På kryss og tvers i Agder
Even Ydstebø er i Agder, og avslutter med møte på Å bedehus i Lyngdal i kveld. Søndag var det først møte på Vågsbygd bedehus om formiddagen og deretter på Homstean like nord for Kristiansand, både søndag og mandag.
Tirsdag var han med på Moisund bedehus i Evje og Hornnes kommune.
Både på Homstean og Moisund kom folk for å høre Guds ord og høre Even synge gode åndelige sanger. På Moisund var det en god ungdomsflokk i tillegg til de trofaste på tirsdagsmøtene der. Even talte om ta til seg den åndelige føde som gir evig liv, og ikke bare den føde som forgår:
«Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.» Johannes 6:27 NB
Det ble til ettertanke/oppbyggelse om det stadige påfyll av Guds ord for å leve i Kristus. Å skape møteplasser mellom mennesker og Guds ord er Sareptas kall.
OKG 09.11.23
🙂
🙂
🙂
Predikant i «hardt vær»
Han kom i ei snøføyke og det synes som to hvite striper på bildet utenfor bedehuset. Tor André Haddeland fant likevel veien frem til Hornnes bedehus denne kvelden.
Etter en liten stund ute i ruskeværet kommer han seg inn i varmen…….. der han oppmuntret….ser at flere ungdommer er kommet til møtet.
Torstein Landås hadde åpningsord om å holde seg til Guds ord og ikke la seg lure av vranglærere.
John V. Gautestad sang gode åndelige sanger om Livets vann-Jesus-
Tor Andre Haddeland talte over salme 73. Om lovsanglederen i Tabernaklet- Asaf- som ble harm og mismodig da han så at det gikk de ugudelige vel. Men da han gikk inn i Guds helligdommer fikk han se hvordan det går til slutt.
De ugudelige går fortapt, mens de som holder seg nær til Gud blir for alltid hos Gud. De har evig liv.
« Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger «
OKG 29.10.23
🙂
🙂
🙂
Oppmuntrende ungdomsmøte
Jeg var oppsatt på møter i Lyngdal. Så får jeg spørsmål om å komme til ungdomsmøte i Misjonshuset Kristiansand. De manglet en taler. Jeg skulle ha møte kl 1700 i Lyngdal, og ungdommene starter 1930. Det går akkurat. Jeg ankommer 2 minutter før møte startet.
Minst 60 ungdommer samles denne kvelden. De fleste studenter. Så begynner møte med «O Jesus åpne du mitt øye», akkompagnert med vakkert spill på piano og fiolin. Jeg får ordet, og får tale til en lydhør forsamling. «Er du blitt en venn med Guds bud?». Vi fikk snakke om hva loven og evangeliet er, og hvordan evangeliet setter meg fri til å elske Guds bud.
Etterpå gir jeg dem 3 spørsmål til samtale. Stille prat høres i benkene. De samtaler om det de har hørt.
Etterpå fortsetter samtalen. Jeg får snakke med ungdom som er åpen for bibelsk veiledning. Ikke før klokka 2300 vender jeg nesen tilbake til Lyngdal for litt nattesøvn. Neste møte er i Lyngdal kl 1100.
Ole Andreas
O glede stor – i Tennfjord bedehus
Fredag kveld hadde Sarepta møte i Tennfjord bedehus. Møtetidspunktet 19.00 var ikke folket vant med….. så det kom folk mellom 18.50 og 19.20. Vi hadde lagt inn en ganske lang informasjonsbolk i starten slik at talen ikke startet før ca. 19.30. Men etter at møtet var slutt…….var det flere som sa at de ønsket å ha møtene 19.00 i vinterhalvåret.
Det er en liten, trofast og takknemlig flokk møter frem til oppbyggelsesmøter i Tennfjord. Da møtet var avsluttet begynte det å komme spørsmål om kommende Søndags tekst. Om gjerninger og tro…..om frelse og fortapelse…….om etterfølgelse og avmakt.
Så fint at Ordet lever i en del mennesker…. på en slik måte at det blir samtaleemnet i etterkant av at møtet er slutt!
I Tennfjord er det flere trofaste ildsjeler som i tiår på tiår har samlet barna både til Søndagsskole og Onsdagsklubb. De har stått trofast i kallet i bølgedalene og på «toppene».
O glede stor! – med takk til Gud. Ja, jeg blir så glad for å møte slike trofaste mennesker.
Så kommer glede nummer to …..som er et resultat av glede nummer en. Sist onsdag var det 46 barn på Onsdagsklubben og det kommer også mange barn og foreldre til Søndagsskolen.
Vi skjønner at her blir det kamp. Sjelefienden er livredd for at det skal såes Guds Ord i barnehjerter. Be derfor for ledere, samlingene, barna og foreldrene som sender barna til disse samlingene
HB 28/10
🙂
🙂
🙂
Oppmuntring på Vevang
Sarepta hadde møte i bedehuset på Vevang torsdag kveld. Vevang ligger omtrent der Atlanterhavsveien starter om du kommer fra sør.
Bedehuset er godt vedlikeholdt og flokken som møter frem er takknemlige for at vi kommer med forkynnelse av Guds Ord og sang.
Denne kvelden fikk vi lytte et budskap om at «Alt er ferdig! Kom til bryllupet!». Det var hovedbudskapet.
Likevel kan mange som har dogmatikken på plass og rent teoretisk regner med nåden og det fullbrakte……. velge «åker, handel og hustru» og la det være skatten i livet.
I tidligere tider snakket emissærene om det å «synde på nåden». Nådebudskapet ble for mange en teoretisk hvilepute til å fremdeles la et JA til «verden» få leve og være styrende i ens liv. Ja det ble veien for en. De valgte SIN vei.
Kvelden ble avsluttet med en kaffeservering og drøs. «Sareptakaka» som Liv har med på alle møter som de er på………og det er ikke få i løpet av et år……..er etter hvert viden kjent i Møre og Romsdal. Flere kommenterte også denne kvelden at smaken på den var fortreffelig.
Helt til slutt på kvelden……. fikk vi greie på at det var noen som hadde startet med samlinger for barn på bedehuset. DET VAR VIRKELIG TIL STOR OPPMUNTRING! Om du har plass på bønnelista…..be for de som samler barna på bedehuset og for barna som vokser opp på Vevang.
HB 27/10
🙂
🙂
🙂
Første gang i Skjoldastraumen
Tysvær kommune har to bedehus det fortsatt er regelmessige møter. Denne uka har jeg fått ha tre møter i ett av dem, Skjoldastraumen. Det er hjemplassen til forkynneren Nils Kåre Strøm og misjonær Geirtrud Straum. For meg er det litt ekstra kjekt å komme hit. Det er haugesundsdialekt det går i, og det var her jeg startet min forkynnertjeneste. Det var fra 8 til 15 personer som kom disse dagene. Det var godt å merke hungeren etter evangeliet, og vi fikk gode samtaler.
Men også over denne plassen hviler den tunge, kveldende åndsmakten som holder så mange mennesker fanget i vårt land. Og de brydde seg ikke…
🙂
🙂
🙂
Øie bedehus
Onsdag 11 september fikk vi ha møte på Øie bedehus litt utenfor Kvinesdal. Ute var det skikkelig høstvær med vind og regn, men inne var det lunt og trivelig. Så mange som 15 stykker trosset uværet, og kom for å høre Guds ord denne kvelden.
Møteleder leste fra Amos 9,15 «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.» og vi ble minnet om Israels folk, som lider så mye urett, spesielt i disse tider. Vi må be for Israel, og alle som lider, på begge sider.
Vi sang to gode fellessanger fra evangeliesenter-boka: «Det finns et navn, jeg elsker over alle» og «I den stille klare morgen»
Etterpå overtok vi møte med sang, vitnesbyrd og tale. Det ble lest fra Jeremia 31 om Gud som er en Far for sitt folk Israel, og som han vokter. Han vil gi sin lov i deres sinn og skrive dem i deres hjerter en dag.
Talen var fra 1.Mos. 24, som handler om da Abraham ville finne en brud til sin sønn Isak. Dette er et sterkt bilde på at Gud ønsker å vinne en brud til sin sønn Jesus. Abrahams tjener lette og fant Rebekka, og gav henne gaver og fortalte henne om Isak. Og hun ble spurt om hun ville bli med tjeneren til det fremmede landet for å bli Isak’s brud. Da hun svarte ja, ble hun ført den lange veien fram til sin brudgom, på kameler.
På samme måte er den hellige Ånd sendt ut for å kalle på alle mennesker, og skaffe en brud til Jesus. Alle som svarer ja, blir båret helt hjem til vår himmelske brudgom, på «løfteskamelene», løftene som Gud har gitt oss i sitt ord.
«I går idag, til evig tid den samme Jesus er» ble sunget til avslutning. Etterpå fikk vi servert nydelig kveldsmat, og fikk samtidig anledning til gode samtaler med takknemlige brødre og søstre.
Tror alle gikk beriket hjem denne kvelden.
Stig og Torhild
🙂
🙂
🙂
«Innvielse» på Longva bedehus
Denne sommeren og høsten har det virkelig skjedde en fornyelse i Longva bedehus. Taket over inngangsparti er skiftet. Gangen hvor man kommer inn er pusset opp og sanitærforholdene er blitt helt topp! Det er oppmuntrende å komme til bedehus som pusses opp. Mye er gjort på dette huset de siste årene.
Da vi kom til Longva bedehus torsdag 28. september ……var de kvelden før…… akkurat ferdig med å rydde og vaske etter byggearbeidene.
Når enkelte så hvor fint det hadde blitt etter oppussingen……. begynte gavene å komme inn til bedehuset. Bare på denne torsdagen kom det inn to ganger 20.000 kroner!
Flere av de fremmøtte på møtet denne kvelden gav uttrykk for at de gjerne ville høre mer forkynnelse! – og at Sarepta var hjertelig velkommen tilbake. Ja, tenk om det her på Skuløya kunne bli en virkelig trang etter Guds Ord og at man også fikk oppleve en åndelig fornyelse.
HB
🙂
🙂
🙂
Ingen kan rive dem ut av min hånd!
Torsdags kveld den 28. september var Ove Heradstveit på besøk i Nese bedehus, i regi av Misjon Sarepta, og talte Guds ord der. Nese bedehus ligger på Sotra, omtrent 15 minutters kjøretur fra Straume. På bedehuset er det en god del program, jevnt med møter gjennom hele høsten, og en trofast flokk møter opp.
Denne kvelden var det i alt 13 personer til stede på møtet. Selv om det ikke var planlagt mellom møteleder og kveldens taler, så hadde begge to tatt utgangspunkt i Johannes 10 denne kvelden. Kanskje vi må kalle dette for en liten «gudfeldighet» – én av de mange små, daglige bekreftelser på at vi har en Gud som slett ikke er langt borte.
Talens tittel var «Ingen kan rive dem ut av min hånd», hvor det ble talt over det følgende utdraget: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd», Joh 10:27-29.
Guds ord ble møtt med takknemlighet denne kvelden, og da er det også takknemlig å få lov til å forkynne. Det ble ellers informert om Misjonen Sarepta sitt arbeid. Det var en fin kveld på bedehuset med sang, bønn, og kristent fellesskap.
– Ove Heradstveit
🙂
🙂
🙂
Bibelhelg i Røyrvik
Etter husmøte i Sørli gikk veien videre til bibelhelg i Røyrvik. Her har vi hatt fire bibeltimer nå. Det er den trofaste flokk som er møtt frem ….minus noen koronasyke som fikk noen av bibeltimene direkte over telefon.
Det er avgjørende med noe sammenhengende bibelundervisning. Det er veldig fint med ett fast møte i uka….samtidig så vil nok alle som har vært på sammenhengende møtevirksomhet fortelle om at Ordet på en spesiell måte begynte å arbeide med dem.
