Sommermøte i Øverbygda
Det kom folk fra Rena, Raufoss og Gjøvik til møtet i Øverbygda denne gangen. Det likte den lille flokken i Øverbygda (Biri) godt. Det er jo litt «naturstridig» at folk fra større steder snirkler seg opp til Øverbygda….der veien til slutt ender som grusvei. Vi ble 13 på møte denne kvelden.
Bedehuset i Øverbygda er fint og gammelt (1884). Nå er det noe vedlikehold på vegg og tak utvendig, men huset er generelt i god stand og tømmerveggene i hovedsalen er nydelige.
Det har blitt en del møter igjen på dette bedehuset etter at Sarepta kom hit for første gang 16. september 2021.
Lokale folk ordner hver gang med kaffeservering til avslutning på samlingen. Det er fint. Da blir vi litt bedre kjent med hverandre…….i og med at det kommer folk både fra øst og vest…syd og nord.
Denne gangen la jeg merke til at det var kommet opp et lite bilde på veggen i bedehuset. Bildet var av ei dame som hadde sittet i styret for bedehuset i mange år, men som sist høst døde. Hun fikk være med på flere Sareptamøter på bedehuset de siste årene.
Så er det slik at om verden står enda en stund……så vil enda flere folk fra Øverbygda komme til å dø. Be om at de som ikke hører Herren til i denne bygda må vekkes opp og komme i en slik livssituasjon at det skapes trang etter Guds Ord……etter frelse.
La det at det igjen er blitt møtevirksomhet på dette bedehuset bli til et vitnesbyrd om Han som er Veien, Sannheten og Livet. Han lever og er virksom….og Han kommer snart igjen. La det bli til alvorlig ettertanke for de mange: Hvilken vei går jeg på?
Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1Joh 5:12
HB 29/6
🙂
🙂
🙂
Suldal bedehus
Dette er et stort og flott bedehus. Tjenlig på alle vis. Her drives noe barnearbeid på huset. Noen få ganger i året er det storsamlinger for hele familien.
Det er også noen fellessamlinger med andre bygder i området gjennom året og dette trekkes frem som positivt…….da flokken blir litt større.
MEN…..i samtalen etter møtet i går kveld…… kom det helt klart frem at behovet for mere møtevirksomhet er stor. Hovedansvaret for at det evt. skal bli mer møtevirksomhet på bedehuset…..ligger på flokken selv….sa de. Be gjerne om at det må skapes flere møte plasser (Høreplasser) mellom mennesker og Guds Ord i Suldal.
Til åpning i går ble det tatt frem viktigheten av dette med å ha en «høreplass». Ja, kanskje viktigere enn noen gang.
Fra Kvilldal kom det ingen i går kveld….og det var på grunn av at veien var stengt fra 18.00-06.00. Men vi ble en fin flokk på møtet.
På bedehuset i Kvilldal skal Even Ydstebø ha møtehelg i august.
Bruktbutikken i kjelleren på bedehuset var åpen i går og her fikk jeg kjøpt med noen bøker. Flere var innom butikken i løpet av dagene.
HB 20/6
🙂
🙂
🙂
Stårheim bedehus
For første gang har Sarepta hatt møte i Stårheim bedehus. Matias Orheim kom fra denne bygda. Enda treffer jeg på mange rundt om i landet som har sittet under Matias sin talerstol. Han sang også mange av sine egne sanger akkompagnert av sin egen spilling på glass eller fele.
Det var dekket på i lillesal i kveld, fordi det var så mange som enten var bortreist eller på jobb denne dagen……men det ble stu fullt likevel. En lydhør flokk ville gjerne høre mere og bad om at vi måtte komme snart tilbake. Da skulle det bli storesal!
Det kom noen i kveld som ikke hadde hørt noe om Sarepta i det hele……og det gjør ikke så mye. Det som er ille, er at det enda finnes mennesker som ikke har hørt om Jesus. Som misjonsinfo las jeg stykket «Hvem er Jesus?» som stod i Sareptanytt for noen år siden.
Trosopplæringen (kirka) har et barnekor som øver her i bedehuset. Det er også ungdomssamlinger av og til. Enkelte av bedehusorganisasjonene er innom med møter her. Fortsett gjerne med å be om at Herren må åpne en dør for sitt Ord inn til nye mennesker her.
Vi avsluttet samlingen med en svært smakfull kveldsmat.
HB 17/6
🙂
🙂
🙂
Havtun
Havtun bo- og servicesenter på Brensholmen, er et av stedene Sarepta besøker flere ganger i løpet av et år. Der er de svært takknemlige for at det er møter. Noen bor på huset, og så kommer det som regel litt folk fra bygdene omkring. Slik ble det også denne søndagen, hvor vi var samlet rundt 20 mennesker til sang, andakt, kaffe og kaker.
Filip og Joel var to av de som kom. Begge er 10 år gamle, og bosatt i Tromsø. Denne søndagen hadde de hevet seg på syklene, og faktisk syklet helt ut til Brensholmen. I strålende sommervær. Da de ankom et kvarter før møtestart, hadde de bak seg 45 kilometer og tre timer på sykkelsetet. På veien hadde de følge av Filips far og en ung amerikaner. Veldig flott å ha de med på møtet.
Tidligere i uka hadde Sarepta også tre møtekvelder i Norkirka i Tromsø. Her er det noen ildsjeler som igjen og igjen ber inn til bibelhelger, i visshet om at det kun er Guds ord som kan bevare oss på veien mot det evige liv. I tillegg til mange kjente og kjære, var det ekstra oppmuntrende denne helga å se mennesker som kom for første gang. Det fødes en ny frimodighet når vi opplever at det ikke er forgjeves å be med seg slekt og venner på møte. Så sier Skriften at Guds ord ikke vender tomt tilbake.
Jan-Tore Olsen
🙂
🙂
🙂
Når Herren gir uro
Det var noen få som hadde bedt til Herren…… i lengere tid…… om at Han måtte sende Guds Ords tjenere til deres lille sted. Joda, de har jo internett også i Jämtland og kan høre forkynnelse der.
Likevel hadde de en uro. De ønsket at en predikant skulle komme …..slik at de kunne samles under talerstolen. De ønsket også at folket i «byen» skulle bli kallet inn til et møte med Guds Ord.
Samtidig……gjennom flere år…… er det en predikant som av og til har kjørt forbi disse småbyene i Jämtland. Han har også blitt uroet. Finnes det noen troende her? Og det huset i Hotagen som det står Församlingshem på…….er det noen som samles om Guds Ord der tro? Til slutt måtte dette undersøkes.
Predikanten fikk to navn. En som kunne søkes opp på Facebook. Den andre fikk han telefonnummeret til. Rundt påsketider sendes en lang melding til disse to. Litt om Sarepta, noen spørsmål om de har møtevirksomhet i Hotagen…..og til slutt tilbud om at det kan bli et møte eller to i juni …..om de ønsker.
Det kom raskt tilbakemelding fra Nils på FB:
”Ja men det er välkommet:) när man ber om att Gud sänder arbetare och får bönsvar”
I går kveld hadde vi møte. Det første møte på lang lang tid i Hotagen. En sjelden gang er det jo gudstjeneste i den flotte kirka som ligger rett ved Församlingshemmet ….men det er jo Den Svenske kyrkan (DSK)………
Det er DSK som eier Församlingshemmet. For litt siden hadde en av deres prester foreslått at det måtte bli litt mer lekmannsmøter I Hotagen. Dette sikkert fordi økonomien i DSK er dårlig.
Församlingshemmet….som ligger nydelig til …..rett ved Hotagsjøen….er nå til salgs. Prisantydning er 900.000 SKR. Det ble i går kveld gjort bønner om at Församlingshemmet må bli solgt til noen som vil legge til rette for møtevirksomhet.
17 personer kom til møte i Hotagen Församlingshem i går kveld. Flere hadde kjørt over 10 mil en vei for å komme til møte. Det var tydelig at de var i nød for småbyene sine rundt den 5 mil lange Hotagsjøen…..ja, de ba også for bygdene på norsk side.
Det var inngang for Ordet denne kvelden. «De var som å høre evangeliet for første gang» ble det sagt.
Takk til alle dere som har bedt om en åpen dør for Ordet!
Sarepta ble bedt om å komme igjen…… med forkynnelse av Ordet. Kanskje blir det allerede i august……
HB 12/6
🙂
🙂
🙂
MED GUDS ORD I ROMSDAL
Den 4.- 9.juni var jeg igjen med møter i Romsdal, også denne gang med Liv og Martin Schjølberg, Vi fikk besøke seks bedehus på seks dager, og alle plassene ble vi tatt veldig godt i mot. Noen plasser var helt nye for meg, men alle plassene merket jeg de velsigna band som bind, Guds folk sammen her – Jesus.
Vi startet på Aukra i et stort og fint bedehus. Dit kom Nils Arve Solem og sang, og når han synger så er det jo god forkynnelse. Det er alltid en glede å høre han, og så er han veldig lett å spørre. Jeg minte om Rom.1,14 om at vi står i gjeld, ikke til Gud, for den har Jesus betalt med sitt eget liv og blod.
Derfra dro vi til Hellset, også dit kom det en trofast flokk. der var det Martin som sang. Der minte jeg om Salme 139, 1-14, om at det er trygt for oss som er Guds barn, at Jesus vet alt om oss.
Så var turen kommet til Elnesvågen, til et bedehus som jeg mange ganger har ønsket å besøke. Kanskje fordi min kone Ruth kommer fra denne kommunen. Der kom også Nils Arve og gledet oss med sangen sin. Han bor på Aukra, så han hadde lang vei.Jeg minte om Ap.g.1,8, om at vi er kalt til å være Jesu vitner, «her hjemme og der ute, Gud gi oss nåde til.»
Dagen etter bar det til Fiksdal helt sør i Romsdal, til et nytt og fint bedehus. Der sang Martin, og jeg minte om Rom. 8,31-39, om at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
Dagen etter bar det helt til Nordmøre, til Ålvundeid bedehus. Dit kom det også en trofast flokk. Viktor Kvalvik ledet og ønsket oss velkommen, og kona hans spilte til sangene. Martin sang også der. Jeg talte over Klag. 1-16-17A om at alle mennesker trenger en trøster. Det har de, men ennå er det så mange som ikke vet det.
Siste møte var på Eidet bedehus i Surnadal. Dit kom det en liten men trofast flokk som hungret etter Guds ord. Martin sang, og jeg minte om Ap.g,15,11, om Guds nåde. På veien hjem igjen var vi innom Solhøgda. Der blir vi alltid tatt godt i mot, av vertsfolket Kari og Arne-Johan Gagnat. Dermed var min reise slutt i Romsdal. Takk til alle dere jeg møtte, og husk: Det er ikke forgjeves det vi holder på med, når vi er med å sår ut Guds ord. Takk for meg.
