Møte Tjongsfjord
For første gang var Sarepta og holdt møte i menighetssalen i Tjongsfjord. Det vi ikke visste var at tirsdager er den store fellesturdagen i området.
Da førstemann kom til møtet, sa han at han ikke trodde det kom noen i dag. Men der tok han feil. Vi ble en fin flokk.
Igjen og igjen får vi høre om hvor sjelden det er at organisasjoner og predikanter kommer innom med møter. Det de var mest vant til her i området var at Elieser kom innom.
«Dere må love å komme igjen!». Ja, hva skal en si?
Jeg sitter hver dag i bobilen og legger reiseruter for meg selv og andre. Det blir etter hvert så utrolig mange steder vi skal og må besøke. Steder som får for sjeldent besøk. Ja, vi kaller flere forkynnere. Prøver å nøde ut «fritidsforkynnere», men det viktigste av alt er at det er noen som bærer arbeidet. Noen som innvier sitt liv til bæretjeneste. Mest av alt…… bærer alle ting frem for Han som kaller inn i, frelser og bevarer folk…..i den fullbrakte frelse.
HB 7/6
🙂
🙂
🙂
Sareptamøte i Olden
Vi reiste nordover fra Odda bedehus lørdag, hvor vi var på formiddagsmøte sammen med en fin flokk på 7. Neste mål var den vakre bygda Olden i Nordfjord, hvor Stig har sine røtter. Her fikk vi gleden av å ha møte på Solvang bedehus, midt i bygda, med «tjukke slekta» på alle kanter: fra bedehusvinduet kunne vi se huset til et søskenbarn, et par hundre meter i andre retningen ligger slektsgården Brynestad som besteforeldrene hans drev, noen km unna ligger den andre sleksgården Påltunet og Skarsteinsetra.
Ikke rart det rører ved noen strenger å få komme til Olden, og ha møte for Sarepta, som aldri har hatt møte her før.
Vi følte oss varmt mottatt, av 18 hyggelige brødre og søstre (inkludert en firmenning, en tremenning til Stig’s far og ei enke etter en annen fjern slektning)
Torhild hadde åpning, og leste noen alvorlige ord fra 2.Pet.2 om falske profeter fra gamle testamentets tid, og «falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse» fra nytestamentlig tid og som vi som leser bibelen, og ser hva som skjer i nåtiden, lett kan relatere oss til.
Men heldigvis har troende til alle tider et løfte om utfrielse fra alt ondt (vers 7-9)
Stig talte over temaet påske/pinse/ny fødsel:
3.Mos.23.10-11, og vers 15-17. Han brukte bl.a dette bildet fra gml testamentet om påske og svingekornbåndet og pinse og de to svingebrødene, for å få frem nytestamentlige sannheter, og den nære sammenheng mellom påske og pinse. Svingekorbåndet er bilde på den oppstandne og herliggjorte Kristus. De to svingebrødene, som måtte bakes med surdeig, et bilde på synd, viser det som skjedde på pinsedagen, da Gud innførte den nye pakt, der både jøder og hedninger (syndere) kunne bli født på ny/motta den hellige Ånd.
Påske handler om det Gud gjorde for oss, mens pinse blir den personlige erfaringen når man kommer til tro.
En av sangene som ble sunget var «Å eie Guds fred», med klar og sentral tekst: «Når Jesus er min, jeg i hjertet har ro, og salig jeg er når hos ham jeg kan bo, min synd har han sonet og gjelden betalt, han gav meg seg selv og nå eier jeg alt….All ære og pris du Guds slaktede lam, som villig har båret min synd og min skam…»
Torhild og Stig Skarstein
🙂
🙂
🙂
Fiskå og Voster samarbeider om møteuke
Det er mange små flokker rundt. Av og til kan det være godt om vi besøker hverandre. Da får en selv mer forkynnelse, og en er med å sette mot i andre. Forsamlingen på Fiskå er ikke stor, og frimodigheten til å kalle inn til møte er heller ikke så stor alltid. Det var derfor et møte til stor oppmuntring når over 30 personer samlet seg til møte. Even og Ole Andreas har møteuke sammen her. 3 møter på Voster og 2 møter på Fiskå. «Også bilane taler», seier Gudleik. Bygdefolket ser at mange kommer. Kanskje våger de seg også lettere inn når det er mange som kommer. En blir ikke så synlig da.
oam
🙂
🙂
🙂
Eidet bedehus i Surnadal
For første gang var Sarepta på Eidet bedehus i Surnadal. Vi hadde planlagt et møte her tidligere, men det ble avlyst på grunn av koronarestriksjoner. Dette bedehuset ble bygget i 1978 og er et godt og tjenlig hus.
17. mai var det festmøte på dette bedehuset og da var det 30 personer samlet. Flokken på møtet i går kveld var nok betydelig mindre, men de var takknemlige for samlingen. Det ble talt over en tekst fra Kristihimmelfartsdag.
Flere av de fremmøtte hadde liten kjennskap til Sarepta sitt arbeid. Det ble informert og vist bilder fra arbeidet sør i Europa og fra møtevirksomheten i Norden.
Liv og Martin Schjølberg sørget for matservering og sang på møtet….pluss mye annet …….som vanlig.
HB 22/5
🙂
🙂
🙂
Pianokonsert på Sandnes
Risør har ikke mye kristen virksomhet. Ingen bedehus er aktive her. Men på en halvøy utenfor, Sandnes halvøya, ønskes vi hjertelig velkommen. Selv om det er mandag , og slett ingen vanlig møtedag. «Men vi får så sjelden besøk, at vi måtte gripe sjangsen!», sier de. Så henger de opp mange plakater og sender meldinger. Det kommer 8 sjeler denne kvelden, de hadde håpet på flere. Men vi får en veldig fin stund sammen.
Her på Sandnes finner jeg også en skjult skatt. Under en svart skinnbeskyttelse, pakkes ut et nesten nytt Schimmel piano. Det kunne vært skrevet mye om pianoene rundt om på de norske bedehus. Ikke mange er stemt, og sjelden virker alle tangentene. Mange ganger er de erstattet av et el-piano. Det er praktisk, men gir ikke samme gode lyd som et ekte piano. Og så skulle jeg finne et glinsende svart Schimmel-piano! Jeg setter meg til tangentene, og musikken nærmest bare ventet på å komme ut av pianoet. Så etter møtet, når de andre rydder bordene, måtte det bli litt Chopin og Beethoven.