I Røyrvik var de takknemlige for at vi «hadde tid» en hel helg med bibelundervisning.
I Røyrvik har det vært vekslende alderssammensetning de siste årene. Noen unge familier kom til møtene noen år, men de er nå flyttet. Nå er de fleste som kommer til møtene 50+.
NB! Det bor folk også i Røyrvik!
Evighetsvandrere!
Jeg har både sett og hørt barn som vokser opp her. De leker, sparker fotball og puster inn en klar fjelluft. Måtte de også få mulighet til å få drikke av «Det Levende Vann» og høre seg frelst…..før det er for sent……..
HB 24/9
🙂
🙂
🙂
Jeg ble glad
Da jeg i dag kom til Floren bedehus (Misjonsstasjonen), ble jeg virkelig glad. Der kunne de fortelle at det nå var startet opp et barnelag. Flanellograf, maleutstyr, plakater og mye mer vitnet om dette.
Møtevirksomhet er det jo ikke så mye av her på bedehuset, men det var en takknemlig …….og litt optimistisk …..flokk vi møtte i kveld. Ny varmepumpe var også kommet på plass i sommer og det gav en behagelig varme i lokalet.
Det kom folk både fra Trondheim og Forradal som støttet opp om møtet.
Til dere som ber: Takk for de som er ledere for barnelaget…..be for dem ……og for barna som samles. Be om at det åpnes ei dør inn til både barnehjerter og de voksne her i bygda.
HB
🙂
🙂
🙂
Eplehøst på Helgøy
Helgøy er ei ganske liten øy i Ryfylke. Her driver de med hurtigbåtskyss og fruktdyrking. 44 000 frukttrær produserer mange tonn frukt. jeg fikk lov til å være med å høste store flotte gravenstein. De måtte behandles som egg. En liten skade, og de kunne ikke sendes til butikken. Det minner meg om hvor dyrebar en sjel er. Vi må høste med stor forsiktighet, så ikke sjelen skades. Men enda verre enn å skade frukten, er å la den bli hengende på treet å råtne. Vi må ikke være så redd for å gjøre feil, at vi ikke søker å vinne mennesker!
Så fikk vi en fin prat med Berit Helgøy Kloster mens vi plukket eplene forsiktig av treet. Hun er levende opptatt av å nå de latin-amerikanske med evangeliet. «Spania er et av de minst evangeliserte landene i verden», sier Berit. Dere må prøve å nå de latin-amerikanske i landet! Bibelskole er nok vanskelig, de trenger inntektene fra jobb. Men arranger helgebibelskole! Gode råd og litt herlig nedfallsfrukt tar jeg med meg.
Jeg har møter på Fister. Det er nærmeste bedehus for de som bor på Helgøy.
🙂
🙂
🙂
Fin start på møteuka i Oslo
«Ein fin gjeng var samla om Guds ord idag, fyrste dagen i ei møteveke med Jan Tore Olsen. Det dukka opp fleire kjende, men og nokon nye fjes. Gjennom song, opning og tale vart ein mellom anna minna på det ein har i Jesus som hans born, og at det er godt for oss å kvile i det.
Etter møtet vart det servert cola og snacks, og mange sat igjen og slo av ein prat. Veldig fint å samlast slik som eit lite fellesskap i eit ellers så stort Oslo. Ser fram til fortsetjinga på møteveka, som varer til og med torsdag!» Det er enkelt å ta kollektivt til Korsvoll Menighetshus (Tåsenveien 121).
Irene Straumstein
🙂
🙂
🙂
Valgdagen
Det er ikke ofte at Sarepta har hatt møte på selveste valgdagen. Men på Lønset (Oppdal) skjedde det. På tur hjemover, etter ei god møteuke i Romsdalen, stoppet Kristian på Lønset bedehus mandag 11. september.
Hva velger du?
Kristian Fagerli talte over Hebr. 11.24-26. Moses VALGTE heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Velger du rett? – slik som Moses?
Før talen sang Martin Schjølberg sangen «Jeg har VALGT å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn, det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen.»
LS/HB 13/09
🙂
🙂
🙂
35 mennesker i alle aldre kom til Bjurfors bönhus
Kveldens tekst, som Mikael Kero tale over, var fra Matt 7v24-29. Den peker tilbake på den lengste sammenhengende preken av Jesus til disiplene. Det er de som vil høre. Også vi er idag samlet.
For å høre?
Bygger vi som hører i dag huset på klippen eller sand?
Alle bygger noe i denne liknelsen, men det viktige er ikke hvordan huset ser ut, men om det står når stormen kommer.
Ordsp.10 v.25 lærer oss: «Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.»
Livet er som en byggeplass. Klippen er Guds Ord. Det er nødvendig at vi sjekker om vår grunnvoll er Ordet. Ikke bare leve etter Ordet, men på Ordet. Også når det er tunge tider vil Herren at du bygger på Ordet. Kom til meg lyder det. Guds Ord er Jesu navn. Bygg på det Han har gjort! Han sa om det vi skulle og burde infor Gud: Det er fullbrakt!
Som det står i v.21 «Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» Vi trenger ikke vise til huset vårt, fint eller stygt, men grunnvollen det hviler på. Det er grunnen som teller her og i evigheten.
Fortsettelsen i kap. 8 viser oss dette i praksis «Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham. Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig. Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.»
Også denne kvelden fikk vi synge god sang sammen. Avsluttningsvis ble vi minnet om Lydias sang om det enda som bär når allting annat vacklar.
Eldstebror Samuel takker så mye for besøket og de Ord vi ble møtt med, men også Jesus som har ordnet det sånn at vi har en grunn å hvile på når allting annet vakler i livet……skal ha takk! Grunnen er ham selv.
Mvh. Tomas Krüger
🙂
🙂
🙂
Tyve personer kom til møte på Betel i Sörfors
Kassør Helena ønsket alle hjertelig velkommen til det å kunne ses ansikt til ansikt i Betel, Herrens hus.
Mikael Kero leste kveldens tekst fra Luk.10 v.38ff. Vi fikk sammen med Marta og Maria høre Jesus peke på Nødvendigheten av en stund med Ham.
Lina Sandell holdt vitnesbyrd om dette til en åpning for oss gjennom sangen: En liten stund med Jesus.
Jesaja skriver i k.55v3: «Hør! Så skal eders sjel leve,»
Om vi kommer bort fra begynnelsens Høreplass ved Jesu føtter, så flyttes fokus på det vi og andre gjør. Som Marta begynner vi å klage på andre. Her er balsam for trette sjeler. Jesus viser oss dette av sin godhet, så nåden enda en gang kan få omvende oss.
Mvh. Tomas Krüger 4/9
🙂
🙂
🙂
OK utsikt ved frokosten
Et frynsegode for oss omreisende predikanter, er et ganske variert kontorlandskap. Denne gang får jeg nyte utsikten over Norheimsund mens frokosten inntas 100 meter over havet. Jeg har møter i Steinsdalen bedehus. Det er et bedehus mange har et forhold til. På nettsida steinsdalenbedehus.no, legges det ut taler og lenker som er blitt hørt av svært mange. Jeg tror ingenting kan erstatte det å møtes og høre Guds Ord sammen. Men det er også veldig verdifullt å spre budskapet på nett. Mange har ikke muligheten til å høre slik forkynnelse lokalt, og kan få ha Steinsdalen som sitt fjern-bedehus. Det kan også mange ganger være godt å få høre en tale om igjen i fred og ro.
Tema for disse samlingene vil være Abrahams omvendelse og tro, Abrahams velsignelse, Sodoma og Gomorra og Sara og Hagar.
Ole Andreas Meling
Når man vil ha mer
Endelig la det seg til rette med møter i Edland igjen. Det har ikke vært lett å få til møter der i det siste…….av forskjellige årsaker. Flokken opplever at de er få og alderen høy.
Men når vi endelig samles to kvelder om Ordet……. livner det til i øynene og sangstrupene hos de fremmøtte. 8 fremmøtte den ene kvelden og 11 den andre. Så takknemlige for at Sarepta vil komme til dem!
OG: «Dere må komme igjen for vi vil gjerne ha flere møter. Dere har telefonnumrene våre!»
Et par dager med Ordet…………. og motløsheten var som blåst bort….for en stund. Nå ville de ha mer av Ordet…..
Da jeg kjørte fra Edland denne gangen ringte jeg straks til vår «Kretssekretær» i Telemark og sa at: «Nå må vi bare tilby flere møter til Edland……selv om det er mange mil og utgiftene store. Det er noen som hungrer der og vil ha mer».
Be gjerne for denne bygda og om at det under kunne skje ………at Herren Gud også vekket opp noen yngre som bor der…….og at de kunne komme til bedehuset å høre seg frelst.
HB 28/8
🙂
🙂
🙂
TIL NO HAR HERREN HJELPT OSS
Utanfor bedehuset i Innfjorden er det reist ein minnestein. Denne minnesteinen er ei markering av 2000 – års- jubileet for Jesu fødsel. Når vi står ved minnesteinen, er vi omkransa av dei mektige Romsdalsfjella. I denne vakre bygda har dei skrive inn på denne bautaen: Til no har Herren hjelpt oss. Vi var ei gruppe på tre som var så heldige å få besøke Åndalsnes og Innfjorden tre dagar i slutten av august. Det er godt å klynge oss fast til lovnaden frå Gud. Han har hjelpt oss før, men han vil også hjelpe oss i framtida.
Møta starta i bedehuset på Åndalsnes. I denne byen med si dramatiske historie er det reist eit vakkert gudshus. Då vi gjekk inn døra til storsalen, blei vi møtt av Jesu ord på Golgata. På frontveggen er det skrive: Det er fullbragt. Vi skal forkynne om eit fullført frelsesverk til alle menneske. Denne måndagskvelden fekk vi høyre om Sakkeus som gjekk ned frå morbærtreet og tok i mot Jesus. Sjølv om han var ein syndar, ville Jesus likevel vere saman med han.
Dei to neste dagane var vi i Innfjorden. Første kvelden las vi frå Første Korintarbrev om Jesu lekam. Alle som har tatt i mot Jesus er lemer på Jesu kropp. Alle Guds barn trengst i arbeidet i Guds rike. Vi skal få tene Gud med gåvene Gud gir oss i tenesta vår. Andre kvelden var teksten henta frå forteljinga om den bortkomne sonen. Då han til slutt vende heim til farshuset, tok faren mot han med opne armar.
Liv og Martin Schjølberg har til oppgåve å legge til rette for møta i Romsdalen. Også denne gongen fekk vi lytte til gode og sentrale evangeliske songar frå Martin, medan Liv leia møta og hadde laga til Sareptakake til alle frammøtte.
Takk for gode dagar i Romsdalen!
Ståle Tønnesen 28/8
🙂
🙂
🙂
Fortsette….ikke fortsette….fortsette…
Det var ikke så lett å slutte av på Søndag kveld på Sandnes bedehus ved Risør. Flokken økte. Flere som ikke går så ofte på bedehuset kom innom. Den trofaste flokken var oppmuntret og ønsket gjerne mer av Guds Ords forkynnelse. Det er noe med møteuker……….
Det er noe med Guds Ord og hva det utretter når det får rom og tid.
Dessverre er det alt for mange bekjennende kristne i dag …..som er blitt blinde for viktigheten av å lese, høre og grunne på Guds Ord. De kan ikke holde ut tanken….. på det å skulle sitte ned en hel uke for å høre Guds Ord. Langt mindre det å daglig ta til seg av Guds Ord (Bibelen) i hjemmet.