Broderhilsen Gunnar Karlsen
🙂
🙂
🙂
Siste møte i Sørli?
Bedehuset i bygda ble avviklet for lenge…lenge siden. Sarepta har imidlertid hatt møter i Sørli de siste syv årene.
Ekteparet Eli og Odd Hermann Totland har åpnet sitt hjem og vi har hatt husmøter der. Siden ingen av barna deres så syn på å overta gården …..og flytte til Lierne igjen….så blir det heller Eli og Odd som flytter nærmere barna. Gården er solgt og om fem dager låses døra for siste gang.
Det er normalt ikke store flokken som samles til husmøte i Sørli. Fire eller fem fra Sørli og et par fra Murumoen er det vanlige.
Før møtet startet i kveld fikk vi opplyst at det ene paret fra Sørli ikke kunne komme denne kvelden…så da tenkte vi at …da blir vi fem i kveld.
Vi snakket også om at det kanskje ikke blir flere møter i Sørli nå. Ja, finnes det noen andre som kan åpne sitt hjem for et husmøte?
Da møtet startet i kveld var 11 personer samlet! Dette var en kjempestor overraskelse! Tre stk. hadde tatt turen fra Sverige. Det var også to nye fra Sørli!
Det blir vanskelig å bare avvikle nå. Vi må i alle fall undersøke om det kan åpne seg med husmøter et annet sted i Sørli. Kan du være med å be om Guds vei og ledelse……om om at Han fortsatt må åpne ei dør for sitt Ord inn til denne bygda.
HB
🙂
🙂
🙂
«Du kommer vel innom igjen?»
Sarepta har hatt forkynnere og bobiler på kryss og tvers i Trøndelag, Nordland og Troms de siste ukene. Selv har jeg den siste uken hatt 6 bibeltimer i Ørnes og på Reipå. Jeg har også vært i Tjongsfjord et par dager.
Nå i formiddag (Søndag) var vi på et nytt sted for oss i Sarepta.
Engseth bedehus….eller Frikirke som også mange kaller dette huset. Det er stort sett bare Frikirka som har møter her………6-7 møter hvert år.
De har dessuten en basar i året…. til inntekt for huset. Bedehuset ligger ikke langt fra Kilboghamn ferjeleie.
Da klokka ble 10.55 kom det ei dame tuslende nedover mot bedehuset. «Det er bra du kommer…sa jeg…ja, for du har vel tenkt deg på møte?» Joda, hun skulle på møte, men kunne fortelle at de som brukte å ordne til møter …..og møte opp…ja, de var bortreist denne helgen. «Ja, så blir vi to da, sa jeg.». «Nei, mannen min kommer han også».
Vi hadde et fint møte vi tre…. og etterpå ble jeg invitert på kaffe og kringle hjemme hos ekteparet. I det jeg skal til å gå så sier mannen: «Ja men…du kommer vel innom igjen her?»….
Hadde jeg hørt dette før? Ja! Både i Tjongsfjorden, Ørnes og på Reipå. Ja, egentlig de fleste steder vi har vært i Nordland.
Det er så sjelden forkynnere besøker disse områdene……..i alle fall de bitte små flokkene.
Takk til dere som har vært i bønn for møtene. Det er noen åpne dører for Ordet…….
HB 9/6
🙂
🙂
🙂
Fire tilreisende og seks «innfødte» på møte i Valldal
Valldal er ei bygd med mange turister, men siden Trollstigen ikke åpnet før neste dag var det veldig stille og rolig denne dagen. Det var mange plasser å velge mellom da vi skulle parkere på den store parkeringsplassen i sentrum.
🙂
🙂
🙂
Sarepta på besøk i Finsland 5.6.24
Misjon Sarepta har nesten halvårlig besøkt bygda vår de siste tre årene. Denne gangen fikk vi besøk av Kjell Dahlene og kona hans. De har nådd en høy alder, men reiser fremdeles sammen rundt for å tjene Herren.
Denne kvelden skulle vi ha to skoletimer med bibelundervisning og en liten kaffedrøs i midten.
Fra tidligere visste jeg at Kjell mestrer pianoet og regnet med at vi kunne ha litt fellessang. Utrolig gledelig at han og kona også hadde forberedt litt egen sang for oss. Vi startet møtet med sangen: «Vår Gud, Han er så fast en borg». Det viser Han at HAN ER, igjen og igjen.
Kjell valgte å undervise over temaene:
1) Abel – troens grunnlag
2) Enok – troens vandring
Rundt 15 personer var tilstede denne kvelden. Det er det det cirka pleier å komme ellers også.
Litt av undervisningen:
1.Mo.5, 22-24: Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
Enok levde ikke i en vekkelsestid, nei heller motstandstid. Han hadde nok ikke mange støttespillere heller. Men Enok vandret med Gud. Han ble født utenfor Eden som en synder, men en dag skjedde det en forandring/vendepunkt i hans liv, da Gud kom inn.
«Vår Gud, Han er så fast en borg»!
Mvh. Stefan R.
🙂
🙂
🙂
Den lille flokk i Sandnessjøen
Helgelandskysten er spektakulær. Endelig fikk jeg muligheten til å kjøre kystriksveien og nyte synet av fjord og fjell. For meg som er oppvokst på en øy så er det jo også herlig å kjøre ombord på de mange ferjene og få avkobling fra de mange timene bak rattet.
Det var annonsert møte i Sandnessjøen. Vi fant fort veien til Frelsesarmeen sitt lokale, der møte skulle være. Et lokale som ligger midt i sentrum mellom hotell, kjøpesenter og en kebabsjappe.
Bobilen ble parkert på en stor parkeringsplass i sentrum. Alle som gikk forbi bobilen kunne lese at det skulle være møte i Frelsesarmeen sitt lokale kl. 18.00. Vi kom tidlig til Sandnessjøen og tok en tur innom kjøpesenteret for å spise middag. Det var mange mennesker både på kjøpesenteret og i gatene. Jeg var spent i forkant av møte. Hvor mange kommer i kveld? Ja, det er alltid spennende å komme til et nytt sted og forkynne Guds ord.
En halvtime før møte treffer vi kontaktpersonen som låser opp huset. Etter hvert kommer også kona. Det ser ut til å bli de to som kom denne kvelden, men like før kl. 18 hører vi fottrinn i trappen som fører opp til loftet. Ned trappen og inn døra kommer en mann fra Ukraina som leier en leilighet i loftsetasjen. Så ble det den lille flokk denne kvelden. Èn fra Ukraina, to fra Sandnessjøen, og oss 3 fra Jæren. I tillegg var Jesus midt i blant oss, og fikk åpenbare sitt ord for våre hjerter. Til hjelp på veien hjem.
«Hvor salig er den lille flokk, som Jesus kjennes ved».
Be for Helgeland! Her har Guds ord blitt sådd i generasjoner. Her er mange bønnebarn. Be om at Ordet fortsatt må forkynnes her. Det trengs sendebud i Kristi sted, også på Helgeland og Sandnessjøen. Høsten er stor, arbeiderne få.
EY 3/6
🙂
🙂
🙂
Stadig flere kom på Varaldsøy bedehus
Vi begynte med 3 personer på første møtet. Ofte har vi bare ett møte på en plass, og da ville det vært de vi nådde på Varaldsøy. Og vi så litt mørkt på morgendagen. To av de tre som var på møtet skulle i begravelse.
Så fikk jeg kontakt med en som ville være med å synge, Egil Stenseth. Og han var i slekt med en nedlagt landhandler i bygda, som har tatt vare på landhandelen. Jeg fikk omvisning her, og vi fikk en god tone. Og så ble de med på møtet. Til sammen ble vi 9.
«Flott kultur på bedehuset. Møt opp!» stod det på Varaldsøy sin Facebook etter møtet, sammen med video av sangen. Siste dag var vi 14 samlet på bedehuset. Det er lenge siden så mange har vært her.
Dette ble noen spesielle møter, sa møteleder Hildur. Dere er hjertelig velkommen igjen.
Det var godt vi hadde frimodighet til å spør om 3 møter!
Ole A
🙂
🙂
🙂
Oppmuntrende dager i Steigen
Et lite stykke nord for Bodø, ligger Steigen. En kommune med mange naturperler. Fjord, fjell og strender over alt. Virkelig flott landskap!
Helt sørvest i kommunen, ytterst mot havet, finner man Leines. Jeg var innom denne bygda for 7-8 år siden da jeg gikk på Fjellheim bibelskole. Endelig fikk jeg mulighet til å komme tilbake. Denne gang med kone og barn.
Vi var utrolig heldige med været. Strålende sol og varmt. Faktisk så varmt at vi måtte en tur på stranden.
Sist gang jeg var innom Leines menighetshus var det for å være med på en barneklubb. Det var to koselige damer fra Sørlandet som hadde ansvaret for klubben. Denne oppgaven og tjeneste. hadde de hatt lenge. De er gift med hver sin nordlending og har bodd her i rundt 40 år. Fortsatt er de aktivt med i tjenesten. Dette er ildsjeler! Så godt å få møte dem igjen. Nå kunne de fortelle at det fortsatt er barneklubb på menighetshuset, i tillegg til søndagsskole som samler mange barn og foreldre. Jeg kan ikke annet enn å takke Gud når jeg hører de fortelle om arbeidet.
Vi fikk være samlet om Guds ord i to dager. En fin flokk møtte frem selv om gradestokken nærmet seg 25 gr. Etter møtene var det kveldsmat og her fikk vi mange gode samtaler. Vi reiste oppmuntret og velsignet videre. Takk til vennene i Steigen og takk til Gud!
EY 30/5
🙂
🙂
🙂
Et lys i mørke
Lørdag 25. mai var Sarepta på nytt besøk i Ryfoss, denne lille bygda i Valdres, i Vang kommune. Det første som møtte predikanten og de andre besøkende denne dagen var Davidsstjerna og korset på ytterveggen, sammen med det norske flagget med korset vaiende i vinden. Ryfoss Misjonshus er ikke noe nytt bygg, og det er verken nymalt eller nyoppusset – likevel så står det som et vitnesbyrd i bygda om håp, frelse og en herlig fremtid for alle dem som tar sin tilflukt til Jesus!
Han (Jesus) som sier i sitt Ord: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28) Han som er et skjul og vern for alle dem som kommer til Ham. Og er det noe vi trenger i denne urolige tiden, så er det å finne et sted hvor vi kan være trygge. Et sted hvor sjelen kan finne sin hvile. Den trygghet og hvile finnes bare et sted, hos Jesus!
Hovedteksten for talen var hentet fra Kolosserne 2:13-14, hvor det står: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød, men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Tenk, Jesus har åpnet veien hjem til Far – ene og alene på grunn av sitt offer på Golgata kors, hvor Han betalte for alle våre synder! Skyldbrevet er utslettet og skylden betalt, og alt dette blir skjenket oss for intet, i og gjennom evangeliets budskap.
