabeth og Tor Andrè Haddeland tok en «svipptur» innom når de først var på vei fra møtehelg i Valdres. Det satte vi pris på. Mandag var vi samlet en god flokk på Betania i Stokke. Og tirsdag var vi spent på om folk i Oslo hadde tatt tidlig juleferie, men jommen ble det en fin gjeng til møte på Korsvoll nok en gang!

Vi fikk servert evangeliet på gullfat. Det er noe ubeskrivelig å få sitte og motta mat for sjelen, åndelig føde, ved bare å lytte! Det er sant! Og Ordet er levende og virksomt. Selv om det er like før jul, var det veien fra krybben til korset Tor Andrè ville ta oss med inn i. Jeg vil referere noe her:

Det er en idyllisk tid vi er inne i. Julestemning, lys, god mat, og feiring av Jesu fødsel. Dette skal vi få glede oss over! Men la oss stanse med hvorfor KOM egentlig Jesus? Var det bare for at Gud ville komme på besøk, sjekke forholdene iblant oss her nede? Nei, han kom for å FRELSE sitt folk fra deres synder. Han kom for å GI seg selv. Hele tiden visste Han hva oppdraget var, og kunne avbryte det om han ville. Men Jesus sier: «Se, jeg kommer for å gjøre DIN vilje» (Hebr.10,9a). Det var altså sin Fars vilje, Jesus kom for å gjøre.  Og «ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret èn gang for ALLE.» Hebr. 10,10. Hva var det så som drev Jesus til Golgata? For Han kom til sitt eget, men hans egne tok jo ikke imot ham, leser vi i Joh.1,11. Så, hvorfor ville Han? Det var kjærligheten til Faderen, det var løftet Han hadde gitt sin far, og det var kjærligheten til synderen. Til deg! Hvor stort det skal bli å en dag få komme til himmelen og møte Jesus, avslutter predikanten. «Men vet du, det blir enda større for JESUS å møte deg!» Tenk det.

Julesanger med påskebudskap gikk igjen på begge møtene, og Elisabeth fikk vitne gjennom nydelig, vakker sang at «Eg synger julekvad, eg er så glad, så glad!…Han er frelser MIN, Han er frelser MIN!». «Å kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn. Og full av lengsel sukke: kom Jesus dog herinn!» Jeg fikk synge med i hjertet, i takknemlighet og stille bønn. Takk for oppbyggelig og flott sang!

Etter møtene samlet vi oss til enkel kveldsmat. Utrolig kjekt at så mange ville stoppe igjen!  Det er rikt å få dele måltidsfellesskapet samtidig med de gode samtalene. Kanskje er det nettopp nå i disse fullstappa dagene med alt som skal forberedes av ting og tang, at vi på en særlig måte behøver nærheten, tilstedeværelsen og omsorgen for hverandre aller mest. Det mangler jo ikke på ensomhet i vårt samfunn i dag. Derfor kan slike sammenkomster være ekstra oppbyggelig sånn sett.

Mens Elisabeth annonserer at det i januar vil bli møteuke på Korsvoll i Oslo, ser jeg noen tar frem kalenderen og noterer ned datoene som blir presentert. Trangen til å samles for å høre Guds ord er der fortsatt! Vokser den kanskje i takt med at vi lærer Frelseren å kjenne, mer og mer?

Til slutt vil jeg si at jeg er virkelig imponert over det unge paret som legger ut på en så lang prekenferd sånn like før jul. Med krevende vinterføre på veiene, og med ei lita ei på vei i mors mage… Det er modig! Og det førte tankene til et annet par som var på lang reise, samme tid for noen tusen år siden, til Betlehem. Transportmidlene og boforholdene er annerledes nå for tiden. Likevel «koster» det nok noe likevel. Disse har ikke en vanlig jobb, tenkte jeg, men et kall. Be for de! Rent menneskelig så tar det både tid og krefter, naturlig nok. Så stiller jeg meg i rekken av de takknemlige som har fått besøk – både i hjemmet og i hjertet!

Velsignet julefred til alle – og særlig til dere som har reist rundt med Guds ord i bygd og by dette året:  TAKK! Det lysner i stille grender, takket være dere.

Jeg vil hilse med jule(lov)sangen vi sang på møtene, skrevet av Haldis Reigstad:

Se stjernene skinner som fyrlys ikveld, en hilsen til alle de sender.
Og den som mot himlen ser han trenger ei frykte mer.
For stjernene lyser for ham med de naglede hender.

Hør englene synger sin lovsang ikveld, de synger til Frelserens ære.
Og de som på Jesus tror kan synge om fred på jord.
For englenes lovsang kan bare de troende lære.

Se alle de øyne som stråler ikveld, et lys i sitt indre de eier.
Og den som til Jesus går, det lyset i hjertet får.
For øynene taler om Frelserens evige seier.

Det skinner et håp over verden ikveld, et håp som gjør døden til skamme.
En Frelser er til oss sendt, vår sorg er til glede vendt!
Ikveld vil vi synge vår lovsang til Gud og til Lammet.

Reidun Asdahl, Kodal 22.12