Av og til så hører og leser vi om folk som sier: «Vi kan da ikke bare sitte der i «bussen» å høre og høre og høre!». Det blir det liksom ikke noe av!
Å………så langt bort det går an å komme fra Jesus…og det «Ene nødvendige»!
Så er det vår oppgave å lokke, hjelpe, oppmuntre og formane hverandre inn til Guds Ord. Inn til Jesus Kristus.
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt meg i live. Sal 119:50
1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. 3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Sal 1:1-3
Takk til deg som var med å be for møteuka utenfor Risør. Be fortsatt om at det Ord som ble sådd må virke både vekkelse, omvendelse og hvile i Evangeliet.
HB 21/8
🙂
🙂
🙂
Fra Hurdal til Varangerbotn i Finnmark
Vi la ut på langtur hjemmefra søndag 6.august, via Larvik og Oslo, og kom til Hurdal mandag, i følge med uværet «Hans». Der hadde vi møte på Solhøy bedehus, sammen med en fin flokk på 9 personer, som kom for å høre Guds ord. Gjestfriheten var stor, og vi fikk være med hjem til en familie, med 3 generasjoner til stede, fikk kveldsmat og hyggelig prat.
Pga uværet dro vi videre på kvelden, på vestsia av Mjøsa, og overnatta rett ved E6 og Mjøsa.
Tirsdag kom vi oss videre gjennom Gudbrandsdalen, Dombås, Dovrefjell og til Forradal utenfor Stjørdal. Dagen etter hørte vi at E6 var stengt i Gudbrandsdalen pga flom, og var takknemlige for at vi akkurat kom oss gjennom🙏
På Forradal bedehus kom det 10 stykker på møte, som ble godt og velsignet, og veldig varmt (vedfyring) og ute kjentes det som fønvind som ruska i håret.
Onsdag bar det nordover forbi Kvam og vakre Snåsavatnet, Namskogan helt nord i Trøndelag, og videre inn i Nordland. Første stoppested i Nordland var Stabbforsmo bedehus mellom Trofors og Hattfjelldal. Her kom det også 10 stk på møte, og vi fikk mat og en god prat etterpå. Vi fikk parkere bobilen i hagen til Solhild og Gunnar, hvor de også serverte oss frokost torsdag morgen.
Det mangler ikke på gjestfrihet rundt omkring i de små kristenflokkene.
Torsdag kveld var det møte i Rognan frikirke, og der kom det rekordmange, 20 barn og voksne, bl.a. en ukrainsk familie, som snakka norsk, og en enslig ukrainer som ikke hadde vært så lenge i Norge (men han fikk talen tolka av han som kunne norsk) Vi måtte selvsagt synge noen barnesanger denne kvelden, og takken var overveldende etter møtet, da vi fikk både tegning, nyplukka blomster og gode ord fra flere av barna. Også her fikk vi parkere på tunet, og fikk kveldsmat, hjemme hos Anne og Kjell.
Fredag bar det videre, med et stopp i Sørfold kommune, hvor vi var så heldige å havne midt i moltemyra bare noen få hundre meter fra E6.
Utpå ettermiddagen fant vi veien til Gunnlaug 90 år, på Drag, og etter kort tid følte vi at vi hadde kjent hverandre hele livet (sånn er det når man har felles kjente, nemlig Jesus)
På kvelden dro vi sammen til bedehuset Elim, og der kom det 13 på møtet, som vi hadde en fin stund sammen med, om Guds ord, og rundt kaffibordet etterpå.
Lørdag hadde vi en lang kjøretur mot Troms, overnatta på en idyllisk plass i Rotsund, med utsikt mot Lyngenfjella og Rotsundet. Søndag morgen kom vi inn i Troms/Finnmark, kjørte over det vakre Sennalandet og til Lakselv. Der fikk vi ha møte sammen med 10 personer på søndag kveld, og mandag kveld på samme sted, kom det 6 voksne, og 3 utenlandske barn som pleide å gå på «tirsdagsklubben» kom også innom. De var ikke vant til å sitte i ro, så de gikk ut og inn fra møtesalen til klubbrommet i kjelleren, men de fikk med seg noe i begynnelsen og slutten av møtet, og da de fikk direkte oppmerksomhet fra talerstolen hadde de endel spørsmål på hjertet (bl.a :»Har du sett Jesus, og hvorfor døde Jesus?») Så fikk de være med å dekke bordet, og spise sammen med oss etterpå. Og da vi fikk høre senere at de samlet 40 barn til klubb hver tirsdag, ble vi imponert over den enorme innsatsen som legges ned av noen få søstre på et så lite sted.
Vi måtte si farvel, og på gjensyn, og dro over det mektige Børselvfjellet og til Varangerbotn. Tirsdag kveld hadde vi møte sammen med en liten flokk på 6 damer i Varangerbotn menighetshus. De serverte kaffi, te og kaker og vi hadde en trivelig stund sammen.
Siste møte på reisen fra syd til nord, skulle vi ha i Tana bru onsdag kveld. Der kom det fire språkmektige personer (finsk, samisk og norsk) Uansett antall, Gud er den samme, og er til stede der to eller tre er samlet i hans navn. Rundt kaffibordet fikk vi en interessant samtale om åpenbaringen og de siste tider.
Og at Jesus kommer snart igjen, har vært et gjennomgangstema på mange av stedene vi har vært denne sommeren og høsten. Derfor er det så viktig at Guds ord og evangeliet kommer ut i hver krik og krok i vårt land, så mennesker kan bli bevart i troen, og nye komme til tro.
Be derfor høstens herre at han vil sende ut arbeidere.
Stig og Torhild
🙂
🙂
🙂
Allsangen runget i bedehusveggene på Korsvoll
En fin flokk kom til «høstens» første møte på Korsvoll i Oslo. Mange er takknemlige for disse litt enkle møtene….. som er fast den tredje tirsdag i måneden.
I går kveld var det fantastisk sterk og god allsang. «Nye» var kommet til byen og var for første gang på Korsvoll. Hans Bergane forkynte Guds Ord og flere deltok med vitnesbyrd og foreslo sanger da ordet ble gitt fritt. Kveldene på Korsvoll avsluttes med sosialt fellesskap og litt å bite i. Her stiftes nye bekjentskaper og det ser ut til at folk har god tid.
Møteuke
18.-21. september er det møteuke på Korsvoll i Oslo. Jan-Tore Olsen vil denne uka forkynne Guds Ord og vi ber om forbønn. I går kveld ble ungdommene utfordret til å be for en ufrelst….og be denne med på møteuka.
HB 16/8
🙂
🙂
🙂
«Engler» langs veien
Det er sjelden det er problemer med bobilene langs veien. I 6 år har jeg kjørt Sareptabobil nå. Tre ganger har det oppstått et problem langs veien. Alle gangene har vært rett før jeg kommer til Nærbø.
Torsdag merket jeg at det var en liten lekkasje i eksosanlegget. Fredag ettermiddag, ved Klepp, gikk eksosanlegget tvert av helt fremme ved motoren. Det hang greit fast, men det bråket fælt og litt eksos kom inn i bilen.
Fredag var Sankthansaften. Det var oppstart av bibelhelg på Holmavatn og travelt. Likevel ble en del telefoner tatt til kjente og mindre kjente……..til folk som kunne sveise. En hobbysveiser sa at jeg kunne komme ned til han…… så skulle han se på det. Kl. 21.30 på selveste Sankthansaften lå han under bobilen……som er full av «sauefett»…..for å se om anlegget kunne sveises. «Dette ser jeg lyst på» sa han da han dukket frem fra bilen…..full av svarte «sauefettflekker» på klær og hud. Han henter verktøy og skrur av delen som må sveises. «Kom ned igjen i morgen tidlig så skal jeg sette det på».
Dagen etter…. kl. 09.30….. ble anlegget satt på plass. «Om jeg skal si det selv så ble denne sveisen veldig bra….ja, det er bedre enn nytt på dette punktet. Resten av anlegget er så bra så dette kommer til å holde lenge»
Jeg hadde sett veldig mørkt på det å kjøre på frieksos resten av turen fra Rogaland via Agder og Telemark ….til Romsdalen.
Og betalingen? «Som hobbysveiser skal jeg selvfølgelig ikke ha noe for dette….det var bare kjekt å få hjelpe»……..ja, Herren sendte en villig «engel» til hjelp.
HB 25/6
🙂
🙂
🙂
Oppmuntrende i Ryfylke
De siste dagene har vi møtt på mange takknemlige mennesker i Ryfylke. Takknemlige for at de fikk besøk. Takknemlige for forkynnelsen. Takknemlige for å høre om nyfrelste rundt om i Norden. Takknemlige ….først og fremst til Herren Jesus Kristus.
Noen hadde ventet og ventet på Guds sendebud. Samtaleemnet de siste 14 dagene før møtet ……..var nettopp om møtet som skulle være. Andre droppet tilfeldigvis innom et av møtene……og ble «overhumplet» av Guds Ord og Guds Ånd i møtet. Noen av hjertets faste barduner i denne verden ble kuttet ………og Jesu Kristi kjærlighet, Hans utøste blod på Golgata kors……… ledet til den urokkelige Klippen. Til det som holder i tid og evighet. Frelse og evig liv i Jesus Kristus.
Hvor viktig det er å bli vekket!…..-når man har sovnet åndelig. Vekket fra rutsjebanen som ender i en evig fortapelse.
Hvor godt det er å kunne få gå ut fra et møte med Herren og si:
23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. 26 Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig. 27 For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som faller fra deg i hor*. 28 Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger. Sal 73:23-28
HB 23/6
🙂
🙂
🙂
Et annerledes ettermøte i Kjølvik bedehus
Kjølvik bedehus ligger på Ropeidhalvøya i Suldal kommune i Rogaland. Bedehuset er snart 100 år og bærer preg av å være godt vedlikeholdt. Da jeg var her sist….var flere spente på hvordan det ville gå med dette bedehuset.
I kveld kom det en stor flokk på møtet. Gjennom forkynnelse og sang ble oppmerksomheten rettet mot Jesus og Himmelen (Den nye jord). Dette gav utslag på siste fellessang….. der vi fikk en demonstrasjon i hva lovsang er. Født, ekte lovsang.
Mange, mange kom og ønsket Sarepta tilbake. Det gjør vondt…..skikkelig vondt. Å være en reiseruteplanlegger i Sarepta når folk stadig nøder oss til å komme tilbake med møter…….hvilken smerte det er. Det er så mange steder vi både skulle stoppet lengere på….og besøkt oftere. Herren åpner dører for sitt ord….snart her….og snart der. Han reiser også opp nye nådegaver. Sarepta kaller noen, men skulle gjerne kalt flere.
Men det er slik at nådegavene «ute i felten» trenger baktropper. Mennesker som lever med i bønn for hvert enkelt møte…..hver enkelt bygd og by. Lever med i bønn om at redskapet i Ordets tjeneste må bli bevart i Herren og få budskap fra Herren.
Er det noen som vil innvie sitt liv til å være med i baktroppen?
Ja, det ble ettermøte i kveld også. Men dette ettermøtet i Kjølvik bedehus var ikke likt det i Ølensvåg i går kveld.
I kveld handlet ettermøtet om planene med å bygge ut bedehuset. Tenk det!
De er kommet ganske langt i prosessen mtp søknader av div. karakter. Men det er et stort løft for en liten flokk. Be for dem om at Herren må få være deres Rådgiver og at Herrens vilje må skje.
HB 20/06
🙂
🙂
🙂
Ettermøte i Ølensvåg
Det er sjelden Sarepta besøker Vågen bedehus i Ølensvåg . Men det er noen «bærere» der som gjerne vil ha besøk og informasjon om arbeidet. På Vågen bedehus er det mye virksomhet….så av den grunn trenger ikke Sarepta å prioritere dette stedet.