Samlingen ble avsluttet med sangen «Fagert er landet» – En nydelig sang hvor det femte verset faktisk er sitert på den ene veggen i Ryfoss Misjonshus (se bilde). Strofene fra verset lyder på denne måten:
«Signa då Gud vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!
Vi var ikke så mange på møtet denne ettermiddagen, men det var godt å være sammen. Alders-spennet var stort, hvor den yngste var 19, og den eldste over 100 år. Etter møtet ble det servert deilig kringle, kaffe og litt frukt, og tiden gikk fort i godt lag. Det er viktig og nødvendig å samles til slike møter – også i små bygder hvor flokken er liten. I Ryfoss, som på alle andre steder, handler det om å nå den ene med evangeliet, og om å hjelpe hverandre til å nå målet i Guds rike!
Tor André Haddeland
🙂
🙂
🙂
«Nyskudd» i Forradal
Da vi startet med å besøke Forradal for mange år siden var det svært lite virksomhet på bedehuset. De fikk rett og slett lite besøk av tilreisende talere. Men de hadde holdt på sine månedlige foreningsmøter i hjemmene.
Nå er det flere organisasjoner som er innom med møter på bedehuset her. Og til kunngjøringer i kveld ….var at det var to nye møter i juni pluss ett foreningsmøte nå i slutten av mai.
Til dere som står med i bønn for alle bygdene vi har møter i……Takk! Det er avgjørende arbeid….som gir frukter. Dere står sammen med småflokkene ……..og sannelig kommer det noen nye til bedehusene.
I kveld var det en ny kar (for meg) ….på bedehuset her. Han var med på å trekke gjennomsnittsalderen betydelig ned. Han var med på å servere kaffe på slutten av møtet. Jeg hørte da at han kalte seg selv «nyskudd» og «bønnebarn». Ja, han hadde gått kalt….begynte å lese bibelen….høre på opplesning av bibelen. Kommet til tro på Kristus og en bekjennelse av Ham.
Glede………..
HB 24/5
🙂
🙂
🙂
Rett ved E6
Misjonshuset på Lundamo ligger rett ved E6. Utallige ganger har jeg kjørt rett forbi…..uten å legge merke til det. Kanskje det lå for sentralt til? – og derfor ikke har sett det?
I vinter fikk Sarepta en mail fra en trivelig trønder. Han ønsket at det skulle bli flere møter på Misjonshuset. Samme karen var igjen til slutt i går…..og vasket gulvet i den store salen.
Joda, vi svarte ja på forespørselen til å komme å ha et møte på Lundamo. Så var vi der plutselig….for første gang. Det er et enormt behov for forkynnelse på de mange mange bedehus rundt om i landet. Bibelsk forkynnelse. Det er ikke flere hauger med strategiplaner og «happeningsmøter» vi trenger. Folket trenger Guds Ord. Mat for sin sjel. Be Herren drive arbeidere ut og be om at vi må se nådegavene og få kallet dem!
Gradestokken viste 26 grader ute. Folk holdt på i hagene rundt om. Det var en ypperlig anledning til å tenke at: «det er for varmt å sitte på møte i kveld».
Men litt før 19.00 begynner det å komme folk…..bærende på matfat. Kaffi blir kokt på kjøkkenet i det flotte Misjonshuset. Når møtet starter så er det en stor flokk samlet.
Sarepta blir ønsket velkommen og åpningsord fra Jesu avskjedstale blir lest.
Så får vi delt litt informasjon fra Sarepta sitt arbeid. Flere visste lite om dette fra før, mens andre kunne fortelle at de hadde meldt seg på Sareptasommer i Fyresdal.
Ordet ble tatt imot da det ble forkynt ut. Ja, veldig mange ba oss innstendig om at vi snarlig måtte komme tilbake med forkynnelse av Guds Ord.
Til slutt var det kaffiservering med smørbrød og kake attåt. Her ble det ikke bare snakk om vær og vind….mange vitnet…..og åndelige samtaler ble også ført. De hadde god tid de fremmøtte på Lundamo Misjonshus. Mange stoppet også opp for å kjøpe seg god kristen litteratur….og ikke minst….3 bibler til fra NORSK BIBEL 88/07 ble solgt denne kvelden!
HB 24/5
🙂
🙂
🙂
Fra sør til nord
Jeg er på en skikkelig langtur. Fra Jæren til Tromsø. På veien opp skal jeg stoppe flere steder for å forkynne Guds ord. I går kveld var det annonsert møte på Singsås. Et par mil østover når en tar av E6 ved Støren i Trøndelag.
Jeg vet ikke om det var det varme været eller kjøreturen som gjorde det, men idet jeg parkerte bobilen ved menighetshuset så ble jeg så trøtt og sliten at jeg lurte på hvordan dette møte skulle gå.
Heldigvis var jeg ute i god tid og etter en halvtimes hvil på benken i bobilen, var predikanten noe mer opplagt og klar for møte.
Ca 15 mennesker møtte frem denne kvelden, og vi fikk dele både Guds ord og ha et sosialt felleskap rundt et velsmakende matbord.
Jeg blir så imponert når ser hvordan trofaste ildsjeler som til tross for en høy alder laget mat, dekker bord, rydder på plass stoler, og til slutt finner frem vaskekluten og vasker bordene. Her lever kallet, og de står i tjenesten lenge etter pensjonsalder. Ja, i Guds rike finnes ikke pensjonsalder.
Takk for at jeg fikk komme! Da bærer det videre nordover. Første stopp er Åsen.
EY 22/5
🙂
🙂
🙂
Smøla – i havgapet
Det har vært noen fantastiske dager på Søla nå. Sommervarme og nesten vindstille. På slike dager ser vi naturperlene over alt her på Smøla. Sist gang jeg var her…. kom jeg rett etter en helg med snøfokk og stengte veier.
Denne gangen har jeg fått sett meg litt rundt i dette øyriket….og fikk også tatt turen til Veiholmen. Der bodde det langt flere mennesker enn jeg hadde regnet med. Etter en mils kjøring fra kommunesentret på Hopen………på holmer, over moloer og broer…… havnet jeg på Veiholmen. Spektakulært.
På Smøla bor det ca. 2400 mennesker. I sin tid var det 11 bedehus her. Det bedehuset jeg hadde møte på sist gang jeg var her….er nå nedlagt. Det er tre bedehus igjen her nå: Råket, Veiholmen og Frostadheia.
Den lille flokk som går på bedehusmøter samarbeider om å ha møter på de forskjellige bedehusene. Det som er av fast virksomhet er «Søskenringsmøte» første Søndag i måneden (minus juni og juli). I forbindelse med jul og nyttår er det to samlinger. På Råket bedehus har de søndagsskole en gang i måneden. Ellers får bedehusflokkene sporadiske besøk fra tilreisende…slik som Sarepta nå i mai. Kanskje det kan dreie seg om 10-12 slike besøk på høsten og tilsvarende på våren.
Sarepta ønskes velkommen tilbake til Smøla og vi har så vidt begynt å planlegge en bibelundervisningsserie med 6 bibeltimer senhøstes.
Så får vi be om at folket som bor her i havgapet…..ikke blir sittende fast i gapet til han som bare er kommet for å stjele, myrde og ødelegge…..men at de heller måtte få se den åpne favn…….hos Han som har frelst dem…….og at Han får fortøyd dem i nåden.
Eg veit ei hamn for meg som heimlaus vankar Og som i livsens storm så lett driv av. Eg veit ei hamn for mine redde tankar Som flyg lik trøytte fuglar over hav.
Eg veit ei hamn, der hjarta mitt kan kvile Når det er sårt og veit seg ingen fred. Eg veit ei hamn, der sola klårt skal smile Når alle mine Ijos har brunne ned.
Eg veit ei hamn når eg mot kvelden seine Skal styre inn mot dødens mørke strand. Eg veit ei hamn, og berre denne eine. Der eg frå strid og naud stig frelst i land.
Eg veit ei hamn som heiter Kristi nåde, Ei hamn i livsens jag og dødens natt. Der er det bot for brot og vern mot våde. Der finn mitt mødde hjarta heimen att.
HB 15/5
🙂
🙂
🙂
Aremark og Melleby
En nydelig og varm maidag kom vi til Aremark, helt inne ved svenskegrensa i østfold. Vi skjønte vi var ganske nær grensa da det var advarselskilt på en rasteplass; ikke kast matsøppel p.g.a. villsvin!
Villsvin er tydeligvis ikke velkommen hit, men omreisende bobilmisjonærer derimot, var veldig velkomne til Aremark menighetshus på kvelden. Der fikk vi et godt møte sammen med 12 lokale kristne. Her har de jevnlige møter og et blomstrende barne-og-ungdomsarbeid.
Ikveld ledet Andreas, og innleda med Rom.15,14-20 om Paulus kall og tjeneste. Kona hans spilte vakkert på flygel til allsangene: «Herre gjør det stille» og «Stor er din trofasthet»
Stig talte om klippen, fjellgrunn, hjørnestein, grunnstein, toppstein, snublestein og anstøtsklippe, som alle er bilder på Kristus. Han er alfa og omega, begynnelsen og enden.
Neste dag, som var minst like fin og varm, dro vi videre mot Melleby i Greåker. Vi fikk først en fin morgentur i skogen til Ormetjern, før vi stoppa i Halden og «klatra» til topps i den imponerende Fredriksten festning, i akkurat passe varmt vær: 25-28 grader😅
Det var fint å parkere i skyggen av noen trær utenfor Melleby grendehus på ettermiddagen.
Her har Sarepta faste møter, og har fått være med å gi ny giv til den trofaste flokken som samles her.
Vi fikk være med på møte denne kvelden, for første gang for vår del, sammen med 12 brødre og søstre fra fjern og nær. Her hadde vi både innledning, sang og tale, og Stig og gitaren ledet allsangen.
Salme 46 ble lest til innledning, en trøstefull salme om Gud som er vår faste borg, i en usikker og mørk tid, ja, Han er fastere enn alle menneskelagde festninger.
Talen om Kristus som klippe og levende stein var like oppbyggelig og aktuell ikveld.
To stykker grep ordet etterpå da det ble gitt mulighet for frie vitnesbyrd. Det er alltid velsigna å høre vitnesbyrd fra flere i forsamlingen.
Godt var det også å få samles rundt et veldekket bord etterpå (rundstykker, kake, kaffi og te) og selvfølgelig mange gode samtaler. Vi gikk velsignet vær til vårt denne kvelden. All ære til vår himmelske far.
Stig og Torhild 14/5
🙂
🙂
🙂
Bønn og sang på kirketrappa på Sjernarøy.