OAM
🙂
🙂
🙂
Vårløysing i Valdres
Vinteren ligger tungt på Østlandet denne våren. Bøndene lengter etter vår og grønne marker. På Ryfoss i Valdres titter hestehoven fram, og håper det er trygt for vinterfrosten.
Jeg har besøkt Jaren, Hurdal, Biri og Valdres. På Jaren var det fullt hus. Her var det formiddagstreff og en veldig god stillhet i møte. «Du må komme igjen!». Det er godt å bli ønsket velkommen igjen. Men bedre når du merker at Ordet skaper trang for mer av Ordet.
«Dere vet ikke hvor stor velsignelse dere er», sa en på Bruflat. Nei, ikke alltid kjenner vi på det. Når flokken er liten og du føler du preker dårlig og møtet blir tungt.
Vi lengter etter åndelig vårløsning! Vinterfrosten ligger tung over landet.
OAM…
🙂
🙂
🙂
Glimt fra Røyknes bedehus
Denne gilde forsamlingen gav oss lov til å dele bildet på reisebloggen
Olav Nilsen ønsket oss i Sarepta hjertelig velkommen. Han kjenner Centro Sarepta og omegn godt etter å ha arbeidet og bodd i Alfas del Pi i flere år.
Stig og Torhild Skarstein sang gode åndelige sanger, og et par hadde de skrevet selv. Stig talte ut fra Guds ord om Den Hellige Ånd, som var der da jorden ble skapt. Han som Jesus lovte sine disiplene før han døde, og som kom mektig med kraft på Pinsedagen.
VI BLIR FØDT PÅ NY gjennom Guds ord og Den Hellige Ånds kraft, og Jesu samtale Nikodemus viser oss dette klart.
OKG 040523
🙂
🙂
🙂
Sist møte var i oktober
Det var veldig fint å komme til Eidså bedehus. «Takk for at dere ville komme til dette bedehuset for å ha møte!»………. «Dere må komme snart igjen!»……ja, vi kjenner igjen tonen fra flere slike type steder. Steder der det svært sjelden er møter.
Har vi noen å sende?….noen med nådegave og budskap? Har vi noen som vil være med å bære arbeidet i bønn og offer? Bære!
Det er så mange slike steder……..som skulle hatt regelmessig besøk og sammenhengende virksomhet.
Vi står i en åndskamp. Det er kamp om den enkelte sjel. Frafallet fra Han som er Ordet er stort i bedehusland. Det er nå avgjørende at Guds folk samles fysisk….. der Guds Ord blir rett forkynt. «De som lever» trenger samfunnet med de andre Hellige. Det er styrkemåltid på veien hjem! Slik opplevde vi det også på Eidså bedehus i går kveld.
Ikke mange fra bygda kom, men venner fra nabobygdene støttet opp og vi ble en fin flokk på 14 stk.
Kvelden ble avsluttet med deilig kveldsmat. En god prat om både løst og fast ble det. Noen var optimistiske og så frem mot en «ny vår»……andre var takknemlige for «maten» i dag…….. og kunne så vidt fornemme lysten etter mer av dette.
Det blir virkelig mørkt i ei bygd når samlinger om Guds Ord er slutt. I Eidså la nok folket merke til at det var møte på bedehuset i går kveld. Hadde de kommet inn og hørt budskapet….fått åpenbart det og tatt imot det…….. kunne de blitt frelst og berget for evigheten! Det gjelder sjelene! Be for Eidså!
HB 3/5
🙂
🙂
🙂
Ny start i gammelt bedehus
Kjelbotn bedehus ligger ikke langt fra Vestnes. Bedehuset fra 1910 så ut til å «bukke under» på grunn av lite virksomhet, lekkasje i taket og generelt stort oppussingsbehov. Men noen sjeler ble tent i brann for dette bedehuset…..og de ble ildsjeler. Nytt tak er lagt! Ellers er mye annet er pusset opp, fikset og kjøpt inn.
Nå er det igjen virksomhet på dette bedehuset!
Sarepta fikk ha møte der på tirsdag og en fin og takknemlig flokk kom til møte. Neste Sareptamøte er allerede under planlegging.
Tiden er ikke inne til færre samlinger på bedehusene. Tiden er inne, for Guds folk, til å samles både regelmessig og til sammenhengende virksomhet. Flere som eier livet i Gud kjenner nå på at nøden og kampen i kristenlivet …….presser oss troende sammen. Vi vil nemlig nå helt hjem til de evige boliger hjemme hos Herren. Og på veien dit trenger Guds folk å samles fysisk til oppbyggelse, bønn, brødsbrytelse og oppmuntring. Man fatter nytt mot ved å møte brødrene og søstrene i Herren.
HB 26/4
🙂
🙂
🙂
Kragerø
Det har vært en nydelig uke i Kragerø hos ekteparet Eftevand. Her har vi vært både heldig med sol og varme. Som jeg nevnte på siste møtet: «Om man ønsker å gå opp i vekt, så bør man gå på middagsbesøk hos ekteparet Eftevand. Det var virkelig mat for kropp og sjel. Ikke nok med det, jeg har i tillegg lært meg to båtknuter, så som den lite hardbarka jærbuen jeg er, så var det obligatorisk å lære seg to knuter. Så ble
jeg lovet oppfølging av Tom for å se om jeg husket knutene til neste gang. Hehe, må nok legge meg i hardtrening.
Siste kvelden på Kjosen bedehus talte jeg om et emne jeg har talt over før. Tror mitt første vitnesbyrd var tatt i utgangspunkt fra denne teksten. Dette er en tekst flere har lært på søndagsskole og i oppveksten, men er like aktuell for både store og små. For voksne, eldre og barn.
Det ble talt over 4.mos 21:
“Kobberslangen i ørkenen». I vers 5 leser vi en alvorlig klage fra Israelsfolket “Den usle maten”. Det har lenge kverna i meg gjennom livet, dette spørsmålet “Hvilken ussel mat er det?”. Det er den
mannaen som har redda og berga livet fra hungersnød. Som skulle holde dem i livet under vandringen i Egypt. Det var den usle maten. Det var ikke så spennende og rikt lenger som det var da det første brødunderet skjedde. De ville ha noe nytt. Har vi blitt lei av maten? Er den himmelske mat ussel for oss? Det som engang har frelst oss, berga oss fra evig død. Er den ussel for oss i dag? Måtte det være en mat vi
aldri blir lei av.