Formann i «Sarepta Vindafjord», Leon Dyngeland, ønsket velkommen. Han kunne informere om at Årsmøtet hadde gjenvalgt han til formann. Matansvarlig og kollektansvarlig var også gjenvalgt. Formannen sa at han ville fortsette som formann helt til han blir avsatt. Han håpet imidlertid på at det evt. måtte «skje i nåde». (Hele dette avsnittet må leses med et glimt i øye)
Etter denne…..litt spesielle åpningen på møtet……sang vi oss sammen på nummer 15 i sangboken.
Det ble gitt ganske mye informasjon om Sarepta sitt arbeid på dette møtet. Sang og tale ble det, og det var «åpent» i møtet.
Da formannen skulle avslutte møtesamlingen, inviterte han til ettermøte i lillesal. Dette skulle skje etter at litt boksalg var gjort og en kaffikopp var fylt opp.
Det ble et fint ettermøte. Bønneemner ble delt…..nøden for nyinnflyttede til bygda kom frem og takken for evangeliet bandt oss samstemmig sammen. Ja, ettermøtet bandt oss sammen i Herren. Flere påkalte Herrens navn høyt…….og alle var med…….
HB 20/06
🙂
🙂
🙂
Stor oppslutning om møter på Meling
Midt i Juni, og full sommer. Det går ikke mange på møtene på Meling bedehus til vanlig. Mye talte imot å ha møter her. Første kvelden var vi 23. Andre dag besøkte vi Finnås bedehus. Da var vi 13. Etter en tur på Moster aldersheim, hadde vi siste møtet på Meling. Da var vi 27. Et stort tall til Meling å være, og en veldig god ånd i møtet. Vår gode kontakt Kjell Sønstabø var svært takknemlig for Sareptas strategi og at vi ville være tro på mot Bibelen. Vi ble enige om å få til en ny møtehelg til høsten. Når det er «drag» i folket, så må vi nytte høvet.
På Bømlo har de et stort fjell som kalles Siggjo. På vegen opp fant jeg denne flotte tavlen.
OAM 20/6
🙂
🙂
🙂
Misjonsstasjonen på Flora
I går kveld hadde Sarepta igjen møte på Misjonsstasjonen. Dette er den gamle togstasjonen på Flora.
Her stopper ikke tog lengere, men Jesus stopper opp her. Han vil så gjerne minne oss på «venterommet» ……….om at til «Himmeltoget» har han ordnet billetten til hver og en.
Da jeg kom til Flora kl. 18.15 var det 29 grader i skyggen der. Store kontraster i forhold til slik jeg har hatt det de siste ukene. En liten lydhør flokk kom på møtet.
I Flora bor det ca. 300 mennesker. Det er derfor Sarepta gjerne vil besøke dette bedehuset. Det er ikke så langt ned til Stjørdal. Der er det flere forsamlinger. Men det er viktig å nå ut i bygdene der folket bor.
Vi samtalte om dette på slutten av møtet i går. Det at folk legger merke til at det skjer noe på bedehuset. På den lokale FB-gruppen for Flora legges møteannonsen ut. Måtte det bli til et kall for unge og eldre.
HB 16/6
🙂
🙂
🙂
Karihaug og Bleikvasslia
I nydelig vårvær kom Sarepta til Bleikvasslia i går. Vi besøkte bygdas flotte nye butikk og stod der en stund. Invitasjon til møte og noen ord fra Herren fikk enkelte evighetsvandrere med seg på veien.
I januar var Sarepta for første gang i Bleikvasslia og holdt møte. Jan-Tore Olsen, som var der den gangen, hadde nok litt andre føreforhold enn det jeg opplevde i dag. Den gangen krøp gradestokken ned mot 25 minus.
Det å komme til Karihaug var en flott opplevelse. Jeg forventet å komme til et nedslitt leirsted, men der tok jeg feil! Området rundt og selve bygningene var særdeles velholdt. Det som virkelig toppet kransekaka, var å få møte tre av de trofaste ildsjelene som legger ned en utrolig stor innsats på dette leirstedet. Jeg lar meg stadig imponere av lokale ildsjeler rundt om i landet!
Karihaug har 25 rom for overnatting og 62 sengeplasser. Arrangement med rundt 80 personer går helt fint på dette leirstedet.
På møtet i går kveld ble vi en fin flokk….og derfor brukte vi den store møtesalen. Det var en lydhør forsamling som ønsket oss hjertelig velkommen tilbake. De synes det var inspirerende å høre fra Sarepta sitt arbeid og at vi har valgt å prioritere å besøke steder der det er lite eller helt slutt med møtevirksomhet.
Kvelden ble avsluttet med en deilig kveldsmat i spisesalen. Jeg fikk smake på bygdas spesialitet: «Kamkak». Det smakte fortreffelig.
I nydelig kveldssol kjørte jeg videre mot Hattfjelldal (Villmarksveien) etter møtet. En opplevelse også det. Noen reagerte kanskje på at jeg skrev «nydelig vårvær» i innledningen. Men da jeg kjørte forbi Åkervika sent i går kveld, var det nettopp våronn de holdt på med der. Det er stor forskjell på å være bonde her oppe på svenskegrensa og det å være bonde på Jæren.
HB 15/06
🙂
🙂
🙂
Torhild og Stig Skarstein besøkte Sunnmøre.
I starten av juni hadde Søre Sunnmøre besøk av Torhild og Stig Skarstein. Ekteparet frå Evje på Sørlandet blei godt motteken i bygdene dei besøkte. Dei reiste med bubilen sin frå bygd til bygd. Turen var i dagane 5.-8.juni.
Første stopp på reisa var Volda, og sjølv om denne måndagskvelden var kald og overskya, fann ein fin flokk fram til det kvitmåla bedehuset i bygda. Då vi kom inn i storsalen i det gamle bedehuset, såg vi mottoet på veggen over scenen: Av Guds nåde til Guds ære. Det er eit viktig motto både for ei kristen forsamling og for oss som einskildmenneske. Måtte Gud gi oss alle kvar dag nåde til å leve til Guds ære. Stig tala frå Guds Ord, og dei song vakkert med tonefylgje frå tre ulike instrument denne kvelden. Både gitar, munnspel og tamburin var i bruk. Tekstane i songane var var prega av klar kristen forkynning, og Stig var i talen sin innom Høgsongen frå Det gamle testamentet. Lik mange andre bedehus på Sunnmøre har Volda eit bilde med Jesus som bankar på hjartedøra. Det har vore viktig for forfedrane våre å minne oss alle om å opne hjartet for Jesus når han bed om å få komme inn til oss.
Tysdag besøkte Torhild og Stig bygda Moltustranda, og møteomtalen frå denne samlinga står ein annan stad på sidene til Misjon Sarepta.
Onsdagskvelden gjekk reisa vidare til Hakallestranda. Bygda ligg vakkert til nord for Stadlandet, og bedehusflokken hadde laga til god kveldsmat til slutt i møtet. Lokale kristne leia og opne samlinga. Denne kvelden tala Stig frå teksten der Abraham skulle ofre sonen sin Isak. Stig synte ut frå skrifta at dette er eit forbilde på Gud og Jesus. På frontveggen i bedehuset heng eit vakkert raudt teppe prega av eit kors og orda: det er fullbrakt. Igjen fekk vi høyre om invitasjonen til det fullførte frelsesverket.
Det siste møtet denne gongen på Sunnmøre var i Dravlaus bedehus i Volda kommune, og vi er mange som vonar at det snart blir eit nytt besøk på Sunnmøre.
Ståle Tønnesen 12/6
🙂
🙂
🙂
Nye arbeidere på Drag
Mange steder i bygde-Norge er det flust av arbeidsplasser. På Drag skal man nå ansette 100 nye arbeidere i den lokale hjørnesteins bedriften The Quartz Corp. – og ja, det er stein de holder på med. Steinblokker blir fraktet fra Amerika og til Drag. Der utvinner de viktige mineraler som selges videre.
Ikke langt unna Drag ligger Innhavet. Der er har Nordlaks investert i et svært anlegg….som gir arbeidsplasser.
Hvorfor skriver vi om dette på Reisebloggen 23 til Sarepta? Jo, det er noen i disse bygdene som ber om at Gud må sende noen kristne arbeidere når det nå lyses ut ledige stillinger.
Flokken som hører til på bedehuset Elim på Drag er godt voksne. De er trofaste til å møte opp selv om mange av dem er mellom 85-92 år! De er med i bønn for folket i bygda og bygdene rundt. De venter på at Herren skal gripe inn og frelse, men også på at Han kanskje kan sende noen troende til bygdene deres ………nå når nye arbeidere skal ansettes på disse store arbeidsplassene.
Søndag kveld hadde vi et flott møte på Elim på Drag. Folk kom både fra Drag og Innhavet. Misjonsinformasjon, forkynnelse av Guds Ord og sang var på programmet. Til slutt i møtet ble vi servert deilig sjokoladekake og bløtkake. Det var fest på bedehuset!
HB 12/6
🙂
🙂
🙂
Møte Tjongsfjord
For første gang var Sarepta og holdt møte i menighetssalen i Tjongsfjord. Det vi ikke visste var at tirsdager er den store fellesturdagen i området.
Da førstemann kom til møtet, sa han at han ikke trodde det kom noen i dag. Men der tok han feil. Vi ble en fin flokk.
Igjen og igjen får vi høre om hvor sjelden det er at organisasjoner og predikanter kommer innom med møter. Det de var mest vant til her i området var at Elieser kom innom.
«Dere må love å komme igjen!». Ja, hva skal en si?
Jeg sitter hver dag i bobilen og legger reiseruter for meg selv og andre. Det blir etter hvert så utrolig mange steder vi skal og må besøke. Steder som får for sjeldent besøk. Ja, vi kaller flere forkynnere. Prøver å nøde ut «fritidsforkynnere», men det viktigste av alt er at det er noen som bærer arbeidet. Noen som innvier sitt liv til bæretjeneste. Mest av alt…… bærer alle ting frem for Han som kaller inn i, frelser og bevarer folk…..i den fullbrakte frelse.
HB 7/6
🙂
🙂
🙂
Sareptamøte i Olden
Vi reiste nordover fra Odda bedehus lørdag, hvor vi var på formiddagsmøte sammen med en fin flokk på 7. Neste mål var den vakre bygda Olden i Nordfjord, hvor Stig har sine røtter. Her fikk vi gleden av å ha møte på Solvang bedehus, midt i bygda, med «tjukke slekta» på alle kanter: fra bedehusvinduet kunne vi se huset til et søskenbarn, et par hundre meter i andre retningen ligger slektsgården Brynestad som besteforeldrene hans drev, noen km unna ligger den andre sleksgården Påltunet og Skarsteinsetra.
Ikke rart det rører ved noen strenger å få komme til Olden, og ha møte for Sarepta, som aldri har hatt møte her før.
Vi følte oss varmt mottatt, av 18 hyggelige brødre og søstre (inkludert en firmenning, en tremenning til Stig’s far og ei enke etter en annen fjern slektning)
Torhild hadde åpning, og leste noen alvorlige ord fra 2.Pet.2 om falske profeter fra gamle testamentets tid, og «falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse» fra nytestamentlig tid og som vi som leser bibelen, og ser hva som skjer i nåtiden, lett kan relatere oss til.