Så sa de nei igjen. Folket på Sjernarøy har fått nok en invitasjon. Det er 4. gang vi inviterer til møte i Sjernarøy kirke. Men det kom tre skjønne tros-søsken. En av dem var også på møte på Ombo kvelden før. Da var hun den eneste som kom. «Det var jo litt vondt at det ikke kom flere. Men så var det så godt også. Vi fikk samtale og be for øya og politikerne». Hun fikk derfor lyst til å komme igjen på Sjernarøyene.
Med seg var også to fra Strand kommune. Det var en god reise for dem. «Men jeg er selv vokst opp på en liten plass, og det er så viktig at vi reiser litt rundt å støtter opp om møter på slike små plasser».
Og disse tre kvinnene berget både møtet og motet denne kvelden. Etter møtet hadde vi ettermøte på kirketrappa. Samtale, bønnemøte og sang. «Slik skulle du gjort på butikken også! Ta med deg fela og så synger du der!». Ja, kanskje det, svarer jeg. Vet ikke om jeg har helt frimodigheten til det, men vi må jo våge også! Så om noen vil være med å støtte og backe meg til det, så skal jeg kanskje våge…
OAM
……
Møteuke i Drangedal
Forrige uke var jeg i vakre Telemark. I Kjosen bor familien Vrålstad og disse ønsker å legge til rette for forkynnelse av Guds ord. Sammen med Nils Kåre Strøm fikk jeg gleden av å besøke ulike bedehus i Drangedalsområdet.
Tirsdag kveld startet møteuka på Fjellstad bedehus. Her ble predikantene svært overrasket i det vi kom inn døra. En dame mente at vi måtte få noe mat før møte siden vi hadde reist så langt. Det som stod på bordet var smørbrød av ypperste klasse, samt kaker i flere utgaver. Det er ikke ofte jeg starter et møte med å være stappmett, men det var tilfelle denne kvelden.
Vi ble ønsket velkommen og hun som åpnet møte delte et vers fra Johannes 10:9. «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst». Jeg måtte smile med meg selv der jeg satt, for dette verset hadde også jeg blitt minnet om under kjøreturen til Fjellstad. Dermed fortsatte jeg med å dele noe ut i fra det samme verset. Nils Kåre skulle tale denne kvelden og hvilket vers tror du han talte over? Johannes 10:9. Da kunne vi være ganske sikre på at akkurat dette skulle frem denne kvelden.
Dagen etter gikk turen til Bostrak bedehus, og her møtte en forholdsvis stor flokk frem.
Torsdag gikk med til besøk på sykehjemmet i Prestestranda der vi delte et ord og sang.
Om kvelden var vi samlet på Kjosen bedehus.
Så kom helga og da var det tid for sangmøte i Tokestua, kultursalen til Drangedal kommune. Mange ulike sangkrefter var med, deriblant Tone Steinstad fra Gvarv. En 89 år gammel dame som sang uten akkompagnement. En klar stemme som rørte alle med sangen og vitnesbyrdet om Jesus.
Lørdag formiddag var det annonsert formiddagstreff på menighetshuset. Her ble det sang, andakt, suppe, kaker, utlodning og bingo.
Om kvelden var vi igjen samlet på Kjosen bedehus. Gledelig å registrere at mange kom fra andre bygder og hadde fått mersmak etter møtene tidligere i uka.
Møteuka ble avsluttet med gudstjeneste i Frikirken. Også her var det få ledige stoler. Flere uttrykte takknemlighet for disse dagene med sammenhengene forkynnelse. Vi som reiser med Ordet kjenner også på en takknemlighet. Det var et stort privilegium og få være sammen i det sosiale felleskapet og i de helliges samfunn denne uka i Drangedal.
Må Gud velsigne alle ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skape møteplasser mellom mennesker og Guds ord, også her i Drangedal.
Even Ydstebø
🙂
🙂
🙂
Nå er det ikke meg du må kontakte lengere
Det er imponerende å møte Gunvor i Stordal. Det er hun som har vært kontakten for bedehuset de siste årene. Hun er langt over 90. Kjører bil og lemper på stoler i bedehuset når det skal ordnes til møte.
Nå har hun imidlertid fått andre til å ta stafettpinnen videre. Da hun innledet møtet så sa hun at nå må vi kontakte en annen med tanke på møteplanlegging. Og da hun hadde noen ord til slutt….så var det dette: «Du må komme snarlig igjen!»
Stordal har et flott bedehus, men flokken har blitt liten etterhvert. Be for denne bygda!
Vi må ikke være redde for å være få………heller ikke motløse. Det er nettopp nå den lille flokk trengs i Stordal. Ordet trengs i Stordal.
Be om at Herren må åpne opp en dør for sitt Ord inn til menneskehjerter her.
HB 04/05
🙂
🙂
🙂
Til Haugsjåsund for første gang
Misjon Sarepta har vært i Treungen før, men det var første gang med møte på Haugsjåsund grendehus. Men disse to plassene samarbeider om møtene
Her møtte en solid gjeng i et godt åndelig fellesskap.
Møteleder informerte om Norkirkens arbeid i Bangladesh bl.a og de har fast tid til bønn og vitnesbyrd på slutten av møtene.
Vi fikk si litt om starten for Misjon Sarepta sitt arbeid og anbefalte varmt en tur til Centro Sarepta! Og sannelig var der en ungdom på Jan-Tore Olsens alder. De hadde studert sammen på Drottingborg for noen få år siden (Tror det var bare litt over 25 år siden)
Teksten for talen var Johannes 1, 32-51. Jesus kaller sine første disipler. Fiskerne skulle bli menneskefiskere og han skulle utruste dem. Ordet og Ånden bærer Guds vitnesbyrd selv om vitnene i seg selv er enkle mennesker. Derfor kan vi være frimodige!
»Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.« Johannes 10:27 NB
OKG 24.04.24.
🙂
🙂
🙂
Nordlandstur
I april fikk jeg en hyggelig beskjed, og det var fra Jan-Tore Olsen. Han skulle en tur til Nordland, og så spurte han om jeg kunne tenke meg å være med. Det var ikke vanskelig å svare ja, for det er lenge siden jeg har hatt møter i mitt hjemmedistrikt. Det ble en minnerik tur som jeg sent vil glemme.
Vi fikk god hjelp av tre pastorer i Frikirken, og de var til fantastisk god hjelp. Vi startet på Rognan, og der tok vi inn hos Trond og Åse Vegge. Det kom bra med folk, men om det er mange eller få, så er hovedsaken er at vi får dele Guds Ord, det eneste ord som kan gi oss frelse.
Derfra dro vi til Nesna, og der tok vi inn hos Finn-Tore og May-Ellen Eivik, gode venner fra den tid jeg reiste på Helgeland. Det var veldig kjekt å møte dem igjen, og det ble mye mimring. Det kom en trofast flokk der også.
Neste stopp var Mo i Rana, og der var det Rolf og Bente-Lill som forbarmet seg over oss. På møtet der også kom det en trofast flokk.
Det jeg sitter igjen med er at det er lite forkynnelse på disse områdene, så hjertelig takk til de nevnte pastorfamiliene. Takk også til Misjon Sarepta som er villig til å reise på slike plasser. Vi ble også ønsket velkommen tilbake, og det må vi ta på alvor.
Helga tilbrakte vi på Karihaug leirsted i Bleikvasslia.
Der har jeg veldig mange gode minner. Der var de lutherske organisasjoner samlet minst en gang om året på internatmøte da jeg var på Helgeland. Siden jeg var der var det kommet nye drivere, og de ga oss en fantastisk god mottakelse.
Der traff vi også Kristian og Vlado, som driver med rusomsorg i mange land. det ble et friskt venskap.
Driverne på Karihaug, Håkon og Kari, med god hjelp av Laila Bleikvassli, ga oss ei minnerik helg. Jeg har lyst til å takke hver enkelt jeg møte, og spesielt Jan-Tore som ville ha meg med på disse møtene.
Vil hilse dere alle med:
«Bli ikke trett mens du seden sår, En gang din kjærlighet lønnen får.»
Kanskje må vi ofte så med tårer, og da er det stort at en gang får vi høste med fryderop.
Broderhilsen Gunnar Karlsen
🙂
🙂
🙂
Telemark rundt 3
På torsdag kveld kjørte vi videre vestover, og stoppa i vakre Morgedal for natta. Våkna til et hvitt, snødekt landskap, og var glad bilen fortsatt var skodd med 4 vinterdekk.
Fredag ettermiddag kom vi til Edland, hvor vi var invitert på middag i nabohuset til Gamleskulen, hos et gjestfritt ektepar. Veldig givende å få bli kjent med dem.
På kvelden var det bare å spasere bort til den røde, nostalgiske og restaurerte Gamleskulen til møte. Etterhvert kom det 11 stykker og satte seg rundt småbordene inne i varmen. Ikveld fikk vi også besøk langveisfra, av en ung venn av oss som var på gjennomreise hjem til Evje. Han hadde fått med seg at det var møte på Edland, og siden han hadde både gitar og bibel i bilen, var han med både med sang og vitnesbyrd.
Møteleder åpnet med Rom.10.13: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»
Vår unge venn delte fra 1.Mos.2.8-9 og 16-17 og kap.3.1-8. og oppfordret oss til å ikke gjøre som Adam og Eva, men komme til Gud og høre hans ord. Han og Stig sang noen sanger sammen.
I talen fikk vi igjen høre om hva Abraham fikk åpenbart av Gud, om noen av Guds store planer som skulle skje i framtiden.
Etter møtet var det ingen som ville gå, og noen ba om mer sang fra den unge gjesten. Så det ble sang og samtale utover fredagskvelden, og til slutt ble hele forsamlingen bedt med hjem til ekteparet i nabohuset, på kaffi/te og ferske kanelboller, og givende samtaler.
Så nå har vi erfart hvordan den lille kristenflokken på Edland er: De får ikke nok av å samles om Guds ord, nei, de vil rett og slett ikke gå hjem😁
Neste stopp var Tinnesmoen bedehus i Notodden.
Her fikk vi være med på møte kl.17 og bibelkveld m/pizza etterpå. De fleste av de 11 som kom var unge voksne, noe som de to eldre omreisende synes var veldig gledelig.
Til åpning fikk vi høre litt om hvordan det er å jobbe i klatrepark når man har høydeskrekk. Å klatre opp en taustige på 12 m, for så å slippe seg utfor Kvikk jump, kan være skremmende. Da gjelder det å stole på sikringsutstyret og lese bruksanvisning, så man vet hva man skal gjøre. I overført betydning er det viktig for oss kristne å lese vår bruksanvisning, Bibelen, og tro at det som står der er til å stole på, i alle livets situasjoner, og at frelsen holder.
Godt å synge sammen; «Vis meg vegen» etterpå.
Og teksten i «Du omgir meg på alle sider» var også til oppmuntring.
