Reiseblogg 2022

Desembermøte i Kjosen

Tom Eftevand deltok med sang. Han hadde med seg to yngre menn som deltok med tale og vitnesbyrd.

Årets første desember-kveld var det møte på Kjosen Bedehus i Drangedal. Det var Olav Andreas Bergsland som forkynte Guds ord. Han talte ut fra Romerne 1,16-22, om Guds rettferdighet som me får ved trua på Jesus. Det var sang ved Tom Eftevand og vitnesbyrd ved Sondre Rivrud. Det var godt å igjen få sitte under ordets hørelse.

Olav Andreas Bergsland talte Guds Ord

JÅV 02/12

🙂

🙂

🙂

Møter  i Forradal og på Flora.

26. og 27. november, var vi noen som fikk være med og synge og dele Guds ord i Forradal og på Flora. Synes det er veldig oppløftende og komme til nye plasser og se at det ennå er en flokk i disse bygdene som har behov for og høre Guds ord.

Et bibelvers som ble nevnt begge kveldene var fra Rom 6.23: For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Vi har fått en nådegave, som er evig liv i Kristus Jesus. Så er denne gaven aldri noe en kan gjøre seg fortjent til, for da hadde det jo ikke vært en gave, men det er en gave som en skal få ta imot på tross av hvordan vi mennesker er og lever livene våre.

Ole Heggdal på talerstolen i Forradal


Ole Heggdal 30/11

🙂

🙂

🙂

Gode møtedager i Egersund

24.-26. november talte Einar Krogedal i Egersund bedehus. Emne var: «På troens arena» og teksten som han gikk ut fra var Heb. 12: 1-3.

I tillegg til å forkynne Guds Ord gledet Einar oss med god sang.
Vi sitter tilbake med takknemlighet til Herren etter gode dager i bedehuset.

THAa

🙂

🙂

🙂

Lita møteuke i Egersund

25.-28. okt. fikk vi besøk av Kristian Fagerli på bedehuset i Egersund.
Takk for forbønn!

Det var gode samlinger om Guds Ord. Emne var «i sjelesorg hos Jesus».
Tirsdag var bedehuset musikklag på besøk og fredag sang Asle Egebakken.

Tor Henry Aase 30/10

🙂

🙂

🙂

Møte på Bakke Bedehus, Sira.

Tirsdag 25.okt. var det møte for Misjon Sarepta på Bakke Bedehus.

Det var tale og sang av Even Ydstebø.  Han talte ut fra teksten i Markus 1,32ff. Om Jesus som legte mange syke, og som måtte gå videre til småbyene og forkynne Ordet også der.

Han fortalte om Misjon Sarepta sitt kall til å nå små og avsides steder der Guds Ord sjelden eller aldri blir forkynt – både i Norge og Spania.

Velkommen igjen – både Even og andre forkynnere fra Misjon Sarepta!!

Eivind Kittang

🙂

🙂

🙂

Langevåg bedehus

Søndag ettermiddag var Sarepta på møte i Langevåg bedehus. Samlingen startet med ettermiddagskaffe i lillesalen. Kaker, is og salg av lodd til julemessa gikk unna.

Bedehuset i Langevåg er stort. Det er fast møte annenhver Søndag. Det ble også opplyst om faste bønnemøter på huset.

Gutane

Gutane sang friskt og godt på møtet. De hører til Frikirka her i området.
Sarepta fikk informere litt om arbeidet vi driver, men det viktigste var at vi denne Søndagen fikk forkynne Guds Ord til de fremmøtte. Mange kom og takket for forkynnelsen……at de opplevde at det ble til mat for sjelen.

HB 18/10

🙂

🙂

🙂

Møtehelg med Sarepta på Utøy bedehus 14-16 oktober.

Denne helga var vi så heldig å få besøk av Jostein Høivik på Utøy bedehus. Det var en god flokk som kom og fylte opp i stolrekkene. Vi fikk noen fine samlinger om Guds ord. Jostein hadde med seg trekkspill og gledet oss med sang på alle møtene. Søndags formiddag lydde sangen så fint «Når så til slutt hvert tidens slør må falle, Og troens mål er nådd, så jeg får se, Vil evighetens klokker sjelen kalle For tronen mellom skaren hvit som sne» Hele forsamlingen stemte i på refrenget «Da bryter lovsang ifra sjelen ut: Takk, store Gud, takk, store Gud!». Jostein startet møtehelgen med å tale om vintreet, og avsluttet med søndagen tekst. Alvoret over å velge noe eller noen over Jesus ble lagt inn over oss (Luk 14, 26). Velg i dag hvem du vil tjene. Strid for å komme inn gjennom den trange døra (Luk 13, 24). 

Inderøy musikkor stilte på kort varsel og sang så fint til oss på søndags formiddag. 