Men heldigvis har troende til alle tider et løfte om utfrielse fra alt ondt (vers 7-9)
Stig talte over temaet påske/pinse/ny fødsel:
3.Mos.23.10-11, og vers 15-17. Han brukte bl.a dette bildet fra gml testamentet om påske og svingekornbåndet og pinse og de to svingebrødene, for å få frem nytestamentlige sannheter, og den nære sammenheng mellom påske og pinse. Svingekorbåndet er bilde på den oppstandne og herliggjorte Kristus. De to svingebrødene, som måtte bakes med surdeig, et bilde på synd, viser det som skjedde på pinsedagen, da Gud innførte den nye pakt, der både jøder og hedninger (syndere) kunne bli født på ny/motta den hellige Ånd.
Påske handler om det Gud gjorde for oss, mens pinse blir den personlige erfaringen når man kommer til tro.
En av sangene som ble sunget var «Å eie Guds fred», med klar og sentral tekst: «Når Jesus er min, jeg i hjertet har ro, og salig jeg er når hos ham jeg kan bo, min synd har han sonet og gjelden betalt, han gav meg seg selv og nå eier jeg alt….All ære og pris du Guds slaktede lam, som villig har båret min synd og min skam…»
Torhild og Stig Skarstein
🙂
🙂
🙂
Fiskå og Voster samarbeider om møteuke
Det er mange små flokker rundt. Av og til kan det være godt om vi besøker hverandre. Da får en selv mer forkynnelse, og en er med å sette mot i andre. Forsamlingen på Fiskå er ikke stor, og frimodigheten til å kalle inn til møte er heller ikke så stor alltid. Det var derfor et møte til stor oppmuntring når over 30 personer samlet seg til møte. Even og Ole Andreas har møteuke sammen her. 3 møter på Voster og 2 møter på Fiskå. «Også bilane taler», seier Gudleik. Bygdefolket ser at mange kommer. Kanskje våger de seg også lettere inn når det er mange som kommer. En blir ikke så synlig da.
oam
🙂
🙂
🙂
Eidet bedehus i Surnadal
For første gang var Sarepta på Eidet bedehus i Surnadal. Vi hadde planlagt et møte her tidligere, men det ble avlyst på grunn av koronarestriksjoner. Dette bedehuset ble bygget i 1978 og er et godt og tjenlig hus.
17. mai var det festmøte på dette bedehuset og da var det 30 personer samlet. Flokken på møtet i går kveld var nok betydelig mindre, men de var takknemlige for samlingen. Det ble talt over en tekst fra Kristihimmelfartsdag.
Flere av de fremmøtte hadde liten kjennskap til Sarepta sitt arbeid. Det ble informert og vist bilder fra arbeidet sør i Europa og fra møtevirksomheten i Norden.
Liv og Martin Schjølberg sørget for matservering og sang på møtet….pluss mye annet …….som vanlig.
HB 22/5
🙂
🙂
🙂
Pianokonsert på Sandnes
Risør har ikke mye kristen virksomhet. Ingen bedehus er aktive her. Men på en halvøy utenfor, Sandnes halvøya, ønskes vi hjertelig velkommen. Selv om det er mandag , og slett ingen vanlig møtedag. «Men vi får så sjelden besøk, at vi måtte gripe sjangsen!», sier de. Så henger de opp mange plakater og sender meldinger. Det kommer 8 sjeler denne kvelden, de hadde håpet på flere. Men vi får en veldig fin stund sammen.
Her på Sandnes finner jeg også en skjult skatt. Under en svart skinnbeskyttelse, pakkes ut et nesten nytt Schimmel piano. Det kunne vært skrevet mye om pianoene rundt om på de norske bedehus. Ikke mange er stemt, og sjelden virker alle tangentene. Mange ganger er de erstattet av et el-piano. Det er praktisk, men gir ikke samme gode lyd som et ekte piano. Og så skulle jeg finne et glinsende svart Schimmel-piano! Jeg setter meg til tangentene, og musikken nærmest bare ventet på å komme ut av pianoet. Så etter møtet, når de andre rydder bordene, måtte det bli litt Chopin og Beethoven.
OAM
🙂
🙂
🙂
Vårløysing i Valdres
Vinteren ligger tungt på Østlandet denne våren. Bøndene lengter etter vår og grønne marker. På Ryfoss i Valdres titter hestehoven fram, og håper det er trygt for vinterfrosten.
Jeg har besøkt Jaren, Hurdal, Biri og Valdres. På Jaren var det fullt hus. Her var det formiddagstreff og en veldig god stillhet i møte. «Du må komme igjen!». Det er godt å bli ønsket velkommen igjen. Men bedre når du merker at Ordet skaper trang for mer av Ordet.
«Dere vet ikke hvor stor velsignelse dere er», sa en på Bruflat. Nei, ikke alltid kjenner vi på det. Når flokken er liten og du føler du preker dårlig og møtet blir tungt.
Vi lengter etter åndelig vårløsning! Vinterfrosten ligger tung over landet.
OAM…
🙂
🙂
🙂
Glimt fra Røyknes bedehus
Denne gilde forsamlingen gav oss lov til å dele bildet på reisebloggen
Olav Nilsen ønsket oss i Sarepta hjertelig velkommen. Han kjenner Centro Sarepta og omegn godt etter å ha arbeidet og bodd i Alfas del Pi i flere år.
Stig og Torhild Skarstein sang gode åndelige sanger, og et par hadde de skrevet selv. Stig talte ut fra Guds ord om Den Hellige Ånd, som var der da jorden ble skapt. Han som Jesus lovte sine disiplene før han døde, og som kom mektig med kraft på Pinsedagen.
VI BLIR FØDT PÅ NY gjennom Guds ord og Den Hellige Ånds kraft, og Jesu samtale Nikodemus viser oss dette klart.
OKG 040523
🙂
🙂
🙂
Sist møte var i oktober
Det var veldig fint å komme til Eidså bedehus. «Takk for at dere ville komme til dette bedehuset for å ha møte!»………. «Dere må komme snart igjen!»……ja, vi kjenner igjen tonen fra flere slike type steder. Steder der det svært sjelden er møter.
Har vi noen å sende?….noen med nådegave og budskap? Har vi noen som vil være med å bære arbeidet i bønn og offer? Bære!
Det er så mange slike steder……..som skulle hatt regelmessig besøk og sammenhengende virksomhet.
Vi står i en åndskamp. Det er kamp om den enkelte sjel. Frafallet fra Han som er Ordet er stort i bedehusland. Det er nå avgjørende at Guds folk samles fysisk….. der Guds Ord blir rett forkynt. «De som lever» trenger samfunnet med de andre Hellige. Det er styrkemåltid på veien hjem! Slik opplevde vi det også på Eidså bedehus i går kveld.
Ikke mange fra bygda kom, men venner fra nabobygdene støttet opp og vi ble en fin flokk på 14 stk.
Kvelden ble avsluttet med deilig kveldsmat. En god prat om både løst og fast ble det. Noen var optimistiske og så frem mot en «ny vår»……andre var takknemlige for «maten» i dag…….. og kunne så vidt fornemme lysten etter mer av dette.
Det blir virkelig mørkt i ei bygd når samlinger om Guds Ord er slutt. I Eidså la nok folket merke til at det var møte på bedehuset i går kveld. Hadde de kommet inn og hørt budskapet….fått åpenbart det og tatt imot det…….. kunne de blitt frelst og berget for evigheten! Det gjelder sjelene! Be for Eidså!
HB 3/5
🙂
🙂
🙂
Ny start i gammelt bedehus
Kjelbotn bedehus ligger ikke langt fra Vestnes. Bedehuset fra 1910 så ut til å «bukke under» på grunn av lite virksomhet, lekkasje i taket og generelt stort oppussingsbehov. Men noen sjeler ble tent i brann for dette bedehuset…..og de ble ildsjeler. Nytt tak er lagt! Ellers er mye annet er pusset opp, fikset og kjøpt inn.
Nå er det igjen virksomhet på dette bedehuset!
Sarepta fikk ha møte der på tirsdag og en fin og takknemlig flokk kom til møte. Neste Sareptamøte er allerede under planlegging.
Tiden er ikke inne til færre samlinger på bedehusene. Tiden er inne, for Guds folk, til å samles både regelmessig og til sammenhengende virksomhet. Flere som eier livet i Gud kjenner nå på at nøden og kampen i kristenlivet …….presser oss troende sammen. Vi vil nemlig nå helt hjem til de evige boliger hjemme hos Herren. Og på veien dit trenger Guds folk å samles fysisk til oppbyggelse, bønn, brødsbrytelse og oppmuntring. Man fatter nytt mot ved å møte brødrene og søstrene i Herren.
HB 26/4
🙂
🙂
🙂
Kragerø
Det har vært en nydelig uke i Kragerø hos ekteparet Eftevand. Her har vi vært både heldig med sol og varme. Som jeg nevnte på siste møtet: «Om man ønsker å gå opp i vekt, så bør man gå på middagsbesøk hos ekteparet Eftevand. Det var virkelig mat for kropp og sjel. Ikke nok med det, jeg har i tillegg lært meg to båtknuter, så som den lite hardbarka jærbuen jeg er, så var det obligatorisk å lære seg to knuter. Så ble
jeg lovet oppfølging av Tom for å se om jeg husket knutene til neste gang. Hehe, må nok legge meg i hardtrening.
Siste kvelden på Kjosen bedehus talte jeg om et emne jeg har talt over før. Tror mitt første vitnesbyrd var tatt i utgangspunkt fra denne teksten. Dette er en tekst flere har lært på søndagsskole og i oppveksten, men er like aktuell for både store og små. For voksne, eldre og barn.
Det ble talt over 4.mos 21:
“Kobberslangen i ørkenen». I vers 5 leser vi en alvorlig klage fra Israelsfolket “Den usle maten”. Det har lenge kverna i meg gjennom livet, dette spørsmålet “Hvilken ussel mat er det?”. Det er den
mannaen som har redda og berga livet fra hungersnød. Som skulle holde dem i livet under vandringen i Egypt. Det var den usle maten. Det var ikke så spennende og rikt lenger som det var da det første brødunderet skjedde. De ville ha noe nytt. Har vi blitt lei av maten? Er den himmelske mat ussel for oss? Det som engang har frelst oss, berga oss fra evig død. Er den ussel for oss i dag? Måtte det være en mat vi
aldri blir lei av.
Som Curt Westman sier: “Vi må ikke sulte oss mette, men mette oss sultne.” Videre talte Guds ord til oss at slangene var et bilde på Guds dom og ikke på synden som flere kan ta feil av. For Gud har jo ikke sendt synden iblant oss. Gud står til ansvar for dommen.
Alle hadde til felles at de var bitt av slangene. Rammet av Guds dom, de var dømt til å dø. For Israel var det viktigste i deres øyne å fjerne slangene: “Fjerne Guds Dom”.
Tenk hvor fantastisk om vi hadde bare levd som vi ville, uten at det ville medføre en konsekvens. Tenk hvor fantastisk å leve i synden, leve i verden akkurat slik vi ville uten konsekvens.
Gud fjernet ikke dommen, og det vil han ikke gjøre. Det hadde nemlig ikke frelst oss. Nei han lagde et frelsesmiddel. Som illustrerte og var dommen lik. Som fullendet Guds dom! Ved et lite øyekast på det som skulle illustrere Guds fullende av loven.
Fikk han erfare Guds frelse. Det var ikke mye de skulle prestere i egen kraft, for å la seg bli reddet. Bare et lite øyekast var nok. Tenk at Gud ordnet det slik for oss som kan gjelde i dag!
“Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss – for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre” Gal 3,13
«Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Johannes 3:14-15
«Hvorfor henger handler på forbannelsens tre, jo fordi dine synder er der! Hvorfor roper han så, av sin fadder forlatt? Kun for deg for din sjel det jo er.