Talen var også i kveld om Abraham. Etterpå sang vi «Jesus elsker meg» og «Han vil halda meg»
Til slutt ble det sunget to gode allsanger, til vakkert tonefølge på piano; »Lovsyng vår Herre den mektige konge med ære» og «Det går en veg mot himmelen»
Etterhvert gikk vi over til bibelkveld med frie vitnesbyrd, eller åpen mikrofon, og det var godt å høre flere som delte det de hadde på hjertet.
Praten utover kvelden, rundt bord dekket med de mange retter, var spesielt givende.
Og alle sa ja til å være med på bildet til reisebloggen, når fotografen spurte. Ser de ikke fornøyde og glade ut?
Å samles med brødre og søstre om Jesus, gjør glad😄
Siste bedehus vi besøkte på telemarksturen var Kammerfors i Kragerø på søndag. Vi fant fram, selv om veien var både kronglete og smal, til et lite hvitt bedehus som klamret seg fast på en høyde ovenfor veien, med utsikt over vannet.
10 av bedehusets trofaste fant også veien denne solfylte søndags formiddagen.
Noen døde fluer og en levende humle måtte kostes ut før møtet, og da humla ble båret forsiktig ut ble det nevnt noe slikt som at «det er vel ikke mye mat å finne her inne for ei humle»
Og i åpningsordene brukte møteleder dette til å få frem at hun håpte det skulle bli åndelig mat å få for alle oss som var kommet på møte.
Vi ble også minnet om at Jesus er den gode hyrden, som det står i Joh.10.
Allsangene «Frelser det er deg vi trenger» og «Det aldri var noen som Jesus på jord» ble sunget høyt og klart, og slo an tonen for resten av møtet. Talen handlet igjen om Abraham, og ga oss et nytt blikk på vår Frelser Jesus, som var det fullkomne offerlammet.
Det var tydelig å merke at det var en takknemlig flokk på dette bedehuset, selv om de var bekymret for at de stadig ble færre og færre.
En påminnelse om hvor viktig det arbeidet er som Sarepta driver rundt i hele vårt land, blant de små flokkene.
Og det er stort å få være med på. Takk til Gud!
TS 22/4
🙂
🙂
🙂
Telemark rundt 2
Neste stopp i Telemark var Bø, hvor vi fant lett frem til Bedehuset som lå litt opp i bakken over sentrumsgata. Vi var innom Nms bruktbutikk, hvor vi fikk med oss noen gode gamle barnebøker og eventyrcd’er. Så ble det møte på bedehuset, med oss to tilreisende og tre fastboende (den ene hadde kjørt ca. en time for å komme på møte)
«Der to eller tre er samlet i mitt navn», sier Jesus i sitt ord, og det fikk vi erfare denne kvelden.
Og bønnen i sangen: «Gi oss no ei nådestund o Jesus» ble besvart.
Det ble talt om Jesu gjenkomst igjen, og vi ble alle oppmuntra av å høre om den lyse framtia vi har, sammen med vår Frelser Jesus.
Etter talen passa det godt med sangen:»Kven kan seia ut den glede å få væra Kristi brud, gå med krans og kvite klede heim til himmelen til Gud!»
Rundt kaffebordet gikk praten videre om dette viktige emnet, pluss mye annet.
Alle gikk velsigna fra møte også ikveld, og vi trengte ikke gå langt, for vi fikk overnatte rett utenfor bedehuset, inni bobilen (heldigvis;)
Neste morgen ble det tid til en fin gåtur i sola, opp «kirkebakken», hvor det var mye fint å se. Bl.a. bibelvers på gamle jernkors som var bevart.
18 april var turen kommet til Seljord, og Misjonshuset i sentrum.
Her kom det 5 venner kl 19, og vi samlet oss i den koselige lillesalen, eller stua.
Møtet ble åpnet med Salme 98, om Guds store planer; frelse for hedningene, miskunnhet og trofasthet for Israels hus og Jesus som konge og dommer over jorderike.
Så ble det talt om vår far Abraham, som fikk tre viktige profetiske syn av Gud, som vi kan dra lærdom av. Først fikk han se «Rettferdiggjørelse ved tro» (Rom.4.1-5, 23-25 Salme 24.3-7)
Så fikk han se «Staden med de faste grunnvoller», himmelen og evigheten. (Hebr.11.8-10) Til sist så han Kristus som «Den lidende tjener» og «Jesu dag» (1.Pet.1.10-12 Joh.8.56 Hebr.11 1.Mos.22) Ved Guds store prøve av Abraham, da han ble bedt om å ofre Isak, fikk Abraham se Jesus som lammet som skulle ofres en gang i fremtiden, istedenfor oss, på samme sted som Abraham var villig til å ofre sin sønn. Men Gud vil ikke ha menneskeoffer, så han stoppet Abraham, og så seg ut en vær som et stedfortredende offer!
Så ufattelig stort at Jesus var villig til å bli ofret istedet for oss, han som var det eneste og rene offer som Gud hadde behag i. For en ufattelig kjærlighet som ofrer sin eneste sønn for å redde sine fiender og opprørere som vi alle er.
Det gir grunn til glede og takknemlighet!
8-10 mai skal vi igjen få lov å ha møter på misjonshuset i Seljord, om Gud vil, det ser vi fram til. Takk for forbønn!
TS 21/4
🙂
🙂
🙂
Sveindal
Sveindal er ei lita bygd mellom Evje og Eiken. Her har jeg kjørt forbi flere ganger, men i går kveld stanset jeg her. Det var planlagt møte. Jeg kom inn i en gammel matbrakke, som for over 100 år siden ble kjøpt på auksjon og har siden vært i bruk som bedehus.
Det er alltid spennende å komme til nye steder og møte søsken i Herren. Det er så godt å oppleve og erfare de helliges samfunn. Ja, de velsigna band som bind Guds folk i saman her.
Så fikk vi dele Guds ord sammen og på den måten hjelpe og styrke hverandre på veien mot himlen.
Takk til deg som ber. Be for møtene. Be om at vi som reiser må få budskap å gå med. Be om åpenbarings ånd.
Even 20/4
🙂
🙂
🙂
Telemark rundt
Tirsdag 16.april ankom vi den vakre bygda Fyresdal, og etter litt leting i de trange gatene i sentrum, fant vi fram til Betel, hvor ei hyggelig ung dame venta på oss.
Etterhvert strømma det på med folk, som ville møtes om Guds levende ord. Da møte starta kl 19, var vi samlet 11 stykker.
Vi sang sammen «Gi oss no ei nådestund» og «En underfull frelser jeg eier», som er en god begynnelse. Til åpning ble det lest fra Salme 37, om å stole på Gud og legge sin vei i Herrens hånd, noe som er viktig i denne urolige tid.
Før talen ble det sunget «Kven kan seia ut den glede» og «Vi kan så ofte på livets vandring bli full av uro og angst i sinn»
Det ble talt levende om at Jesus, brudgommen snart skal hente sin brud hjem til seg, bort fra Guds vrede, som skal ramme dem som ikke vil ta imot Guds frelse i Jesus. Ordene som ble lest var John.14.1-6 Mat.24.4 1.Kor.15.50-53 1.Tess.4.15-18 Hebr.9.28 og Åp.21.9 og 21. At vi skal gå på gater av gull, har en dypere betydning: gull er bilde på gudommelig rettferdighet, og skal i all evighet minne oss på at Jesu’ frelsesverk er grunnvollen vi står på. For en framtid og for et håp vi har som tror på ham. «Trøst da hverandre med disse ord.»
Det var godt å synge «Jesus elsker meg» og «Ved dagens gry Maria Magdalena sorgfull gikk» etterpå.
Godt var det også å samles rundt kaffe/te/kake-bordet, få den gode praten og bli bedre kjent.
Det ble snakket varmt om Sarepta’s sommerstevne i Fyresdal, og vi ble ønsket varmt velkommen tilbake.
Vi fikk overnatte utenfor Betel, og etter anbefaling fra de lokale, fikk vi en nydelig tur i solskinnet opp Tretoppveien neste morgen. En god kombinasjon: misjon og mosjon.
Neste stopp på Telemarksturen blir bedehuset i Bø.
T. Skarstein 20/4
🙂
🙂
🙂
For første gang i Varteig
Det åpnes stadig nye dører for Sarepta sitt kall – Forkynnelsen av Ordet. Mandag kveld ble det skapt en møteplass mellom mennesker og Guds Ord i Hasle Menighetssenter i Varteig. Vi var totalt 12 mennesker på møtet og hadde en god stund sammen. Sarepta skal tilbake hit i juni.
I forbindelse med møter på Melleby og i Råde har kontakten inn til Varteig kommet i stand. Noen ildsjeler som bor der, har ordnet alle ting i forbindelse med møte. Møtet ble avsluttet med herlig hjemmebakst og kaffe. Vi fikk god tid til samtale.
For Sarepta «begynte Østfoldturene» med en nød for Melleby og virksomheten der. Nå har vi også fått nød for arbeidet i Råde og vi vil prøve å besøke Misjonssalen der regelmessig i fremtiden. Så får tiden vise hvordan det går med evt. fast møtevirksomhet i Varteig…..for Sarepta sin del. Vi kjenner på at arbeiderne er få og høsten så stor.
Be Herren drive arbeidere ut til sin høst….og be om at ledelsen i Sarepta må se dem.
Takk til alle dere som står med i forbønn og offer! Det er dere som sender oss…og som gjør at det stadig kan skapes nye møteplasser mellom mennesker og Guds Ord.
HB 16/4
🙂
🙂
🙂
Bilen vitner på Laurhammar
Etter rundt 35 timer i bil, og reise gjennom Bergen, til Sunnmøre og via Oslo til Laurhammar på Bømlo.
Vi har vært på Laurhammar før, i 2022. Da inviterte vi oss selv, og fikk en fin helg sammen. Denne gang var de de som inviterte oss. Det skulle bli en veldig takknemlig helg, med en aldersblandet forsamling. I fra 20-40 personer møtte på møtene. For meg er det som å komme hjem. «Du ligner mer og mer på faren din», får jeg høre. Han vokste opp bare noen få kilometer herfra.
Etter 12 døgn i bil, var det fint å få en god seng og en skikkelig dusj. Nils Jonny og Merete Sortland gir meg husly disse dager. Han driver et firma med å tapetsere møbler, og får blant annet hjelp av en syrisk arbeider med muslimsk bakgrunn. Han kommer innom for et ærend. Hvem sin bil er det? Spør han. Jeg har en predikant på besøk, og vi har møter på bedehuset, svarer Nils Jonny. Så leser de sammen det som står på bilen. «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Norsk-kunnskapene er fortsatt ikke flytende, men de leser det mange ganger. Hans religion er så full av fordømmelse, og ingen kan helt sikkert få tro de er frelst. Så fikk bilen bringe nok et vitnesbyrd om et sted vi kan komme, og bli fri for all fordømmelse.