Linda 17/10

🙂

🙂

🙂

Sarepta-møte, Helset bedehus, Aureosen, 8. oktober.

Enda en kveld ønsker May Liss oss velkommen til Helset.
Varmen i ordene og fra varmepumpa gjør godt. Bordene pyntet.
Oktober-rosene på plass med sine egne varme «ord»..

Liv åpner, Martin leser «Sarepta-sommer i Fyresdal» av Johannes Kleppa.

Ole Gunnar Hegle setter seg ved pianoet.
Han har en egen gave til å formidle budskapet i sangene på.
Musikk-uttrykket, tekst/tone i samklang, bruken av instrumentet (ikke misbruk)
og valget av sanger, gjør dette til salige stunder.
Vi lytter:
«Hvor underlig er du i alt hva du gjør»
«Jeg kjenner et navn med så deilig en klang»

Talen denne kvelden er på en måte en fortsettelse fra talen første kvelden.
Vi føres inn i «Kristusforeningen» (Christian Scriver i «Sjeleskatt»)
Første kvelden: Forenet med Kristus som brud og brudgom.
Denne kvelden: Forenet med Guds vilje.

Det er den store lidelsen – korset – som redder oss.
«For den som vil berge sitt liv, skal miste det» (Matt 16,25).
Må vi bare forstå Guds hjerte i lidelsen!

Ole Gunnar forteller om en krevende sykdom i oppveksten: Cystisk fibrose.
En sykdom han levde med til han var 16 år. En stor belastning, inn og ut av sykehus,
mange spørsmål. – Hvorfor, Herre?
Da han var 12 år fikk faren slag. – Hvorfor, Herre?
Klagesangene 3,2-17 siteres.
Gud besvarte ikke Ole Gunnars bønner..
«Jeg skjønte ikke hvorfor Gud måtte gjøre dette mot meg»?
Ikke trøst eller forståelse.
Første svaret Ole Gunnar fikk var dette:
«For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn (Klag 3,33).
«Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham..(Job 13,15)

Gud ønsker ikke lidelse, men han ønsker å gjøre oss avhengige av HAN.

Om Jesus: «Vi aktet han for plaget, slått av Gud og gjort elendig» (Jes 53,4b).
Hvorfor? «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret» (53,4a).

KORSET – trygghet og hvile.

  • Jeg lærte å be: Skje din vilje. (Ikke litt av min og litt av din..)
    Vi vet ikke hva som er best for oss. Hvor hadde vi vært om VI skulle avgjøre?
    Nei. GUD VIL BEVARE OSS og få oss til himmelen!
  • Så kom dagen. Gud valgte å helbrede meg. Jeg kunne leve som andre. Også jeg kunne gjøre det jeg hadde lyst til..
  • Men da merket jeg noe: Avhengigheten av – og avstanden til – Gud ble større.
  • Gud kan bruke lidelsen til et gode for oss.
  • Våre kors peker fra mot Jesu kors.
    Jesus ba om en annen vei, men la bort egenviljen. -La din vilje skje!
    Han fikk hvile i Fars vilje. Han bar våre lidelser, men det verste: Forlatt av Gud!
    Ser vi inn i noe av den lidelsen? Stedfortredende!

Så skal vi også få hvile i Herrens frelsesvilje
«Se, jeg kommer for å gjøre din vilje (Hebr 10,9).
Han søker, tilgir og frelser. Kom til meg! (Joh 6,37)

  • Jeg fikk se Jesu lidelse på korset. Han måtte gå korsveien for å frelse meg. Sykdommen gjorde meg avhengig av Jesus.
    Vi skal få hvile i Guds frelsesvilje om vi ikke alltid forstår den veien han fører oss på..
    Sanger etter talen:
    «Hitinntil Herren har hjulpet så vel»

«Om jeg eide alt, men ikke Jesus» (Denne hadde Liv og Marin ønsket seg hver kveld)

Til slutt tok Gunnlaug Aae Lima ordet og hadde en hilsen fra 9. og 10. klasse ved
Molde Friskole. De hadde kommet tilbake etter en fin tur til Centro Sarepta, Spania.

Bare lovord!

Så sitter vi igjen med i stor takknemlighet for møtene.

Velkommen igjen, Ole Gunnar!

May Liss Torgnes og Ragnhild Jabobsen hadde også denne kvelden forberedt en god avslutning for oss. Det ble ordnet et stort langbord i lillesalen, med kaffe/te og flere fat..
Og vil fikk gode samtaler og flere vitnesbyrd.

Takk!