Som Curt Westman sier: “Vi må ikke sulte oss mette, men mette oss sultne.” Videre talte Guds ord til oss at slangene var et bilde på Guds dom og ikke på synden som flere kan ta feil av. For Gud har jo ikke sendt synden iblant oss. Gud står til ansvar for dommen.
Alle hadde til felles at de var bitt av slangene. Rammet av Guds dom, de var dømt til å dø. For Israel var det viktigste i deres øyne å fjerne slangene: “Fjerne Guds Dom”.
Tenk hvor fantastisk om vi hadde bare levd som vi ville, uten at det ville medføre en konsekvens. Tenk hvor fantastisk å leve i synden, leve i verden akkurat slik vi ville uten konsekvens.
Gud fjernet ikke dommen, og det vil han ikke gjøre. Det hadde nemlig ikke frelst oss. Nei han lagde et frelsesmiddel. Som illustrerte og var dommen lik. Som fullendet Guds dom! Ved et lite øyekast på det som skulle illustrere Guds fullende av loven.
Fikk han erfare Guds frelse. Det var ikke mye de skulle prestere i egen kraft, for å la seg bli reddet. Bare et lite øyekast var nok. Tenk at Gud ordnet det slik for oss som kan gjelde i dag!
“Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss – for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre” Gal 3,13
«Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Johannes 3:14-15
«Hvorfor henger handler på forbannelsens tre, jo fordi dine synder er der! Hvorfor roper han så, av sin fadder forlatt? Kun for deg for din sjel det jo er.
Se, se, se og lev! Det er liv i å se på det Golgata kors. Ja just nu er det liv og for deg.»Nr. 144 (Marius Giverholt)
På slutten kom en og takket og sa:
«Det er så lett å bli sulten på alt annet enn dette korset. For det er så mye annet i verden som smaker bedre. Evangeliet! Det er slik mat man blir sulten av å prøve å m ette seg på»
Tusen takk for en velsignet uke!
Ole Gunnar Hegle
🙂
🙂
🙂
For første gang i Kviteseid
Etter påske ble reiseruten endret på kort varsel. Det ble Telemarkstur i stedet for Troms. Flere bedehus og misjonshus ble kontaktet med spørsmål om det kunne passe med et «ekstramøte»
Misjonshuset i Kviteseid var en av de plassene som det la seg til rette med møte. Ikke bare ett, men to. Det første møtet hadde vi på torsdag og det neste skal foregå om tre timer (Søndag 18.00).
I Kviteseid fikk vi beskjed om at Sarepta gjerne måtte komme inn i det faste møteopplegget…….. ved at man blir tildelt en og annen tirsdag gjennom året. Nå har Sarepta allerede faste tirsdagsmøter både på Korsvoll og på Melleby, men nye arbeidere kalles og med det så kan jo også møtevirksomheten utvides.
I Kviteseid er det nok ganske stor kristelig virksomhet på forskjellige hus og på Kvitsund gymnas. Men forkynnelse av Guds Ord og bønn trengs også her. Enda er det mange som lever uten Gud og uten håp for evigheten.
HB 23/04
🙂
🙂
🙂
Oslo
Igjen tok Sarepta turen til Oslo, og denne gongen med Kristian Fagerli som forkynnar. Me var samla omtrent tjue personar, noko som var veldig flott. Me fekk lytte til Guds ord, og slå av ein god prat til kaffien etterpå.
Møta Sarepta arrangerer i Oslo er som regel eit høgdepunkt i månaden, og slik var det også denne gongen. Når ein bur i Oslo er det lett å verta oppslukt i alt av aktivitetar og gjeremål, og ein spring frå det eine til det andre, og slik går dagane. Likevel er det viktig å hugse å stoppe opp for å ta seg tid til det som verkeleg må få bety noko her i livet, nemleg Jesus. Kveldens møte fekk bidra til nettopp dette, og vart ei påminning om at hans gjerning igjen og igjen treng å verta openberra for oss.
Takk til Kristian Fagerli og Sarepta
I.S. 19/23
🙂
🙂
🙂
Fyresdal
Sarepta var igjen innom Fyresdal i går. På programmet stod møte på Betel kl. 19.00 og samtale med daglig leder på Fyresdal kurs- og Leirsted. Det er i denne bygda vi arrangerer Sareptasommer i Fyresdal i uke 30 også i år.
Påmeldingen til Sareptasommer i Fyresdal er over all forventning. Etter bare noen dager var det fullt på rom/leiligheter og lange ventelister på dem. Det er enda litt ledig plass til telt, campingvogn og bobil. Sjekk programmet her.
Om Herren vil og vi får dager……så samles det godt over 400 personer til møtesamværene på Sareptasommer i Fyresdal i uke 30.
På møtet på Betel…. om kvelden….. kom det ca. 1% av det som forventes på Sommerens arrangement. Det var altså ikke store flokken, men vi fikk ei fin stund i lag. Godt var det å ha tid til en god samtale rundt kaffebordet etterpå. Det at flokken som kommer til «vanlig» oppbyggelsesmøte på Betel ikke er så stor….. gir grunn til forbønn for denne bygd. Kan du be om at Herren må åpne en dør inn til enkeltmenneskers hjerter i Fyresdal?
HB 18/4
🙂
🙂
🙂
Overraskende mange kom
Det kom overraskende mange til møtet på Betania på Lauvsnes i ettermiddag. De fleste kom fra Sjøåsen, Namdalseid, Tøtdal og Bangsundsområdet. Fra Lauvsnes var det ikke så mange som møtte opp.
Håvard Fjell hadde åpningsord. Jostein Høivik ledet møtet og talte over Peters andre brev kap. 1 fra vers 3 og utover. Vi fikk høre sentral og god forkynnelse.
Jostein og kona sang duett flere sanger akompanjert til trekkspill.
Til sist var det kaffe, saft til barna og noe attåt,og det var tid til en drøs oss imellom.