Se, se, se og lev! Det er liv i å se på det Golgata kors. Ja just nu er det liv og for deg.»Nr. 144 (Marius Giverholt)
På slutten kom en og takket og sa:
«Det er så lett å bli sulten på alt annet enn dette korset. For det er så mye annet i verden som smaker bedre. Evangeliet! Det er slik mat man blir sulten av å prøve å m ette seg på»
Tusen takk for en velsignet uke!
Ole Gunnar Hegle
🙂
🙂
🙂
For første gang i Kviteseid
Etter påske ble reiseruten endret på kort varsel. Det ble Telemarkstur i stedet for Troms. Flere bedehus og misjonshus ble kontaktet med spørsmål om det kunne passe med et «ekstramøte»
Misjonshuset i Kviteseid var en av de plassene som det la seg til rette med møte. Ikke bare ett, men to. Det første møtet hadde vi på torsdag og det neste skal foregå om tre timer (Søndag 18.00).
I Kviteseid fikk vi beskjed om at Sarepta gjerne måtte komme inn i det faste møteopplegget…….. ved at man blir tildelt en og annen tirsdag gjennom året. Nå har Sarepta allerede faste tirsdagsmøter både på Korsvoll og på Melleby, men nye arbeidere kalles og med det så kan jo også møtevirksomheten utvides.
I Kviteseid er det nok ganske stor kristelig virksomhet på forskjellige hus og på Kvitsund gymnas. Men forkynnelse av Guds Ord og bønn trengs også her. Enda er det mange som lever uten Gud og uten håp for evigheten.
HB 23/04
🙂
🙂
🙂
Oslo
Igjen tok Sarepta turen til Oslo, og denne gongen med Kristian Fagerli som forkynnar. Me var samla omtrent tjue personar, noko som var veldig flott. Me fekk lytte til Guds ord, og slå av ein god prat til kaffien etterpå.
Møta Sarepta arrangerer i Oslo er som regel eit høgdepunkt i månaden, og slik var det også denne gongen. Når ein bur i Oslo er det lett å verta oppslukt i alt av aktivitetar og gjeremål, og ein spring frå det eine til det andre, og slik går dagane. Likevel er det viktig å hugse å stoppe opp for å ta seg tid til det som verkeleg må få bety noko her i livet, nemleg Jesus. Kveldens møte fekk bidra til nettopp dette, og vart ei påminning om at hans gjerning igjen og igjen treng å verta openberra for oss.
Takk til Kristian Fagerli og Sarepta
I.S. 19/23
🙂
🙂
🙂
Fyresdal
Sarepta var igjen innom Fyresdal i går. På programmet stod møte på Betel kl. 19.00 og samtale med daglig leder på Fyresdal kurs- og Leirsted. Det er i denne bygda vi arrangerer Sareptasommer i Fyresdal i uke 30 også i år.
Påmeldingen til Sareptasommer i Fyresdal er over all forventning. Etter bare noen dager var det fullt på rom/leiligheter og lange ventelister på dem. Det er enda litt ledig plass til telt, campingvogn og bobil. Sjekk programmet her.
Om Herren vil og vi får dager……så samles det godt over 400 personer til møtesamværene på Sareptasommer i Fyresdal i uke 30.
På møtet på Betel…. om kvelden….. kom det ca. 1% av det som forventes på Sommerens arrangement. Det var altså ikke store flokken, men vi fikk ei fin stund i lag. Godt var det å ha tid til en god samtale rundt kaffebordet etterpå. Det at flokken som kommer til «vanlig» oppbyggelsesmøte på Betel ikke er så stor….. gir grunn til forbønn for denne bygd. Kan du be om at Herren må åpne en dør inn til enkeltmenneskers hjerter i Fyresdal?
HB 18/4
🙂
🙂
🙂
Overraskende mange kom
Det kom overraskende mange til møtet på Betania på Lauvsnes i ettermiddag. De fleste kom fra Sjøåsen, Namdalseid, Tøtdal og Bangsundsområdet. Fra Lauvsnes var det ikke så mange som møtte opp.
Håvard Fjell hadde åpningsord. Jostein Høivik ledet møtet og talte over Peters andre brev kap. 1 fra vers 3 og utover. Vi fikk høre sentral og god forkynnelse.
Jostein og kona sang duett flere sanger akompanjert til trekkspill.
Til sist var det kaffe, saft til barna og noe attåt,og det var tid til en drøs oss imellom.
Snorre K. 16/4
🙂
🙂
🙂
Hornes bedehus
I dagene 10. -13.april ble vi velsignet med oppbyggelige og åndelig gode møter på Hornnes bedehus! Vi hadde besøk av Even Ydstebø
som ga oss mer av påskens uendelige rikdommer i tale og sang. – « ditt navn er en utgytt salve» ( salomos høys. 1.2) « han tier i sin kjærlighet» (Sef. 3.17) «men han svarte ham ikke med et eneste ord»(Matt. 27. 13-14),om Guds Ords plass i våre liv, erkjenne sannheten om Gud og om oss selv ,noe som er nødvendig for frelse og målet: himmelen. For en stor Frelser vi har! Takk for besøket, Even, og velkommen igjen!
A.G.
🙂
🙂
🙂
Økt virksomhet og flere folk
På Melleby har Sarepta hatt faste møter i snart to år. Det er forunderlig å lese det første stykket som vi la ut her på hjemmesiden i oktober 21. Les her.
Ja, det er blitt en ny start…..en ny spire til nytt liv….som Lars Edvard Andresen sa i forbindelse med møtene i 2021. Flokken øker…… og i går kveld var vi rett i underkant av 20 personer på møtet.
I tillegg til Sarepta sine faste møter hver måned er det kommet flere andre som også vil holde møter på dette bedehuset. Det er veldig flott…..om da Guds Ord forkynnes sant og rett også på de andre samlingene.
Også mange andre steder rundt om i landet opplever vi dette ……….at når man først begynner å ha møter på et sted…… så kommer gjerne andre organisasjoner/enkeltpersoner og har møter der også. Dette er jo veldig bra! – for at det kan bli mer kontinuitet over møtevirksomheten.
Takk til dere som har bedt for møtene på Melleby. Gud åpnet en dør for sitt Ord her…..også inn til enkeltmenneskers hjerter.
Det er avgjørende at noen hver dag eller ukentlig ber for hvert enkelt møte som Sarepta har satt opp på sin kalender. Be ikke minst for oss som skal stille oss frem for å forkynne Guds Ord. Be om at vi må bli i Herren! – og at vi må få budskap å gå med. Be for bygda og byen vi besøker….og om at Gud Herren må åpne en dør for sitt Ord.
Stor takk til alle dere som på det jevne ofrer og gir til Sarepta sitt arbeid. Dere gjøre det mulig å skape enda flere møteplasser mellom mennesker og Guds Ord…….der det er lite eller ingen møtevirksomhet lenger.
Bilde 1: Lars Edvard Andresen trakterer pianoet på Melleby
Bilde 2: Ole Kristen Wastvedt leder mange av møtene og ordner med annonsering på radio og med plakater
HB 13/4
🙂
🙂
🙂
Det brenner på Biri
Jeg ankommer Biri på formiddagen. Det må fyres, og det er min jobb. Veden tenner, og da er det bare å vente at varmen brer seg i rommet. Ilden er avhengig av stadig ny tilførsel av ved. Den trenger å fornyes, og det skjer ikke av seg selv.
Jeg har kjørt i 1 1/2 time fra Hurdal til Biri. Det er mange bygder jeg har kjørt forbi på vegen. Sarepta har ikke arbeid i disse bygder. Og mange av dem har ikke kristen forkynnelse i det hele tatt. Og vi er ikke i Biri sentrum. Jeg har kjørt 10 minutter på en smal veg som fører opp i Øvrebygda. Her er det noen som vil samles om Guds Ord.
Hvorfor akkurat her? Ja, si det. Men her er det noen som ber. Her er det noen som vil at lysestaken fortsatt skal brenne og at de må ha olje på lampen. Derfor må ilden fornyes og det må tilførsel av ny ved.
Vær brennende i Ånden, sier Paulus.
OAM
OAM
🙂
🙂
🙂
Huss på oss her på Smøla
«Må komma snart igjen…….huss på oss her på Smøla». Dette ble sagt mange ganger etter at møtet var slutt i Steinsøysundet bedehus. Det var lenge siden sist det hadde vært møte her………
Sarepta var på Smøla for første gang nå på Søndag. Mennesker i alle aldre kom på møtet og de var takknemlige. Fint var det også se at folk som er født og oppvokst på andre kontinent fant veien til bedehuset.
Bedehuset var nesten snødd inne, men en velvillig bonde hadde klart å få brøyte opp parkeringsplassen. Ikke siden 1979 hadde de hatt like mye snø på Smøla.
Som en oppmuntring til de fremmøtte ble det opplyst at Magne Arild Torgersen skulle komme å ha møte allerede neste uke. Da skulle de også prøve å samle barna til barnemøte. Det var godt å høre.
«Huss på oss her på Smøla»…….. ja, det blir vanskelig å glemme disse stadige oppfordringer om å komme snart tilbake. Det var noen som hadde en trang etter Ordet og en nød om at dette Ord måtte nå inn i hjertene til folket her ute mot havet.
Om Herren vil så får vi leve….og da kan det hende at vi plutselig er tilbake på Smøla med møter.
HB 20/3
🙂
🙂
🙂
Godt oppmøte i Stordal
Et «reservelag» ble sendt til Stordal tirsdag kveld da Hans Bergane var forhindret i å komme. Det var veldig bra at møtet ikke ble avlyst! Det var godt fremmøte og Sarepta fikk mange oppfordringer til snart å komme tilbake.
Oddbjørn Pedersen talte over «Misjonsbefalingen» i Matt. 28.
Liv Schjølberg ledet og ordnet med kaffeservering. Martin Schjølberg sang og informerte om arbeidet.
Her var en åpen dør for Ordet……..
LS 08/03
🙂
🙂
🙂
«………så mange på møte!»
I går kveld var det møte på Tennfjord bedehus. Sarepta har vært innom der noen ganger det siste halvåret. Til avslutning på møtet i går kveld var det en av lederne som utbrøt: «Det er lenge siden det har vært så mange på møte!»
Det er fint at man opplever dette. Det går an å samle mennesker om Guds Ord!. Guds Ord som er et tidløst Ord. Et ord som vekker og frelser, men som også blir til anstøt og forargelse.
Jesus Kristus er Ordet. De som setter sin lit til Ham….frelses og berges for evigheten. De som tar anstøt av Ordet, av Jesus Kristus, ender ikke opp sammen med Ham i Himmelen….på Den nye jord.
Evig fortapt.
Det er en smerte at så mange tar anstøt av Ordet. Av Jesus Kristus. Han som har ordnet en evig frelse….Han som døde for alle!
I Tennfjord bedehus drives det enda barnearbeid. Det er avgjørende….og det er gledelig. De har noen trofaste forbedere i bygda og sammen med Sarepta sine forbedere løftes møtene frem for Herren i bønn!
HB 04/03
🙂
🙂
🙂
Fra mange folkeslag – i Kirkenes
Denne uka har Sarepta for første gang hatt møter i Kirkenes, helt øst mot grensa til Russland.
De første årene jeg reiste med Guds ord var jeg ofte i Sør-Varanger, og det var svært gledelig å få komme tilbake og møte igjen kjente og kjære fra tiår tilbake.
Kirkenes er et av stedene i Finnmark der det fortsatt er regelmessig møtevirksomhet. Flokken på Betania, Indremisjonens bedehus i byen, har blitt betydelig mindre siden forrige gang jeg var her oppe. Likevel bærer de fortsatt med seg en sterk trang etter å få høre Guds ord og til å få leve som et Kristi brev i sin hverdag. De har faste møter minst to ganger i måneden, i tillegg til regelmessige bønnemøter.