OAM
******
«Kom igjen snart…..her er så lite forkynnelse»
For første gang har Sarepta stoppet i Nordfjordeid for å ha møte. Det var ventet en liten flokk så «småsalen» ble valgt som møtelokale.
Møtet var kl. 11.00 på en lørdag formiddag. Bedehuset ligger i et koselig sentrum i den gamle hovedgaten. Det er vel verdt å ta en stopp i Nordfjordeid for å gå i den gamle sentrumsgaten. Mange la merke til bobilen og invitasjonen som den bar med seg.
Det kom mange flere enn ventet og salen ble helt full. Også fra noen nabobygder kom det folk.
Vi hadde en fin samling. Og Sarepta ble «nødet» om å komme snart igjen….ikke bare til Nordfjordeid, men også til bedehus i nabobygder. «Det er så lite forkynnelse….så lite predikanter som kommer hit til oss……kan dere komme snart igjen?»
Herren åpner dører for sitt Ord også i dag. Takk til alle dere som ber konkret for reiserutene …..for stedene som står på reiserutene og for folket som bor der. Fortsett å be til Herren om at Han må gi sendebudene Ord og budskap å gå med……..og at Han må åpne dører for sitt Ord inn til enkeltmennesker….og til hele bygder.
HB 08/04
🙂
🙂
🙂
Oppmuntrende møtehelg i Siljan
For første gang har Sarepta hatt en hel møtehelg i Siljan. I denne «bygda» har det nok vært et stort bedehusarbeid tidligere, men bedehusvirksomheten sluttet av for mange år siden.
Et bedehus er det nå Speideren som bruker. Et annet har blitt Menighetshuset til Den Norske Kirke. Det er i Menighetshuset at vi har hatt møtehelg. Dette «bedehuset» er stort, flott og tjenlig til møtevirksomhet og annet kristent arbeid.
Sarepta har hatt ett møte på Menighetshuset tidligere. Vi har også hatt noen husmøter i denne bygda. Men i Palmehelga førsøkte vi altså en hel møtehelg.
Curt Westman var med som taler og delte Guds Ord sammen med livsvisdom og erfaringer gjort i samfunnet med Gud. Hans Bergane deltok med ledelse, misjonsinformasjon og sang. Fremmøtet var oppmuntrende bra. Mellom 15-20 mennesker hver kveld…..folk i alle aldre!
Mange har vært med å be for denne møtehelga. Det er på en måte et «nybrott» som skjer. Vi får be om at det på nytt kan bli regelmessig møtevirksomhet i Siljan. Her bor det mye folk……mennesker som må få frelsen i Jesus Kristus åpenbart… slik at den enkelte kan fatte tillit til Guds frelsesvei. Jesus Kristus.
Det bor også en god del mennesker her som hører Herren til…….mennesker som trenger Guds mat (Guds Ord) på veien hjem til Himmelen.
Jesus kommer snart!
«Vi vet ikke tid, vi vet ikke stund – Når herlighetsdagen skal gry
Men det vet vi visst, på løftenes grunn: Vi møter Ham glad i sky»
Hvem møter han glade i sky?
Kun de som har funnet sin glede, frelse og håp i Ham (Jesus Kristus)…. Her….nå….i livet
«I dag om du hører hans røst da forherd ikke ditt hjerte»
Kom til Kristus…..din frelse…din Frelser….!
HB 24/3
🙂
🙂
🙂
Sammenhengende bibelundervisning igjen
Misjon Sarepta har mye sammenhengende bibelundervisning og forkynnelse. Denne helgen har vi hatt 6 bibeltimer i Hurdal i løpet av helga. Av og til kan nok seks bibeltimer (a 45 minutter) i løpet av 3 dager virke som veldig massivt og uoverkommelig for mange. Men tilbakemeldingene etter slike dager er gode. Sammenhengende forkynnelse og undervisning er nødvendig….og tilhørere vitner nettopp om det etter slike konsentrerte bibeldager.
Det er altså ikke bare på Centro Sarepta at det skjer mye bibelundervisning og forkynnelse i sammenheng. Det blir mer og mer av dette i Sareptaregi også i Norden. Samtidig er det viktig å følge opp de mange «småstedene» regelmessig med enkeltmøter. Behovet for å skape møteplasser mellom mennesker og Guds Ord roper hjerteskjærende imot oss.
13 For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Rom 10:13-15
Men er det noen kjenner smerten og nøden for folkeslagene i Norden slik at det ropes/sukkes:
«Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Rom 10:1
Forbønnstjenesten er kanskje den viktigste mtp møtevirksomheten vi står i. Vi som stiller oss frem med Guds Ord trenger forbønn. Be om at vi er slike som blir bevart i Jesus Kristus og at Herren må få gi oss visdom, budskap og ekte «Timoteusomsorg».
Dernest må stedene som det planlegges møtevirksomhet på….. bli bedt for. Be om at Herren åpner en dør for sitt Ord inn til et hjerte….eller mange hjerter.
Kan du og evt. din bønnegruppe være med i forbønnstjenesten for «reiserutene» tol Sarepta?
HB 11/3
🙂
🙂
🙂
For første gang på Glomset bedehus
På Sunnmøre er det mange bedehus. Det er ikke alle som har så mange «vanlige møter» i løpet av et år. På møteplanen for Glomset bedehus sto det ca. ett «vanlig møte» i måneden, frem til mai. Det er ikke mye.
Men det som var veldig positivt å lese på møteplanen…..var at det hver 14. dag er barneforening her. I tillegg har de Bibel og Bønn en gang i måneden og «Nabotreff» en gang i måneden.
Førstkommende tirsdag er det basar for barneforeningen på huset. Da kommer det visst så mye mennesker….at hadde ikke mange av dem vært barn….ja, så hadde det ikke vært plass! Veldig fint om noen kan be for lederne i barneforeningen og for barna som kommer. Be også spesielt for basaren…at et Ord fra Herren kan få inngang til hjertene.
Det er litt med beven at vi besøker «nye» bedehus. Om det er inngang …..så ønsker vi jo å følge opp med møter senere også.
Må Herren reise opp nye forkynnernådegaver som kan ta ut med Ordet! Måtte også noen få kall til å endre livskursen som de vandrer på……fra det å la selvlivet være kursstyrer…… til det at man får høre Jesus kall:
Følg meg!
Måtte noen ved å få høre den røsten……. få gå over fra «meg og mitt kursen» til å bli med i sendemenigheten i offer og bønn.
HB 2/3
🙂
🙂
🙂
Leine bedehus i Herøy
I Herøy kommune ligger det 13 bedehus. Herøy består av mange øyer. Det er etter hvert blitt bygd mange broer mellom disse og det fører til at kjøreturen mellom bedehusene er blitt kort.
På Søndag kveld var det mange som var samlet til sangkveld på Berge bedehus ……som ligger bare 4 minutters kjøring fra Leine bedehus. Vi var derfor spente på om det ville komme noen på Leine bedehus i det hele tatt. Joda…..en liten flokk kom. Og de var svært takknemlige for møtet med Guds Ord.
På mange av bedehusene i Herøy er det liten møtevirksomhet. Det bor i underkant av 9000 mennesker i Herøy kommune. Mange vandrer på den brede vei……..
Det finnes noen større forsamlinger her som har regelmessig møtevirksomhet og som samler mye folk.
Leine bedehus er stort og ved første øyekast så det ut til å være veldig godt vedlikeholdt. Men her….som mange steder….sliter de med å få folk til å ta ansvar for huset (sitte i styret).
Selv om bedehusene ligger tett og noen kanskje tenker at en del burde vært lagt ned…..så går det likevel an å tenke motsatt:
Be om at Herren må gjeste denne bygda med vekkelse og liv. At de unge som vokser opp i denne bygda kan finne et «hjem» på bedehuset. ……og bli glad i Jesus og sitt «hjem». Be om at folket må få høre Ordet om korset……og se korsets hemmelighet.
HB 27/2
🙂
🙂
🙂
Ei veke på Ågotnes.
Som elev på Vitne-linja på Fjellheim Bibelskole i Tromsø har eg i denne praksisperioden våre ei veke saman med Kristian Fagerli på ei møteveke på Ågotnes Bedehus på Sotra. Det har vore utruleg spanande å få væra saman med Kristian, høyre på han, og plukke kloke ord og visdom frå hovudet hans denne veka. Eg har fått våre med og tala sjøl, noko som er ei krevjande, men givande utfordring.
Me er så heldige at me har fått bu hjå Johnn og Johanne Hardang. Det har våre ein berikelse i trua å bu hjå så trivelege, omtenksomme og lidenskapelege søsken i tru. Mange flotte samtalar, historiar frå radio og TV virksomhet og ikkje minst god mat og dessert. Johanne er snar me å fulle opp kaffikoppen når den er tom. Me har også våre og sett det flotte studioet til Bedehuskanalen her på Sotra, og det var virkeleg oppmuntrande.
På Ågotnes bedehus fekk me treffa mange hyggelege folk frå nærområde. Me har fått mykje god servering etter møtet, blant anna snittar, blautkake og god suppe. Det blei også flott musikk og song, med forskjellige innslag kvar kveld. Det er godt å koma ein heilt ny stad og kjenna at her er liv og fellesskap. Ein flott opplevelse for ein ung mann.
Me hadde ikkje noko utprega tema for møteveka, men sidan første møte havna på askeonsdag blei det naturleg å snakka om faste. Me har høyrt og sakt mykje om Jesu’ tid i Jerusalem, om Getsemane, hans lidelse og korsfestelse. Det har vore mange sterke inntrykk, og kan sei det har vore spesielt.
Eg er veldig takksam for det eg har erfart, opplevd, og lært denne veka. Det har vore godt å være saman med Kristian, og alle på Ågotnes denne veka. Å få oppleva dei heilages samfunn på Ågotnes har vore ein berikelse.
«Så er dere da ikke lenger fremmed og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, smmen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.» Efesarane 2, 19-22
Tusen takk for tilliten og mange fine opplevingar
Helsing Mathias Wold 19/2
🙂
🙂
🙂
Overraskende mange kom
I formiddag har Misjon Sarepta hatt møte på Stranda bedehus. Normalt er lillesalen i kjelleren mer en stor nok for oss, men i dag ble det fullt. En møteplass mellom mennesker og Guds Ord ble skapt. Mange var takknemlige…..for møtet med Guds Ord…… og de gav uttrykk for det også.
Et par ganger i året får Misjon Sarepta tilsendt kalenderen til Bedehuset på Stranda. Der ser vi «ledige» dager på bedehuset. I dag var en slik dag.
Spesielt takk til alle dere som ber trofast for reiserutene til Misjon Sarepta! Det var en åpnet dør i dag…..
I dag handlet talen om Navnet Jesus.
Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus det er evig, Ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle Alle sjeler inn til Gud.
Kor: Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, Intet annet frelse kan.
Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, La det runge over jord!
Intet annet verden bringer Håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, For det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike Skyte friske skudd på ny.
Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjelp’løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn.
Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.
HB 11/2
🙂
🙂
🙂
Møteuke Agder
Jeg besøker bedehus på Å i Lyngdal, Øye i Kvinesdal og Birkeland på Hægebostad. Vi har doble bibeltimer, og opplever det veldig åpent og godt å samles om ordet. Det er fint å ha to økter hver kveld. Da får vi også en fin kaffestund sammen. Både nye og gamle på veien kommer på møtene. En kveld fikk vi en god samtale med en med muslimsk tro.
På veg hjem fra Øye fikk jeg kjenne litt puls også. Det hadde snødd tett på kvelden. Vegen var ikke brøytet, og det var bare å følge hjulsporene. Vegen var smal og lite trafikkert. Jeg hadde jogget samme vegen på formiddagen, men nå var alt så forandret med 30 cm nysnø. Det var bare holde blikket på hjulsporene foran meg. Det var ikke enkelt, for snøen var så dyp at det føk snø over bilen når jeg kjørte.
Så deler vegen seg. Den ene vegen var det ikke kjørt noen biler. I farten velger jeg å følge vegen med hjulspor, og havner ned en stupbratt bakke. Hjulsporene blir mindre og mindre, til jeg står i tunet på en hytte. Vegen går ikke lenger, og jeg har ikke mulighet til å komme opp bakken jeg har kjørt ned.
Da er det bare å ringe mine gode verter, Wenche og Jørn Slimestad. SOS! Jørn går straks ut og tar kjettinger på bilen, og jeg får skyss hjem.
Neste dag var det å få bilen opp. Det var ikke enkelt! Men bønnesvaret var på veg. En gammel traktor med et varmt og hjelpsomt menneske som sjåfør, klarte å dra min Toyota Prius opp bakken. Takk til Gud som akkurat i rette tid sendte oss denne mann!
🙂
🙂
🙂
Frosta bedehus
Selv om vi kjørte til Frosta i mørkret så kan jeg se for meg at dette er et fint sted på jord. Ganske flatt, fjord rundt om og landbruksområde. Ikke rart at det er veldig mye hytter og camping her……. og at byfolket søker hit i helger og ferier.
Frosta bedehus, som tidligere het Bjørkly bedehus, er stort. Mange tjenlige rom til forskjellige type samlinger. Huset er en god del utleid til selskap. På møteplanen for høsten 2023 kunne man lese at det drives barneforening her. Det var oppmuntrende! Her er en onsdagskafé av og til. Møter er det også flere av hver måned
Vi var samlet i lillesal i går kveld. I og med at det var første gang at Sarepta skulle ha møte i Frosta bedehus tenkte vi at den var stor nok. Og det var den.
En liten flokk kom til møte denne tirsdags kvelden. Siden Sarepta var ganske ukjent her så hadde vi en grundig informasjon om hvorfor Misjon Sarepta ble etablert. Men hovedsaken denne kvelden var møtet med Guds Ord. Og menneskene som møtte frem lyttet.
Onsdag er det møte på Skjerve bedehus og torsdag på Åsen Menighetshus
HB 7/2
🙂
🙂
🙂
Ekne bedehus
For første gang har Sarepta vært på Ekne bedehus i Trøndelag. Vi kom frem etter at det var blitt mørkt, men det gule bedehuset lyste opp sammen med nysnøen.
Det er ikke ofte møter på dette bedehuset. Nettopp derfor reiste vi hit.
I den ene enden av bedehuset er det en frisørsalong. Hadde vi kommet litt tidligere så hadde vi sikkert kunne fått en klipp.
Det er sikkert en del innom bedehuset her hver uke….for nettopp å klippe håret. På den måten er bedehuset kjent. Det ville vært fint om folket som kommer hit for å klippe håret……til stadighet kunne bli møtt med innbydelsen til møtesamvær ved en plakat på døra.
Det gjelder jo Livet!
En liten, men takknemlig flokk kom til møte denne kvelden og vi ble ønsket velkommen tilbake. Ja, noen vurderte også å komme til noen av de andre møtene vi har her i området denne uka. Frosta (tirsdag). Skjerve (onsdag). Åsen (torsdag)
HB 6/2
🙂
🙂
🙂
Eidså
Endelig var vi tilbake på Eidså bedehus på søre Sunnmøre. Der det ikke er så ofte møter.
Denne kvelden var vi 10 personer til stede.
Ja, også denne gangen la nok bygdefolket merke til at det var møte på bedehuset. Så var det altså ikke helt slutt.
Hadde folket i bygda kommet på møte denne kvelden ……..så hadde de fått høre et budskap som kunne endret alt mtp hvor den enkelte skal tilbringe evigheten.
Budskapet denne kvelden var vekkende, men også til oppbyggelse og trøst.
Møtet i kveld ble avsluttet med en felles kveldsmat. Det er godt å kunne få samtale litt. OG….neste Sareptamøte på Eidså er allerede planlagt.
Be for denne bygda!
HB 04/02
🙂
🙂
🙂
Det har stormet før også
De siste dagene har Sarepta hatt møter på Rød bedehus på Gossen…..eller Aukra om du vil. Siste kvelden ble det samtalt litt om «Ingunn» som visstnok var på vei.
Møtene denne gangen var i første etasjen på bedehuset. Der hang det et stort bilde som yngreslaget hadde laget i sin tid. Det var storm…..men Jesus kommer til sine midt i stormen. «Ver ikkje redde!» sa han til dem.
Noe av det samme budskapet gikk igjen i slutten av talen tirsdag kveld.
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Joh 14:27
Leder for bedehuset gjennom mange år holdt et personlig vitnesbyrd. Han var så takknemlig for at han kom seg til møte denne kvelden og for budskapet han hadde fått lytte til.
De som møter frem til ganske alminnelige oppbyggelsesmøter på Gossen…….er svært takknemlige. De er også glade for å se hverandre. De er glade i hverandre.
Hjemme….er på en måte i bedehusflokken. Det er vanlig å spise sammen når man er i en familie. Det skjedde også disse to dagene på Rød Bedehus.
Uten Guds mat……så dør troslivet.
Uten brodersamfunnet………..et lett bytte for djevelen og hans hær.
Så kan det skje at et Guds barn som trofast har levd med i De Helliges Samfunn…..blir tatt avsides …..og ikke klarer å komme seg til høreplassen. Det mennesket hører likefullt med i flokken ……..og Herren bevarer……. og Han forbarmer seg over dette mennesket sammen med brødrene og søstrene i Herren.
HB 31/1
🙂
🙂
🙂
Møter i Troms
Sarepta har for tiden en del møter i Troms. Det har vært fint å treffe både eldre og yngre på møtene. Eldre som enda kjenner på trangen etter å samles om Guds Ord….selv om rullatoren er en nødvendighet for å komme seg frem. Unge med ører på stilk….. som om de aldri skulle ha hørt før.
Vi har besøkt Sørreisa, Kårvikhamn, Tromsø by, Brensholmen og i kveld (mandag) er det møte på Lauklines bedehus.
I Tromsø har vi hatt seks bibeltimer med gjennomgang av hele Filipperbrevet i sammenheng. Mange gav uttrykk for takknemlighet og ønsket bare at vi skulle hatt enda noen flere dager med bibelundervisning og forkynnelse.
Når vi er i Troms så er det samme som går igjen som ellers i landet: «Kan dere ikke komme oftere på besøk…det er så få som reiser med Guds Ord.» En annen spurte om vi kunne komme hver 14. dag å holde møte.
Noen sentrale steder, der det er forsamlinger, har de regelmessige møter. Men bygd etter bygd…..ja, også større steder…… har sjelden eller aldri et «bedehusmøte»
Vi forsøker å si at vi gjerne vil komme på besøk……..at vi kaller unge med nådegave inn i forkynnertjeneste også i disse dager……..samtidig er vi i Sarepta alltid er nødt til å bruke en krone mindre enn det som kommer inn i gaver og kollekter.
Vi er takknemlige til alle dem som trofast støtter arbeidet i bønn og offer!…..og til alle dem som på «frivillig» basis legger ned mye arbeid for at det skal skapes enda en møteplass mellom Guds Ord og mennesker.
Det er spesielt å få gå ut med Ordet til noen som sulter. Noen som trenger Ordet så sårt. Rett og slett for å overleve som kristen.
Ofte har vi uomvendte på møtene. Det er forunderlig å se når disse begynner å lytte og ta til seg Guds Ord.
Det haster……….
🙂
🙂
🙂
Mikael Kero på møter i Nord-Sverige
Her kommer en liten oppsumering fra noen av møtene.
Sjöbacka eldresenter
6 boende og 6 besøkende.
Denne ettermiddagen ble det dobbelt besøk på gamlehjemmet. Det ble sang og vittnesbyrd fra Jesu ord på korset «Det er fullbordat.» Personlig vittnesbyrd om å være på/av som kristen i følelsen. Men dette verset åpnet seg for 15 år siden slik at det ble til hvile. Mitt om dette kan jeg bringe videre, det er bare 15 år siden det skjedde.
Gud har også ett vitnesbyrd.
1.Joh.5v.9: Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn.
Vi kan ha opplevelser vi vitner om. Tenk på Jesu død. Mennesker såJjesus på korset. De aller fleste ser også i dag bare lidelse og død, kanskje et forbilde. Gud vitner om hva han så på korset. Som Jesus selv sa: det er fullbrakt. Oppstandelsen vitner om en godkjent betalning. Han bar vår synd.
V10-12: Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
Gud så betalingen, våre synder der, og offerlammet.
Sanger:
Jesus formår s.89 tåredalen
Frelse i Jesus alene, nu alle syndere får, mennsket med Fadren forene. Jesus alene formår.
Jesus formår, Jesus formår, frelse fra synden han vil og formår.
Överrödå byastuga
13 pers. samlet på kjøkkenet til bibelstudium. Sarepta har holdt møter her siden 2018.
Her fikk vi høre om livsløpet. Med tekster fra:
1.Kor.9v24-27 Løp da!
Hebr.12v1-2 Værsågod å se på Jesus!
Vi løper alle livsløpet. Guds Ord oppfordrer oss til å springe så vi vinner.
Livet viser målet. Som en idrettsutøver ser frem til konkurransen, da det gjelder. Lev da så du får seierskransen.
Råd på reisen: Legg av det som tynger, og synden. Fest blikket på Jesus.
Det er tillatt å ta med seg en 30kg’s sekk når man går Vasaløpets 90km på ski. Men det gagner kanskje ikke målet om å vinne?
Ja kallet lyder: legg det av. Det er ikke så populært å tale om måtehold og sparsomhet i dagens pengegalopp. Bibelen gjør det.