Snorre K. 16/4
🙂
🙂
🙂
Hornes bedehus
I dagene 10. -13.april ble vi velsignet med oppbyggelige og åndelig gode møter på Hornnes bedehus! Vi hadde besøk av Even Ydstebø
som ga oss mer av påskens uendelige rikdommer i tale og sang. – « ditt navn er en utgytt salve» ( salomos høys. 1.2) « han tier i sin kjærlighet» (Sef. 3.17) «men han svarte ham ikke med et eneste ord»(Matt. 27. 13-14),om Guds Ords plass i våre liv, erkjenne sannheten om Gud og om oss selv ,noe som er nødvendig for frelse og målet: himmelen. For en stor Frelser vi har! Takk for besøket, Even, og velkommen igjen!
A.G.
🙂
🙂
🙂
Økt virksomhet og flere folk
På Melleby har Sarepta hatt faste møter i snart to år. Det er forunderlig å lese det første stykket som vi la ut her på hjemmesiden i oktober 21. Les her.
Ja, det er blitt en ny start…..en ny spire til nytt liv….som Lars Edvard Andresen sa i forbindelse med møtene i 2021. Flokken øker…… og i går kveld var vi rett i underkant av 20 personer på møtet.
I tillegg til Sarepta sine faste møter hver måned er det kommet flere andre som også vil holde møter på dette bedehuset. Det er veldig flott…..om da Guds Ord forkynnes sant og rett også på de andre samlingene.
Også mange andre steder rundt om i landet opplever vi dette ……….at når man først begynner å ha møter på et sted…… så kommer gjerne andre organisasjoner/enkeltpersoner og har møter der også. Dette er jo veldig bra! – for at det kan bli mer kontinuitet over møtevirksomheten.
Takk til dere som har bedt for møtene på Melleby. Gud åpnet en dør for sitt Ord her…..også inn til enkeltmenneskers hjerter.
Det er avgjørende at noen hver dag eller ukentlig ber for hvert enkelt møte som Sarepta har satt opp på sin kalender. Be ikke minst for oss som skal stille oss frem for å forkynne Guds Ord. Be om at vi må bli i Herren! – og at vi må få budskap å gå med. Be for bygda og byen vi besøker….og om at Gud Herren må åpne en dør for sitt Ord.
Stor takk til alle dere som på det jevne ofrer og gir til Sarepta sitt arbeid. Dere gjøre det mulig å skape enda flere møteplasser mellom mennesker og Guds Ord…….der det er lite eller ingen møtevirksomhet lenger.
Bilde 1: Lars Edvard Andresen trakterer pianoet på Melleby
Bilde 2: Ole Kristen Wastvedt leder mange av møtene og ordner med annonsering på radio og med plakater
HB 13/4
🙂
🙂
🙂
Det brenner på Biri
Jeg ankommer Biri på formiddagen. Det må fyres, og det er min jobb. Veden tenner, og da er det bare å vente at varmen brer seg i rommet. Ilden er avhengig av stadig ny tilførsel av ved. Den trenger å fornyes, og det skjer ikke av seg selv.
Jeg har kjørt i 1 1/2 time fra Hurdal til Biri. Det er mange bygder jeg har kjørt forbi på vegen. Sarepta har ikke arbeid i disse bygder. Og mange av dem har ikke kristen forkynnelse i det hele tatt. Og vi er ikke i Biri sentrum. Jeg har kjørt 10 minutter på en smal veg som fører opp i Øvrebygda. Her er det noen som vil samles om Guds Ord.
Hvorfor akkurat her? Ja, si det. Men her er det noen som ber. Her er det noen som vil at lysestaken fortsatt skal brenne og at de må ha olje på lampen. Derfor må ilden fornyes og det må tilførsel av ny ved.
Vær brennende i Ånden, sier Paulus.
OAM
OAM
🙂
🙂
🙂
Huss på oss her på Smøla
«Må komma snart igjen…….huss på oss her på Smøla». Dette ble sagt mange ganger etter at møtet var slutt i Steinsøysundet bedehus. Det var lenge siden sist det hadde vært møte her………
Sarepta var på Smøla for første gang nå på Søndag. Mennesker i alle aldre kom på møtet og de var takknemlige. Fint var det også se at folk som er født og oppvokst på andre kontinent fant veien til bedehuset.
Bedehuset var nesten snødd inne, men en velvillig bonde hadde klart å få brøyte opp parkeringsplassen. Ikke siden 1979 hadde de hatt like mye snø på Smøla.
Som en oppmuntring til de fremmøtte ble det opplyst at Magne Arild Torgersen skulle komme å ha møte allerede neste uke. Da skulle de også prøve å samle barna til barnemøte. Det var godt å høre.
«Huss på oss her på Smøla»…….. ja, det blir vanskelig å glemme disse stadige oppfordringer om å komme snart tilbake. Det var noen som hadde en trang etter Ordet og en nød om at dette Ord måtte nå inn i hjertene til folket her ute mot havet.
Om Herren vil så får vi leve….og da kan det hende at vi plutselig er tilbake på Smøla med møter.
HB 20/3
🙂
🙂
🙂
Godt oppmøte i Stordal
Et «reservelag» ble sendt til Stordal tirsdag kveld da Hans Bergane var forhindret i å komme. Det var veldig bra at møtet ikke ble avlyst! Det var godt fremmøte og Sarepta fikk mange oppfordringer til snart å komme tilbake.
Oddbjørn Pedersen talte over «Misjonsbefalingen» i Matt. 28.
Liv Schjølberg ledet og ordnet med kaffeservering. Martin Schjølberg sang og informerte om arbeidet.
Her var en åpen dør for Ordet……..
LS 08/03
🙂
🙂
🙂
«………så mange på møte!»
I går kveld var det møte på Tennfjord bedehus. Sarepta har vært innom der noen ganger det siste halvåret. Til avslutning på møtet i går kveld var det en av lederne som utbrøt: «Det er lenge siden det har vært så mange på møte!»
Det er fint at man opplever dette. Det går an å samle mennesker om Guds Ord!. Guds Ord som er et tidløst Ord. Et ord som vekker og frelser, men som også blir til anstøt og forargelse.
Jesus Kristus er Ordet. De som setter sin lit til Ham….frelses og berges for evigheten. De som tar anstøt av Ordet, av Jesus Kristus, ender ikke opp sammen med Ham i Himmelen….på Den nye jord.