Vi fikk to veldig gode kvelder sammen på Betania. Denne gangen ble det behov for å tolke til både engelsk og spansk. Det kom mennesker både fra Tyrkia, Cuba og Colombia på møtene. Det kom også noen fra pinsemenigheten Smyrna og Kristent Fellesskap. Og også noen finnmarkinger som aldri tidligere hadde vært på Betania.
På formiddagstid fikk jeg være med innom på «Kafé Ro» som leier lokaler hos Smyrna. Kaféen drives av noen kristne ildsjeler, og har åpent hver onsdag. Her tilbyr de gratis middag til de som ikke har det så enkelt. Og så har de en liten andaktsstund midt i. Her var det godt å være – sammen med mennesker både fra Sør-Amerika, Usbekistan, Iran og flere nordmenn. Noen av disse fant også veien til det siste kveldsmøtet på Betania.
«Du kommer vel igjen?», var det en av disse som sa i gangen i etterkant av møtet. «Du må komme igjen» fortsatte han. «Jeg håper du kunne kommet i alle fall en gang i uka».
Det er et ganske stort internasjonalt miljø i Kirkenes. Det har alltid bodd mange russere og finlendere her. Nå har det også vokst frem et ganske stort latinsk miljø i Kirkenes, noe jeg selv ikke var klar over. Det bor rundt tretti mennesker bare fra Colombia i byen, flere av disse har bakgrunn fra evangeliske menigheter i hjemlandet. Det bor også en del mennesker fra både Cuba og Venezuela i Sør-Varanger. Vi ble enige om at neste gang det blir besøk i Kirkenes så må vi også ha egne møter på spansk, der mennesker kan få møte sang og forkynnelse på sitt eget morsmål.
Fra Kirkenes settes kursen nå videre til Vestre Jakobselv og Varangerbotn, og møter på henholdsvis ungdomssenteret og menighetshuset.
Jan-Tore Olsen
🙂
🙂
🙂
To møtekvelder på Eide
Første møte – 18. februar
Liv Schjølberg ønsker velkommen på sin ekte og varme måte, og hun leder møtet.
Martin, hennes mann, leser «Å være kristen i Afrika» av Jan Tore Olsen.
Ole Gunnar Hegle tar oss denne kvelden inn i «Høysangen». Denne merkelige boka.
Sangenes sang. Vekselsangen, samtalen, dialogen mellom brud og brudgom – menigheten og Gud.
Hva kan vi få ut av dette?
Det er tydelig at budskapet peker fram mot Jesus. Hegle leste flere vers.
Se særlig 5,1-6 og 4,10.
Brudgommen har gjort alt klart. Mangler bare bruden. Han banker på, men får ikke svar.
Unnskylder seg. Hegle så for seg ei dør med ei luke i, og ei hand gjennom luken..
Jesus banker på hjertets dør, men bruden har et annet fokus: Meg, meg, meg. Er jeg fin nok?
Hvordan ser jeg ut? En type likegyldighet.
Men brudgommen har et annet fokus: Noe som er bedre en alt (4,10): Få være sammen med bruden! Jeg er kommet for å GI. Gi DEG. Han roper: Kom!
I denne forbindelse vender vi oss til Åp 3,15-20. Et alvorsord. Skrevet til en bekjennende menighet. «Jeg vet» – «Du vet ikke».. Han står for døren og banker. Har vi merket denne bankingen?
Menigheten i Laodikea var godt kjent. Men Jesus utenfor? Innsiden oppleves med begeistring.
Alt i orden. Rik virksomhet.. Men menigheten glemmer at det er JESUS som gjør rik!
Ikke vår fromhet, våre prestasjoner.. Hvordan åpne? «Om noen HØRER MIN RØST!»
Ikke jeg kan åpne, men å lytte til HANS røst – Ordet! Vi er avhengig av JESUS!
Høysangen 5,6: «Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.»
Det er ikke stoff i meg til å være kristen. Det handler om HAN alene. Frelsen finnes kun i Jesus. Avhengig av han alene.
”På nåden i Guds hjerte som Jesus frem har bragt» siteres. «Jeg nå alene bygger..»
Det er dette det handler om.
Måtte vi få oppleve en fornyelse i Norge. Måtte Jesus i Ordet åpne hjertets dør.
Måtte brudgommen slippe inn og få være sammen med bruden.
————————————–
Det ble gode samtaler etter møtet. Liv serverte kaffe og den alltid like velsmakende «Sareptakaka»! Ole Gunnar hadde også denne kvelden – etter kaffestund – et gripende vitnesbyrd.
Andre møte – 19. februar
Også denne kvelden leder Liv og ønsker varmt velkommen.
Martin deler med oss et stykke av Siv-Merethe Myhr: «Forbønnsmagi».
Ole Gunnar leser en velkjent bibeltekst: Luk 15, 1ff. (Men kjenner vi den?)
To saker er avgjørende om en skal bli frelst: (Luther)
- Tro på den Herre Jesus
- Noe en må tro før dette
Hvorfor kan ikke mennesker ta til seg evangeliet?
Grunn: Har ikke sett sannheten om seg selv – at en er en synder.
Christian Scriver skriver i boken «Sjeleskatt” om hva som skjer med et menneske som får se sannheten om seg selv: Ydmykhet, ydmykhet, ydmykhet. Den ydmyke vet ikke om at han/hun er ydmyk, for visste vedkommende det, ville det føre til hovmod.
Vi leser i teksten om en som leter for å finne den ene.. Jesus leter etter meg. Trenger jeg hans frelse og redning? Har ordet fått avsløre? Er jeg den bortkomne sauen eller er jeg blant de 99 som ikke trenger omvendelse? Er det en krenkelse å bli kalt en synder?
Om man ikke mister troen på seg selv, har man heller ikke behov for å tro på Jesus.
Ikke nådebehov. –Jo, men jeg vil tro på Jesus og..(i tillegg)
Hør: «Eg ville gjerne eiga ei tru så strek og stor, ei tru som kunne synast i gjerning og i ord.
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk, då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.»
For meg kjennes det slik: Jeg kan ikke tro, men jeg må få klynge meg til Jesus!
Jeg har ikke noe å bidra med. (Jfr. Nikodemus)
Det er ikke sauen som finner hyrden, men hyrden som finner sauen!
I Det gamle testamente leser vi om en sau, en bukk. Aron sine hender på bukken. Synd etter synd ramses opp. En feilfri bukk sendes ut i ørkenen..
Bukken er et bilde på Jesus. Våre synder opp på korset. Jesus forlatt av Gud. Han måtte bære bort synden fra Guds åsyn. Mine synder!
Den dagen et menneske har fått sett dette, får en se noe stort og avgjørende:
«Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg». Han bærer!
Vi går ikke i egen kraft. Alt avhender av HAN. Det trengs ikke noe mer..
Jesus er den gode hyrden.
Salme 23 siteres. Herren kjenner sine. Vi finner ikke Han. Han finner oss og vil bære oss fram. Den ene. «.. og gleder seg.»
«Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei, han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg.»
Ole Gunnar har sunget en sang til avslutning hver kveld: «Om jeg eide alt, men ikke Jesus..»
Melodien har han selv skrevet. Et sterkt vitnesbyrd.
Vi takker Herren for denne uka. Vi er blitt velsignet!
God kaffestund med gode samtaler og denne kvelden. Og stadig god Sareptakake!
Takk til Ole Gunnar. Takk til Liv og Martin.
Gunnar Holth 20/2
🙂
🙂
🙂
To møtekvelder på Vevang, like ved Atlanterhavsvegen..
Tirsdag 14. februar – første møte.
Etter varm velkomst av Brit Sandøy tok Liv Skjølberg over ledelsen. Hennes mann, Martin, leste «Hvor fagre deres føtter er» av Jan Tore Olsen.
Kveldens taler og sanger var Ole Gunnar Hegle.
Han åpnet Hosea-boken for oss. Ei bok det er krevende å gå inn i.. Ei merkelig bok..
En profet som fikk et uventet kall. Han er kalt «kjærlighetens profet».
Hva er den vanlige oppfatning av ordet «kjærlighet» i dag? Et utslitt ord? Uten innhold og mening? GUD er selve kjærligheten! I denne boka forkynnes det om krenket kjærlighet. Og vi lukkes inn i Guds hjerte.
Profetens ekteskap skal være et bilde på Herrens forhold til det troløse Israel.
Ole Gunnar ga oss noen viktige historiske linjer og stanset ved noen viktige vers i første del av boka. Vi fikk innblikk i hvor viktig navnene på barna var og hva profetens kall egentlig gikk ut på – under henvisning til 2,6-7.
Hva med oss? Hvor trekkes vi hen? Hvor søker vi vår tilflukt? Dras vi mot verden og alle dens goder, eller er HERREN vårt alt. HANS nåde. HANS frelsende kjærlighet?
Dra meg, o Jesus, inn i din favn, inn til ditt hjerte i glede og savn.
Du som på korset alt har fullbrakt, lær meg din kjærlighets frelsende makt.
————————————–
Onsdag 15. februar – andre møte.
Enda en varm velkomst. Denne kvelden er det Guri Orø som mestrer denne viktige starten av møtet. Ledelsen videre ligger trygt hos Liv, og Martin leser «Nybrottsarbeid» av Ole Andreas Meling.
Talen denne kvelden er en fortsettelse fra kvelden før. Ola Gunnar tar oss igjen med inn i Hosea-boken. Merkelige spenninger. For oss kan det se ut som om Gud kommer i konflikt med seg selv. Straff ↔ kjærlighet.. Vi kjenner spenningen mellom rettssal og bryllupssal.
Vi leser 2, 13-14 og møter ordene «ørken» og «vennlig». Og i 2,19: Trolovet for evig tid!
Til et folk som har krenket igjen og igjen..? (11,1-4). Kjærlighetens rep!
Herren drar de til seg på tross av at de krenker og krenker. Han klarer ikke å gi de opp!
Det legges opp til et oppgjør med syndere som skal straffe og redde samtidig.
Ser vi korset? Der skjedde dette oppgjøret!
Alt vårt ble hans (gjort til synd), og alt hans ble vårt (vi rettferdige for Gud).
Gud tar et endelig oppgjør, men dommen skal ikke ramme meg, synderen. Den rammet Jesus!
Vi skal få søke tilflukt i Jesu frelsesgjerning.
«Jeg vil trolove meg med deg for evig tid» (2,19). Har vi glemt det?
Liv ga anledning til frie vitnesbyrd. Flere nyttet anledningen. Ole Gunnar ble bedt om å si litt om sin livsandring og sine spesielle opplevelser med sykdom og Herrens inngrep. Ikke minst utgangen av det hele:
Knyttet nærmere Herren og han store frelsesunder i Jesus. Underet over alle under.
Måtte vi stadig føres slik at vi blir avhengig av Jesus!
Gunnar Holth 20/2
🙂
🙂
🙂
Bibelhelg i Tromsø.
Denne gangen har vi hatt besøk av Kristian Fagerli. Det har vært preket over tekstene fra 1. Mosebok, de tre første kapitlene.
Første kvelden fikk vi høre fra boken om alle tings opprinnelse, I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, Første Mosebok 1,1.
Det er kanskje lett for oss når vi leser det første verset i Bibelen at vi tenker på det bare som en historisk opplysning, men dette verset er livsviktig for oss, og at vi legger det på vårt hjerte som grunnlag.
Guds fiende, han som kalles slangen og djevelen, han er også løgnens far. Han gjør alt han kan for at vi ikke skal tro dette.
Han har i dag vunnet en stor seier når han har fått menneskene til å tro at verden ikke er blitt skapt av Gud, og han står på både dag og natt for å få flest mulig til og tro på denne løgnen.