Men er dette alt? Selvransakelse, avleggelse, anstrengelse. Det egne strev? Nei se i Hebreerbrevets v.2 = se på Jesus. Byrdene blir snarer som lurer blikket bort fra ham. Lev livet ditt så det går å legge av saker, velge bort. Tenk på dette i tide. Det står skrevet Ordsp.22 v6: 6 Lær den unge veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel.
Som kristne er kallet å forsake, legge bort det som skjuler Jesus, det som hindrer mitt blikk å se Herren.
Hva er dette blikket på Jesus? Vi kan se noe i 4.Mos.21. Den gang Israels barns redning var å se på kobberormen.
Joh 3v14. Liksom ormen… må Jesus bli opphøyd/hengt til frelse. Når vi utsettes for Ordet kan vi møte det blikket.
For:
Jak 1v21 Ordet er mektig til frelse.
Ut av munnen kommer det fra hjertet. En konsekvens. Fyll deg derfor med Guds Ord.
Ta tid til å bede, søk stillhet og ro. (Sangboken 587)
Denne kvelden fikk vi også flere vitnesbyrd:
Godt å høre om dette. For det er så mye som fenger i verden. Sosialemedier osv. man kan bli redd for hvor løpet mitt ender.
Vi fikk synge sangen om Peter fikk på vannet gå da han så på Jesus.
Sanger svenske psalmboken
774 o hur lycklig er ej den se v.2
2. Vad är ära, rykte, guld?
Stoft, som snart försvinner.
Mot att äga Jesus huld,
Säll den Honom finner!
Vad man än ifrån mig tar:
lycka, hälsa, vänner,
har jag dock det bästa kvar:
Frälsaren mig känner!
Hør Broder Johannes synge denne så fint! Lytt HER
775 salig för intet
767 tätt vid korset
Varmvattnets bönhus
ca. 40 pers samlet fra Tavelsjö bygden på områdets bedehus. Her har Sarepta vært flere ganger.
Dobbelmøte. Med pastor David Appel fra Sackeuskyrkan i Umeå
Kristi återkomst
2.Pet.3 v3-10
Jesus kommer snart, det kan vekke forskjellige følelser. Det kan være: Glede, usikkerhet, redsel.
I de siste tider skal noen stå frem og håne de som tror. Herren drøyer for han vil at alle skal komme til omvendelse. Gud har altså en vilje. Litt av denne kan vi se i Ordet.
Jesus ber og bruker ordene «jeg vil» i yppersteprestlige bønnen.
Joh.17 v24 «Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.»
En predikant vitnet om dette: jeg kom bort fra Gud gjennom at min vilje fikk mer og mer plass i mitt liv. Når jeg fikk nåde til å komme tilbake til Gud så jeg att bønnen skje din vilje i Fadervår er veldig viktig og god. Min vilje leder bort fra Gud. Guds vilje for oss leder nærmere Ham. Jesus var ett med Guds vilje på jorden. Han er nå i himmelen, endemålet for vår frelse.
Vandre i lyset. Hva er det?
1.joh1v6-7
Ikke syndfritt liv, men vandring sammen med Jesus. Guds ord er lys, og Jesu navn er ett frelsernavn.
Å leve i mørket er å leke gjemsel med Gud. Det er noe man ønsker å holde unna lyset. Seg selv eller noen deler av livet.
Når vi lever i lyset, lar vi alt komme fram og åpenbares. Både for oss og Gud. Så får Lysenes fader ta hand om oss, våre problemer og vår synd.
Når Jesus kommer blir det godt at han kommer. Som farmor i J.F.Løvgrens bok «våre lamper slokner». Et avsnitt i boken handler om tegn på himmelen og uvær som får menneskene til å tenke at Jesus kommer nå. Da sitter farmor rolig i stolen og strikker strømper. Hun strikket strømper til Jesus, og ville hilse Ham med ordene: «Så godt at du kom! Å som jeg har ventet!»
Sanger fra Lova Herren
310 väldig är Guds nåd
Jag irrade länge än hit och än dit
141 se kristus är densamme
799 dager komma dagar flykta
David holdt en avslutning over Luk 2v41: Jesus som tolvåring i tempelet.
Josef gjorde som israelitt det som skrives om i salmenes bok, festreisene. Jesus hadde sin glede og lyst i å være i sin Faders hus.
Salme122: «En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.»
Noen ganger om året, Da skulle man reise til tempelet. Hele familien. Jesus gikk av sedvane til synagogen, den unge må lære veien så han ikke viker fra den når han blir gammel.
Heb.10 v23-25: La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Møtet med Jesus er grunnlaget for gleden. Det er Jesu glede som blir vår.
Maria og Josef søkte ikke Jesus i festen, kanskje du på samme vis har mistet Jesus av syne mitt i julefeiring og et nytt nådens år. Søk Jesus! Han vil la seg finnes. Han bor i Ordet.
Det kan bli deg til vekst, du lærer nye ting i møtet med Jesus.
Jesus sier: min Fader. En god bekjennelse som også vi kan tenke på inneholdet i.
Også Samuel, gutten i tempelet begynte sin gjerning som 12 åring skriver den anerkjente historieskriveren Josefus i sine notater.
Sackeuskyrkan – Umeå
Over 60 personer til stede
Vatten till vin:
Joh2v1-11
Det første tegnet Jesus gjorde. Tegn er de gjerninger som viser hvem Jesus er. Det ble ett før og etter for Jesu liv.
Før levde han som de fleste andre israelitter, med på høytider og hverdager, yrke og tjeneste som de fleste andre.
30 år gammel ble livet annerledes. Han gikk rundt i Israel og lærte. Dagene ble seg ikke lik. Omveksling mer enn fast arbeid.
Hvordan ser livet ditt ut den siste eller den kommende måneden. Hvordan kunne livet sett ut om alt du gjorde var til Guds ære, som Jesus. Første gang jeg tenkte på dette tenkte jeg at livet mitt da hadde sett veldig annerledes ut. Bønn, bibel og misjon burde vært en mye større del av hverdagen.
Jesus levde i Guds vilje og hellighet og til Herrens ære også før bryllupet i Kana. Jesus jobbet som bygningsarbeider, gikk i bryllup også underlagt Guds vilje. Han var med i dagligdagse gjøremål. Enkle gjerninger utelukker ikke at alt helliges gjennom Guds Ord og bønn. Som Ordet sier :
1.Pet 4v10-11
«Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.»
Gud kaller deg der du er og til å leve sammen med ham. Som disiplene som ble kallt: følg meg. Kom å vær med meg. Som Jesu mor sier: gjør hva han enn sier dere.
Tegnet viser at Jesus er den han er. Det er ikke tegn som skaper tro. Tenk på Paulus og Barnabas i Lystra. Der den lamme fikk gå, og de ble behandlet som guder av folkehopen. Noen vers senere steiner den samme hop Paulus.
Og Tomas, som ikke ville tro uten å få legge handen i sårene. Da sier Jesus: salig er den som ikke ser og likevel tror.
I dette bryllupet oppsto det en nød. En brist. Her vises Guds rikdom. Jesus var bedt dit. Det ble til stor glede for de som var der at Jesus var innbudt. Gud tar det som ikke ér og gir det som ér, den gode vinen. Som Lina Sandell skriver i sangen blott en dag: Av sitt rike forråd vil han gi..
Andre fortellinger i Bibelen er det ikke plass for Jesus. Når Jesus skulle fødes var der ikke rum i herberget. I Laodikea ble Jesus stående utenfor nøden/døren. Han banker på. Kanskje er det ikke plass i ditt liv for Herren? Det er fullt i livet, så det finnes ikke plass for Jesus. Det er så mye annet som tar tid. Han står og banker… som den gang med Emmausvandrerne vil Jesus gjerne inn til deg, for å holde måltid med deg.
Det kommer ett bryllup, som vi kan blikke frem imot. Det blir ett annerledes bryllup, for det tales mest om brudgommen. Det er feiring av sammenføyingen, foreningen. De to skal bli ett. Jesus vil gjøre seg ett med deg.
Tap ikke Jesus av syne: Lytt her
Mvh. Tomas Krüger
🙂
🙂
🙂
Møteuke i Oslo
«Hold dere hjemme dersom dere ikke må ut». Det var beskjeden fra Oslo kommune onsdag morgen.
Midt i snøkaos og med innstilte busser har Sarepta møteuke på Korsvoll menighetshus.
En fin flokk på rundt 20 personer fant veien til Korsvoll mandag og tirsdag og vi var spent på hvor mange som ville dukke opp på onsdagen. Flere hadde gitt beskjed om at de ikke kom seg av gårde pga innstilte busser, men når klokken var 19.00 var vi likevel 10 personer samlet.
Det er svært oppmuntrende å møte unge voksne og godt voksne som har trang til å høre Guds ord. Som setter pris på de enkle, evangeliske sangene om Jesus. Og som har tid til å stoppe igjen etter møte for å prate. «Velsigna band som bind, Guds folk i saman her».
Denne uka har vi stanset for en overskrift i den nye boka til Johannes Kleppa som er utgitt av Sarepta Medier. Boka heter «Til Jerusalem» og har ett stykke for hver dag i fastetiden.
På dag 8 finner vi overskriften «Gud stig ned». Dette som er så unikt og annerledes med kristendommen og evangeliet. At Gud stiger ned til mennesket når mennesket ikke makter å stige opp til han. At han steg ned for å søke og frelse det som var fortapt.
Så ber vi om at Han fortsatt må få stige ned og inn i våre hjerter slik at han blir umistelig for oss. Måtte Guds ord og Guds ånd få virke slik at vi kan si som sangeren:
Korsets ord min sjel gav fred. Sendte lys i hjertet ned.
Jesus tok min skyld på seg. All min synd han tilgav meg.
EY 17/1
🙂
🙂
🙂
Takknemlige for bibelundervisning på Eide
Vi er nettopp ferdige med fem bibeltimer på Eide bedehus. Flokken økte dag for dag og mange kom og takket for en slik type bibelundervisning. Det var gjennomgang av et helt brev i NT….alle vers i sammenheng.
«Det var både vekkende, oppbyggende og trøstende……og vi trenger det!»
Sarepta har ganske mange slike møteserier i løpet av denne vinteren. Ofte ser vi at Ordet selv tar tak i oss som lytter…… kveld etter kveld …..på slike sammenhengende møteuker.
Flere på Eide gav uttrykk for takknemlighet til Sarepta fordi de prioriterer å sende ut forkynnere i hele Norden. På ett av møtene ble det informert om at Sarepta nå er i ferd med å kalle enda flere unge forkynnere inn i lønnet tjeneste.
Fortsett med å be Herren drive arbeidere ut evangelister …..og profetrøster inn i tiden vi lever i.
HB 7/1
🙂
🙂
🙂