Evig fortapt.
Det er en smerte at så mange tar anstøt av Ordet. Av Jesus Kristus. Han som har ordnet en evig frelse….Han som døde for alle!
I Tennfjord bedehus drives det enda barnearbeid. Det er avgjørende….og det er gledelig. De har noen trofaste forbedere i bygda og sammen med Sarepta sine forbedere løftes møtene frem for Herren i bønn!
HB 04/03
🙂
🙂
🙂
Fra mange folkeslag – i Kirkenes
Denne uka har Sarepta for første gang hatt møter i Kirkenes, helt øst mot grensa til Russland.
De første årene jeg reiste med Guds ord var jeg ofte i Sør-Varanger, og det var svært gledelig å få komme tilbake og møte igjen kjente og kjære fra tiår tilbake.
Kirkenes er et av stedene i Finnmark der det fortsatt er regelmessig møtevirksomhet. Flokken på Betania, Indremisjonens bedehus i byen, har blitt betydelig mindre siden forrige gang jeg var her oppe. Likevel bærer de fortsatt med seg en sterk trang etter å få høre Guds ord og til å få leve som et Kristi brev i sin hverdag. De har faste møter minst to ganger i måneden, i tillegg til regelmessige bønnemøter.
Vi fikk to veldig gode kvelder sammen på Betania. Denne gangen ble det behov for å tolke til både engelsk og spansk. Det kom mennesker både fra Tyrkia, Cuba og Colombia på møtene. Det kom også noen fra pinsemenigheten Smyrna og Kristent Fellesskap. Og også noen finnmarkinger som aldri tidligere hadde vært på Betania.
På formiddagstid fikk jeg være med innom på «Kafé Ro» som leier lokaler hos Smyrna. Kaféen drives av noen kristne ildsjeler, og har åpent hver onsdag. Her tilbyr de gratis middag til de som ikke har det så enkelt. Og så har de en liten andaktsstund midt i. Her var det godt å være – sammen med mennesker både fra Sør-Amerika, Usbekistan, Iran og flere nordmenn. Noen av disse fant også veien til det siste kveldsmøtet på Betania.
«Du kommer vel igjen?», var det en av disse som sa i gangen i etterkant av møtet. «Du må komme igjen» fortsatte han. «Jeg håper du kunne kommet i alle fall en gang i uka».
Det er et ganske stort internasjonalt miljø i Kirkenes. Det har alltid bodd mange russere og finlendere her. Nå har det også vokst frem et ganske stort latinsk miljø i Kirkenes, noe jeg selv ikke var klar over. Det bor rundt tretti mennesker bare fra Colombia i byen, flere av disse har bakgrunn fra evangeliske menigheter i hjemlandet. Det bor også en del mennesker fra både Cuba og Venezuela i Sør-Varanger. Vi ble enige om at neste gang det blir besøk i Kirkenes så må vi også ha egne møter på spansk, der mennesker kan få møte sang og forkynnelse på sitt eget morsmål.
Fra Kirkenes settes kursen nå videre til Vestre Jakobselv og Varangerbotn, og møter på henholdsvis ungdomssenteret og menighetshuset.
Jan-Tore Olsen
🙂
🙂
🙂
To møtekvelder på Eide
Første møte – 18. februar
Liv Schjølberg ønsker velkommen på sin ekte og varme måte, og hun leder møtet.
Martin, hennes mann, leser «Å være kristen i Afrika» av Jan Tore Olsen.
Ole Gunnar Hegle tar oss denne kvelden inn i «Høysangen». Denne merkelige boka.
Sangenes sang. Vekselsangen, samtalen, dialogen mellom brud og brudgom – menigheten og Gud.
Hva kan vi få ut av dette?
Det er tydelig at budskapet peker fram mot Jesus. Hegle leste flere vers.
Se særlig 5,1-6 og 4,10.
Brudgommen har gjort alt klart. Mangler bare bruden. Han banker på, men får ikke svar.
Unnskylder seg. Hegle så for seg ei dør med ei luke i, og ei hand gjennom luken..
Jesus banker på hjertets dør, men bruden har et annet fokus: Meg, meg, meg. Er jeg fin nok?
Hvordan ser jeg ut? En type likegyldighet.
Men brudgommen har et annet fokus: Noe som er bedre en alt (4,10): Få være sammen med bruden! Jeg er kommet for å GI. Gi DEG. Han roper: Kom!
I denne forbindelse vender vi oss til Åp 3,15-20. Et alvorsord. Skrevet til en bekjennende menighet. «Jeg vet» – «Du vet ikke».. Han står for døren og banker. Har vi merket denne bankingen?
Menigheten i Laodikea var godt kjent. Men Jesus utenfor? Innsiden oppleves med begeistring.
Alt i orden. Rik virksomhet.. Men menigheten glemmer at det er JESUS som gjør rik!
Ikke vår fromhet, våre prestasjoner.. Hvordan åpne? «Om noen HØRER MIN RØST!»
Ikke jeg kan åpne, men å lytte til HANS røst – Ordet! Vi er avhengig av JESUS!
Høysangen 5,6: «Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.»
Det er ikke stoff i meg til å være kristen. Det handler om HAN alene. Frelsen finnes kun i Jesus. Avhengig av han alene.
”På nåden i Guds hjerte som Jesus frem har bragt» siteres. «Jeg nå alene bygger..»
Det er dette det handler om.
Måtte vi få oppleve en fornyelse i Norge. Måtte Jesus i Ordet åpne hjertets dør.
Måtte brudgommen slippe inn og få være sammen med bruden.
————————————–
Det ble gode samtaler etter møtet. Liv serverte kaffe og den alltid like velsmakende «Sareptakaka»! Ole Gunnar hadde også denne kvelden – etter kaffestund – et gripende vitnesbyrd.
Andre møte – 19. februar
Også denne kvelden leder Liv og ønsker varmt velkommen.
Martin deler med oss et stykke av Siv-Merethe Myhr: «Forbønnsmagi».
Ole Gunnar leser en velkjent bibeltekst: Luk 15, 1ff. (Men kjenner vi den?)