Slik lurte han også Adam og Eva i paradiset. Verdens første løgn begynner med slangens spørsmål om har Gud virkelig har sagt dette. Han fortsetter sin løgn med å si «Dere kommer slett ikke til å dø, men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» 1. Mos, 3, 4-5. En blanding av sannhet og løgn!
Slangen fikk Adam og Eva til å tro på løgnen, og verdens første synd var dermed et faktum. De to første mennesker var falt i synd.
Han som enda jobber med å myrde, stjele og ødelegge, har nå gått løs også på små barn i barnehagene og på skolene. Her er han også og sprer sin sataniske løgn om at gutter ikke lenger er gutter og jenter ikke lenger er jenter. Det legges altså til rette for å starte kjønnsforvirring allerede når barna er bitte små. I barnehagen lærer barna nå aktivt om samkjønnede forhold. Slik blir også barna forført til å tro på slangens løgner allerede tidlig i livet.
Løgnens far fikk også god hjelp av Darwin til å få menneskene til å tro at det ikke finnes en Gud og en skaper.
Det er derfor viktig at vi tar vare på Bibelens første vers og lærer det videre til alle vi omgåes med, også våre barn.
I 1. Mosebok 3, 8-9 kan vi lese om verdens første redningsoperasjon. Gud er på leting etter Adam og Eva. Vi har heldigvis en Gud og en skaper som er på jakt etter sin falne skapning samme dag som fallet skjedde. Gud kunne ikke la Adam og Eva gå natten i møte uten å gi dem håp. Herrens ord lyder slik i 1. Mos kap. 3,15: Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. Dette er verdens første evangelium!
I fortsettelsen av møtene i Tromsø, fikk vi i Kattfjord bedehus høre rikelig fra Kol 2, 14 om hva Jesus har gjort for oss som bærer på lange skyldbrev. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk imot oss. Det tok han bort da han naglet det til korset.
Vi er evig takknemlig for at vi igjen har fått være sammen og høre Guds Hellige og livgivende ord.
Tor Larsen
🙂
🙂
🙂
Husmøte på Hallesby
Et lite stykke fra svenskegrensen i Aremark kommune ligger Hallesby. Ja, kjente mennesker fra norsk kristenliv vokste opp og bodde her. Det har vært et sterkt kristenliv i disse indre bygder i Østfold. Ikke minst så stod Haugianerne sterkt her.
Etter mange kilometer på grusveierveier med teleløsning…. kom jeg frem til store gårdsbruk. Et flott syn for en «bonde». Vertsfolket var nå ikke så helt sikre på om det kom til å komme så mange på husmøtet denne kvelden. Da møtet startet var det rundt 20 personer til stede….og det var et godt fremmøte.
Budskapet i talen denne kvelden var om de to veiene som vi mennesker går på. Jesus Kristus er den ene veien….. Han er Livets vei…..som ender i Himmelen…..på Den nye jord. . Om man ikke går på den Veien……….ja, så går man på fortapelsens vei. På en av de to veiene går vi mennesker – og det gjelder evigheten for oss……hvor den skal tilbringes.
Når tid vi tar vårt siste pust her på jord og evighetens endestasjon blir virkelighet for oss…….vet ingen av oss. Vi vet faktisk ikke om vi har resten av denne dagen her på jorden. Joda, legemet vårt ligger kanskje igjen. Men du som er på Jesusveien hør hva Jesus sier: «Den som tror på meg skal leve om han enn dør!».
Etter sang og tale var ordet gitt fritt og flere deltok med bønn og vitnesbyrd. Kvelden ble avsluttet med kveldsmat. Flere kom og takket for besøket og ønsket Sarepta velkommen tilbake.
HB 16/7
🙂
🙂
🙂
Godt og oppbyggelig møte på Halsnøy
Ruben Fjell fra «naboøya» kom og forkynte Guds Ord til oss denne kvelden. Han talte ut fra Luk. 8: 4-15. Om Såmannen. Det var godt å lytte til Guds Ordet som ble utlagt denne kvelden. Flokken var ikke stor, men vi som kom hadde et godt åndelig felleskap.
CB 9/2
🙂
🙂
🙂
Litt uvant – men viktig og godt
Sarepta besøkte på nytt Skotheim bedehus. Denne gangen med bibeltimer. Ikke bibeltimer på 22 minutter, men på 45 minutter. To hver kveld med enkel kaffeservering mellom timene.
På møtene var det noen som var «nye» på veien til Himmelen. Dette er jo veldig gledelig.
Det var nok litt uvant å ha slike type samlinger om Guds Ord på Skotheim bedehus. Lite sang og musikk, kort kaffepause og massiv bibelundervisning. Men tilbakemeldingene fra mange var at dette var svært godt, viktig og nødvendig.
En flokk på ca. 25 kom på samlingene og Sarepta ble ønsket velkommen tilbake. Fint var det også å merke at Sarepta og virksomheten blir bedt for i dette bedehuset. Det var jo her vi kom i 2015….til en liten flokk……. som flere ganger i løpet av dette første møte vi var der…..snakket om at kanskje bedehuset burde selges.
Til slutt i går kveld….ble det opplyst om det faste bønnemøtet på tirsdager. Det går gjennom hele året…også i juli!
Så var det opplyst om at det var nytt møte der neste onsdag!
HB 8/2
🙂
🙂
🙂
Nytt bekjentskap for oss
Vi møttes på Ålvundeid bedehus der Jostein og Gunn Astri Høivik kom fra Trøndelag og vi fra Romsdal. Spennende å møte «nye» forkynnere som vil reise for Sarepta. Vi kom i god tid, og inne på bedehuset var det full aktivitet med barnemøte! For en glede! Fullsatt sal på kveldsmøtet der Jostein sang og talte Guds ord.
Neste kveld var vi i Eidsvåg, der har de startet opp med barnelag! Flott! Jostein sang :Jag har hørt om en stad ovan molnen, før han talte over Joh.15.1-7. Åndens frukt.
Lørdag kveld på Skotten var det åpent og godt å tale. Ordet ble gitt fritt og flere vitnet. Der er det bønnemøte hver uke.
Siste møte var i Sylteosen bedehus. Gunnar Holth åpnet og ledet på sin lune og gode måte. Jostein sang: Jeg vil heller ha Jesus, og talen var fra Rom.10.11-17.
Så gikk turen tilbake til Fannrem for våre nye Sareptavenner!
Liv og Martin 30/1
🙂
🙂
🙂
Seks samlinger sør i Troms
De siste dagene har Sarepta hatt samlinger sør i Troms.
I Lavangen besøkte vi Røkenes bedehus og Lavangsheimen. Flokken er ikke stor…… så det settes ekstra stor pris på at brødre og søstre fra Sjøvegan tok turen over fjellet. Hver kveld avsluttet vi samlingen med nydelig kveldsmat.
Det er svært positivt at de fremdeles har barnelag på Røkenes. Klubboller og kålrot serveres. Barna lager ting….. og sist men ikke minst…..Guds Ord såes.
En takknemlig flokk møtte frem i Straumen kapell i Sørreisa. Mange av de fremmøtte er engasjert i forskjellig type arbeid, men felles for alle er at de så gjerne vil høre forkynnelse. De setter pris på tilreisende talere fra misjonsorganisasjoner. I etterkant av samlingen ble det snakket om løst og fast. Noen svært engasjert og visjonære …….andre med øye for den ene……..i nød. Dette utfyller hverandre på en god måte.
På Espenes er det alltid godt å komme på bedehuset. Den bitte lille flokk som møter frem…… virker ikke mismodige. De er så glade og takknemlige for frelse, helse og muligheten til å samles. En tåre kan nok komme i øyekroken når de nevner deres kjære sambygdinger. De vil dem så vel. Vil så gjerne at de skal få tak i den største skatt et menneske kan få; Jesus Kristus/Evig liv.
I Brøstad kirke er det formiddagstreff en gang i måneden. Siden jeg var på forbifarten kom spørsmålet om jeg ikke kunne være med å holde en andakt. Samlingen inneholder sang og høytlesning av en fortelling/dikt……før det blir servert deilig mat. Etter en god matøkt er det andakt og sang. Etter dette sier man takk for i dag…..og folket får dermed med seg budskapet på veien hjem.
Fredag starter det bibelhelg i Tromsø …..i Norkirken sine lokaler (Vestregate 24) . Det blir to bibeltimer både fredag og lørdag. Det er ei gruppe i Tromsø som støtter opp om Sarepta sitt arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De prøver hver måned å få arrangert en bibelhelg i Tromsø. Velkommen nå i helga om du er i nærheten!
HB 19/1
🙂
🙂
🙂
Betania Aukra, 11. januar
Vi kom til et fint og nyoppussa bedehus i Aukra kommune, på øya Gossen, og vi ble godt tatt imot av møteleder Nils-Arve med frue.
Her var de velsignet med to pianister, som spilte liflig til allsangen, den første «Hans navn skal kalles Jesus» slo an tonen for møtet; «det er et frelsernavn»
Åpningsordet fra møteleder var oppmuntrende, han leste fra Joh.6.1-13, om brødunderet, og vi ble minna om å komme til Jesus med det lille vi har. Han velsigner det og gjør det slik at vi kan dele det videre til andre, akkurat som disiplene ble bedt om å dele ut brød og fisk.
«Tett ved sia mi går Jesus» ble sunget etterpå.
Martin delte igjen fra Sarepta-nytt.
Stig og Torhild sang «Eg veit i himmelrik ei borg, ho skin som soli klåre» før Stig delte ordet om «Lys og mørke»
Han leste fra 1.Mosebok om at alt var øde og tomt i begynnelsen, og mørke over de store dyp, og at Guds Ånd svevde over vannene.
Dette overførte han til mørket som er i alle mennesker, et mørke i vårt «dyp». Men akkurat som Gud sa «det bli lys» ved skapelsen, så kan han skape lys i vårt mørke, når vi hører og tar imot lyset fra evangeliet. Men vi må se at vi har behov for en frelser og komme frem i lyset. Han avslørte for forsamlingen at han hadde vært på to «røvertokter» i sin barndom/ungdom, da han ikke kjente Jesus. Han var med noen kamerater og stjal godteri og brus, men heldigvis ble han «tatt på fersken» Det var skremmende den gangen, men i ettertid var han så glad for at han ble avslørt, og at han dermed fikk avslutta den «karrieren».
Det beste for alle er å bli avslørt av evangeliets lys, og stadig leve der i lyset og motta tilgivelse.
Vi fikk og høre om han som var født blind, som kom til Jesus i sitt «mørke» og fikk tilklint øynene sine med støv og spytt, før han fikk beskjed om å gå og vaske seg i dammen Siloa, som betyr «utsendt»
Og han ble seende. Vi må også gå til Jesus som ble utsendt til oss fra himmelen, for å bli vasket rene og få opplyst våre hjerters øyne.
Etter talen sang vi sammen, den nydelige sangen «Der det nye livet lever»
Og siste allsang ble sunget til minne om ei kjær søster i menigheten, som nettopp hadde flyttet hjem til Jesus, en sang som hun hadde ønsket å synge på det siste møtet hun var på, preget av sykdommen: «Han tek ikkje glansen av livet, den frelsar som kallar på deg….Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand, når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.» For et håp!
En gripende avslutning på et velsigna møte.
Og helt til slutt fikk vi og anledning til å samtale og bli bedre kjent med trossøsken, over et dekket bord.
Møtene i Romsdalen fortsetter og alle er velkommen til:
Sandnes bedehus, Åfarnes torsdag kl. 19.30
Vestheim på Vestnes fredag kl.19
Eide bedehus lørdag kl.18
Elnesvågen bedehus søndag kl.19
TS 12/1