To saker er avgjørende om en skal bli frelst: (Luther)
- Tro på den Herre Jesus
- Noe en må tro før dette
Hvorfor kan ikke mennesker ta til seg evangeliet?
Grunn: Har ikke sett sannheten om seg selv – at en er en synder.
Christian Scriver skriver i boken «Sjeleskatt” om hva som skjer med et menneske som får se sannheten om seg selv: Ydmykhet, ydmykhet, ydmykhet. Den ydmyke vet ikke om at han/hun er ydmyk, for visste vedkommende det, ville det føre til hovmod.
Vi leser i teksten om en som leter for å finne den ene.. Jesus leter etter meg. Trenger jeg hans frelse og redning? Har ordet fått avsløre? Er jeg den bortkomne sauen eller er jeg blant de 99 som ikke trenger omvendelse? Er det en krenkelse å bli kalt en synder?
Om man ikke mister troen på seg selv, har man heller ikke behov for å tro på Jesus.
Ikke nådebehov. –Jo, men jeg vil tro på Jesus og..(i tillegg)
Hør: «Eg ville gjerne eiga ei tru så strek og stor, ei tru som kunne synast i gjerning og i ord.
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk, då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.»
For meg kjennes det slik: Jeg kan ikke tro, men jeg må få klynge meg til Jesus!
Jeg har ikke noe å bidra med. (Jfr. Nikodemus)
Det er ikke sauen som finner hyrden, men hyrden som finner sauen!
I Det gamle testamente leser vi om en sau, en bukk. Aron sine hender på bukken. Synd etter synd ramses opp. En feilfri bukk sendes ut i ørkenen..
Bukken er et bilde på Jesus. Våre synder opp på korset. Jesus forlatt av Gud. Han måtte bære bort synden fra Guds åsyn. Mine synder!
Den dagen et menneske har fått sett dette, får en se noe stort og avgjørende:
«Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg». Han bærer!
Vi går ikke i egen kraft. Alt avhender av HAN. Det trengs ikke noe mer..
Jesus er den gode hyrden.
Salme 23 siteres. Herren kjenner sine. Vi finner ikke Han. Han finner oss og vil bære oss fram. Den ene. «.. og gleder seg.»
«Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei, han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg.»
Ole Gunnar har sunget en sang til avslutning hver kveld: «Om jeg eide alt, men ikke Jesus..»
Melodien har han selv skrevet. Et sterkt vitnesbyrd.
Vi takker Herren for denne uka. Vi er blitt velsignet!
God kaffestund med gode samtaler og denne kvelden. Og stadig god Sareptakake!
Takk til Ole Gunnar. Takk til Liv og Martin.
Gunnar Holth 20/2
🙂
🙂
🙂
To møtekvelder på Vevang, like ved Atlanterhavsvegen..
Tirsdag 14. februar – første møte.
Etter varm velkomst av Brit Sandøy tok Liv Skjølberg over ledelsen. Hennes mann, Martin, leste «Hvor fagre deres føtter er» av Jan Tore Olsen.
Kveldens taler og sanger var Ole Gunnar Hegle.
Han åpnet Hosea-boken for oss. Ei bok det er krevende å gå inn i.. Ei merkelig bok..
En profet som fikk et uventet kall. Han er kalt «kjærlighetens profet».
Hva er den vanlige oppfatning av ordet «kjærlighet» i dag? Et utslitt ord? Uten innhold og mening? GUD er selve kjærligheten! I denne boka forkynnes det om krenket kjærlighet. Og vi lukkes inn i Guds hjerte.
Profetens ekteskap skal være et bilde på Herrens forhold til det troløse Israel.
Ole Gunnar ga oss noen viktige historiske linjer og stanset ved noen viktige vers i første del av boka. Vi fikk innblikk i hvor viktig navnene på barna var og hva profetens kall egentlig gikk ut på – under henvisning til 2,6-7.
Hva med oss? Hvor trekkes vi hen? Hvor søker vi vår tilflukt? Dras vi mot verden og alle dens goder, eller er HERREN vårt alt. HANS nåde. HANS frelsende kjærlighet?
Dra meg, o Jesus, inn i din favn, inn til ditt hjerte i glede og savn.
Du som på korset alt har fullbrakt, lær meg din kjærlighets frelsende makt.
————————————–
Onsdag 15. februar – andre møte.
Enda en varm velkomst. Denne kvelden er det Guri Orø som mestrer denne viktige starten av møtet. Ledelsen videre ligger trygt hos Liv, og Martin leser «Nybrottsarbeid» av Ole Andreas Meling.
Talen denne kvelden er en fortsettelse fra kvelden før. Ola Gunnar tar oss igjen med inn i Hosea-boken. Merkelige spenninger. For oss kan det se ut som om Gud kommer i konflikt med seg selv. Straff ↔ kjærlighet.. Vi kjenner spenningen mellom rettssal og bryllupssal.
Vi leser 2, 13-14 og møter ordene «ørken» og «vennlig». Og i 2,19: Trolovet for evig tid!
Til et folk som har krenket igjen og igjen..? (11,1-4). Kjærlighetens rep!
Herren drar de til seg på tross av at de krenker og krenker. Han klarer ikke å gi de opp!
Det legges opp til et oppgjør med syndere som skal straffe og redde samtidig.
Ser vi korset? Der skjedde dette oppgjøret!
Alt vårt ble hans (gjort til synd), og alt hans ble vårt (vi rettferdige for Gud).
Gud tar et endelig oppgjør, men dommen skal ikke ramme meg, synderen. Den rammet Jesus!
Vi skal få søke tilflukt i Jesu frelsesgjerning.
«Jeg vil trolove meg med deg for evig tid» (2,19). Har vi glemt det?
Liv ga anledning til frie vitnesbyrd. Flere nyttet anledningen. Ole Gunnar ble bedt om å si litt om sin livsandring og sine spesielle opplevelser med sykdom og Herrens inngrep. Ikke minst utgangen av det hele:
Knyttet nærmere Herren og han store frelsesunder i Jesus. Underet over alle under.
Måtte vi stadig føres slik at vi blir avhengig av Jesus!
Gunnar Holth 20/2
🙂
🙂
🙂
Bibelhelg i Tromsø.
Denne gangen har vi hatt besøk av Kristian Fagerli. Det har vært preket over tekstene fra 1. Mosebok, de tre første kapitlene.
Første kvelden fikk vi høre fra boken om alle tings opprinnelse, I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, Første Mosebok 1,1.
Det er kanskje lett for oss når vi leser det første verset i Bibelen at vi tenker på det bare som en historisk opplysning, men dette verset er livsviktig for oss, og at vi legger det på vårt hjerte som grunnlag.
Guds fiende, han som kalles slangen og djevelen, han er også løgnens far. Han gjør alt han kan for at vi ikke skal tro dette.
Han har i dag vunnet en stor seier når han har fått menneskene til å tro at verden ikke er blitt skapt av Gud, og han står på både dag og natt for å få flest mulig til og tro på denne løgnen.
Slik lurte han også Adam og Eva i paradiset. Verdens første løgn begynner med slangens spørsmål om har Gud virkelig har sagt dette. Han fortsetter sin løgn med å si «Dere kommer slett ikke til å dø, men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» 1. Mos, 3, 4-5. En blanding av sannhet og løgn!
Slangen fikk Adam og Eva til å tro på løgnen, og verdens første synd var dermed et faktum. De to første mennesker var falt i synd.
Han som enda jobber med å myrde, stjele og ødelegge, har nå gått løs også på små barn i barnehagene og på skolene. Her er han også og sprer sin sataniske løgn om at gutter ikke lenger er gutter og jenter ikke lenger er jenter. Det legges altså til rette for å starte kjønnsforvirring allerede når barna er bitte små. I barnehagen lærer barna nå aktivt om samkjønnede forhold. Slik blir også barna forført til å tro på slangens løgner allerede tidlig i livet.
Løgnens far fikk også god hjelp av Darwin til å få menneskene til å tro at det ikke finnes en Gud og en skaper.
Det er derfor viktig at vi tar vare på Bibelens første vers og lærer det videre til alle vi omgåes med, også våre barn.
I 1. Mosebok 3, 8-9 kan vi lese om verdens første redningsoperasjon. Gud er på leting etter Adam og Eva. Vi har heldigvis en Gud og en skaper som er på jakt etter sin falne skapning samme dag som fallet skjedde. Gud kunne ikke la Adam og Eva gå natten i møte uten å gi dem håp. Herrens ord lyder slik i 1. Mos kap. 3,15: Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. Dette er verdens første evangelium!
I fortsettelsen av møtene i Tromsø, fikk vi i Kattfjord bedehus høre rikelig fra Kol 2, 14 om hva Jesus har gjort for oss som bærer på lange skyldbrev. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk imot oss. Det tok han bort da han naglet det til korset.
Vi er evig takknemlig for at vi igjen har fått være sammen og høre Guds Hellige og livgivende ord.
Tor Larsen
🙂
🙂
🙂
Husmøte på Hallesby
Et lite stykke fra svenskegrensen i Aremark kommune ligger Hallesby. Ja, kjente mennesker fra norsk kristenliv vokste opp og bodde her. Det har vært et sterkt kristenliv i disse indre bygder i Østfold. Ikke minst så stod Haugianerne sterkt her.
Etter mange kilometer på grusveierveier med teleløsning…. kom jeg frem til store gårdsbruk. Et flott syn for en «bonde». Vertsfolket var nå ikke så helt sikre på om det kom til å komme så mange på husmøtet denne kvelden. Da møtet startet var det rundt 20 personer til stede….og det var et godt fremmøte.
Budskapet i talen denne kvelden var om de to veiene som vi mennesker går på. Jesus Kristus er den ene veien….. Han er Livets vei…..som ender i Himmelen…..på Den nye jord. . Om man ikke går på den Veien……….ja, så går man på fortapelsens vei. På en av de to veiene går vi mennesker – og det gjelder evigheten for oss……hvor den skal tilbringes.
Når tid vi tar vårt siste pust her på jord og evighetens endestasjon blir virkelighet for oss…….vet ingen av oss. Vi vet faktisk ikke om vi har resten av denne dagen her på jorden. Joda, legemet vårt ligger kanskje igjen. Men du som er på Jesusveien hør hva Jesus sier: «Den som tror på meg skal leve om han enn dør!».
Etter sang og tale var ordet gitt fritt og flere deltok med bønn og vitnesbyrd. Kvelden ble avsluttet med kveldsmat. Flere kom og takket for besøket og ønsket Sarepta velkommen tilbake.
HB 16/7
🙂
🙂
🙂
Godt og oppbyggelig møte på Halsnøy
Ruben Fjell fra «naboøya» kom og forkynte Guds Ord til oss denne kvelden. Han talte ut fra Luk. 8: 4-15. Om Såmannen. Det var godt å lytte til Guds Ordet som ble utlagt denne kvelden. Flokken var ikke stor, men vi som kom hadde et godt åndelig felleskap.
CB 9/2
🙂
🙂
🙂
Litt uvant – men viktig og godt
Sarepta besøkte på nytt Skotheim bedehus. Denne gangen med bibeltimer. Ikke bibeltimer på 22 minutter, men på 45 minutter. To hver kveld med enkel kaffeservering mellom timene.
På møtene var det noen som var «nye» på veien til Himmelen. Dette er jo veldig gledelig.
Det var nok litt uvant å ha slike type samlinger om Guds Ord på Skotheim bedehus. Lite sang og musikk, kort kaffepause og massiv bibelundervisning. Men tilbakemeldingene fra mange var at dette var svært godt, viktig og nødvendig.
En flokk på ca. 25 kom på samlingene og Sarepta ble ønsket velkommen tilbake. Fint var det også å merke at Sarepta og virksomheten blir bedt for i dette bedehuset. Det var jo her vi kom i 2015….til en liten flokk……. som flere ganger i løpet av dette første møte vi var der…..snakket om at kanskje bedehuset burde selges.
Til slutt i går kveld….ble det opplyst om det faste bønnemøtet på tirsdager. Det går gjennom hele året…også i juli!
Så var det opplyst om at det var nytt møte der neste onsdag!
HB 8/2
🙂
🙂
🙂
Nytt bekjentskap for oss
Vi møttes på Ålvundeid bedehus der Jostein og Gunn Astri Høivik kom fra Trøndelag og vi fra Romsdal. Spennende å møte «nye» forkynnere som vil reise for Sarepta. Vi kom i god tid, og inne på bedehuset var det full aktivitet med barnemøte! For en glede! Fullsatt sal på kveldsmøtet der Jostein sang og talte Guds ord.
Neste kveld var vi i Eidsvåg, der har de startet opp med barnelag! Flott! Jostein sang :Jag har hørt om en stad ovan molnen, før han talte over Joh.15.1-7. Åndens frukt.
Lørdag kveld på Skotten var det åpent og godt å tale. Ordet ble gitt fritt og flere vitnet. Der er det bønnemøte hver uke.
Siste møte var i Sylteosen bedehus. Gunnar Holth åpnet og ledet på sin lune og gode måte. Jostein sang: Jeg vil heller ha Jesus, og talen var fra Rom.10.11-17.
Så gikk turen tilbake til Fannrem for våre nye Sareptavenner!
Liv og Martin 30/1
🙂
🙂
🙂
Seks samlinger sør i Troms
De siste dagene har Sarepta hatt samlinger sør i Troms.
I Lavangen besøkte vi Røkenes bedehus og Lavangsheimen. Flokken er ikke stor…… så det settes ekstra stor pris på at brødre og søstre fra Sjøvegan tok turen over fjellet. Hver kveld avsluttet vi samlingen med nydelig kveldsmat.
Det er svært positivt at de fremdeles har barnelag på Røkenes. Klubboller og kålrot serveres. Barna lager ting….. og sist men ikke minst…..Guds Ord såes.
En takknemlig flokk møtte frem i Straumen kapell i Sørreisa. Mange av de fremmøtte er engasjert i forskjellig type arbeid, men felles for alle er at de så gjerne vil høre forkynnelse. De setter pris på tilreisende talere fra misjonsorganisasjoner. I etterkant av samlingen ble det snakket om løst og fast. Noen svært engasjert og visjonære …….andre med øye for den ene……..i nød. Dette utfyller hverandre på en god måte.
På Espenes er det alltid godt å komme på bedehuset. Den bitte lille flokk som møter frem…… virker ikke mismodige. De er så glade og takknemlige for frelse, helse og muligheten til å samles. En tåre kan nok komme i øyekroken når de nevner deres kjære sambygdinger. De vil dem så vel. Vil så gjerne at de skal få tak i den største skatt et menneske kan få; Jesus Kristus/Evig liv.
I Brøstad kirke er det formiddagstreff en gang i måneden. Siden jeg var på forbifarten kom spørsmålet om jeg ikke kunne være med å holde en andakt. Samlingen inneholder sang og høytlesning av en fortelling/dikt……før det blir servert deilig mat. Etter en god matøkt er det andakt og sang. Etter dette sier man takk for i dag…..og folket får dermed med seg budskapet på veien hjem.
Fredag starter det bibelhelg i Tromsø …..i Norkirken sine lokaler (Vestregate 24) . Det blir to bibeltimer både fredag og lørdag. Det er ei gruppe i Tromsø som støtter opp om Sarepta sitt arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De prøver hver måned å få arrangert en bibelhelg i Tromsø. Velkommen nå i helga om du er i nærheten!
HB 19/1
🙂
🙂
🙂
Betania Aukra, 11. januar
Vi kom til et fint og nyoppussa bedehus i Aukra kommune, på øya Gossen, og vi ble godt tatt imot av møteleder Nils-Arve med frue.
Her var de velsignet med to pianister, som spilte liflig til allsangen, den første «Hans navn skal kalles Jesus» slo an tonen for møtet; «det er et frelsernavn»
Åpningsordet fra møteleder var oppmuntrende, han leste fra Joh.6.1-13, om brødunderet, og vi ble minna om å komme til Jesus med det lille vi har. Han velsigner det og gjør det slik at vi kan dele det videre til andre, akkurat som disiplene ble bedt om å dele ut brød og fisk.
«Tett ved sia mi går Jesus» ble sunget etterpå.
Martin delte igjen fra Sarepta-nytt.
Stig og Torhild sang «Eg veit i himmelrik ei borg, ho skin som soli klåre» før Stig delte ordet om «Lys og mørke»
Han leste fra 1.Mosebok om at alt var øde og tomt i begynnelsen, og mørke over de store dyp, og at Guds Ånd svevde over vannene.
Dette overførte han til mørket som er i alle mennesker, et mørke i vårt «dyp». Men akkurat som Gud sa «det bli lys» ved skapelsen, så kan han skape lys i vårt mørke, når vi hører og tar imot lyset fra evangeliet. Men vi må se at vi har behov for en frelser og komme frem i lyset. Han avslørte for forsamlingen at han hadde vært på to «røvertokter» i sin barndom/ungdom, da han ikke kjente Jesus. Han var med noen kamerater og stjal godteri og brus, men heldigvis ble han «tatt på fersken» Det var skremmende den gangen, men i ettertid var han så glad for at han ble avslørt, og at han dermed fikk avslutta den «karrieren».
Det beste for alle er å bli avslørt av evangeliets lys, og stadig leve der i lyset og motta tilgivelse.
Vi fikk og høre om han som var født blind, som kom til Jesus i sitt «mørke» og fikk tilklint øynene sine med støv og spytt, før han fikk beskjed om å gå og vaske seg i dammen Siloa, som betyr «utsendt»
Og han ble seende. Vi må også gå til Jesus som ble utsendt til oss fra himmelen, for å bli vasket rene og få opplyst våre hjerters øyne.
Etter talen sang vi sammen, den nydelige sangen «Der det nye livet lever»
Og siste allsang ble sunget til minne om ei kjær søster i menigheten, som nettopp hadde flyttet hjem til Jesus, en sang som hun hadde ønsket å synge på det siste møtet hun var på, preget av sykdommen: «Han tek ikkje glansen av livet, den frelsar som kallar på deg….Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand, når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.» For et håp!
En gripende avslutning på et velsigna møte.
Og helt til slutt fikk vi og anledning til å samtale og bli bedre kjent med trossøsken, over et dekket bord.
Møtene i Romsdalen fortsetter og alle er velkommen til:
Sandnes bedehus, Åfarnes torsdag kl. 19.30
Vestheim på Vestnes fredag kl.19
Eide bedehus lørdag kl.18
Elnesvågen bedehus søndag kl.19
TS 12/1