GH 9/10

🙂

🙂

🙂

Møter i Vestfold og Telemark

Denne uken har vi vært så heldige å hatt besøk av Elias Østerhus i Vestfold. Mandag kveld var en god gjeng samlet hjemme på husmøte i Hvarnes hos Øyvind og Margrethe Egeland, for å høre Elias. Tom Eftevann var med og sang. Det ble servert kaffe og noe å bite i etterpå. Kvelden etter var vi igjen samlet for å høre Elias tale Guds ord. Nå på bedehuset i Hvarnes. Møtesalen fyltes opp av både unge og gamle, alle for å høre Guds ord. Vi ble blant annet minnet om Kol 2:14. » Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Tom spilte og sang både før og etter talen. Det var godt å være samlet om det aller viktigste.

Møtene ble avsluttet med et husmøte i Kodal hjemme hos Reidun Asdahl. Der var vi samlet i sang, og om ordene i 1Sam.17, om David og Goliat. Tom hadde med gitaren og sang igjen noen oppbyggelige sanger for oss. Det ble også delt vitnesbyrd. Etter møte fikk vi servert nydelig kveldsmat. Vi er takknemlige til Gud for fine og oppbyggelige møter, og håper ordet kan nå inn i hjertene til hvert enkelt menneske!

Marit Knutzen 8/10

🙂

🙂

🙂

Sarepta-møte, Tornes bedehus, 6. oktober.

Liv åpnet, Martin leste «Husmøte i Mutriku» av Jan-Tore Olsen og så sang og tale v/Ole Gunnar Hegle.

«Du kjem ikkje utanom Jesus» og «Har du intet rom for Jesus». Den siste sangen med egen melodi til versene.. Oppbyggelig og med et personlig talende preg. Et musikkspråk som går til hjertet!
Det ble ei nådestund.

Teksten stilte et stort og ransakende spørsmål ang. vårt åndelige liv. Åp 3:19-21.
Dette er ikke adressert til den ugudelig verden, men til en bekjennende menighet!

  1. «Den som seirer». Dette går igjen. En seier som er vunnet for oss.
  2. «Den som har ører. HØR!

Hva med nådebehovet? Er vi på evighetsveien? Går vi på vår egen uttenkte vei?
Se Jes 55:8. I så falle må denne veien forlates..
Hvordan ser Jesus på meg? Laodikea: «Du vet ikke.»
Lunken? Fra kald til lunken, eller fra varm til lunken?

Tenk at Han står ved døren og banker. Et bilde som er mye brukt er at det ikke er noe håndtak utvendig, bare på innsiden. Den enkelte som avgjør? Nei, det stemmer ikke.
Det er bare Jesus som kan åpne hjertene. Om noen HØRER og ÅPNER døren. Ordet og Ånden. Da kan underet skje, slik vi leser om Lydia i Apj 16:14.
Vi er helt avhengig av Jesus.
«Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt..»
«O Jesus, åpne du mitt øye..»

Hvor vil Gud ha oss for å bevare oss?
De friske trenger ikke lege, men du som har ondt.
Har vi det ondt? Er synden en plage, eller er den godtatt?
Viktig sang i mitt liv: «Vik ei fra mitt hjerte, dyrebare smerte, åndens fattigdom!»
En smerte som er dyrebar?
Vis meg mine brister så jeg aldri mister nådens legedom!» Dyrebare nådens legedom!

Frelsen er ikke avhengig av vår kompetanse, bekjennelse eller følelser.
Frelsen er HANS alene. KORSET. Jesus har seiret for meg, og for deg!
HAN har seiret i vårt sted!

Etter talen sang Ole Gunnar: «Kjære venn, når synden frister: Se på ham! Se Guds Lam!»
Og igjen fikk vi høre «Om jeg eide alt, men ikke Jesus», til egen melodi og til rik oppbyggelse.

Til slutt orienterte Liv og serverte oss den uforlignelige Sareptakaka..

GH 7/10

🙂

🙂

🙂

Sarepta-møte i Sylteosen, Hustadvika.

Vi skriver tirsdag 4. oktober og bedehuset «Eben-Eser» venter besøk. En ungdom,
Ole Gunnar Hegle, skal tale og synge. Forventning. Spenning.
Etter åpning og bønn for møtet synger vi sammen 3 sanger av Carrie  E. Breck.
Nr 71, 246 og 895. Sanger til rik åndelig oppbyggelse, og et sentralt felles sikte.
Ole Gunnar ved pianoet.

I talen får vi høre fra Sendebrevene i Johannes åpenbaring. Både fra brevet til Laodikea og Efesus. Et budskap til kristne menigheter. Her avsløres den åndelige situasjon i menighetene.

Hva med oss? Hva med meg? Kald eller varm eller lunken? Forlatt den første kjærlighet?
Jesus vil ha hjertet vårt! Tenk at han vil?! Der er jo bare synd og elendighet!                     
Eller: Er det så mye «kristendom» i hjertet at det ikke er plass til Jesus?
Hjertefeil? (Efesus) Forlatt den første kjærlighet? Forlatt Jesus?
Peter fikk et ransakende spørsmål: «Elsker du meg?»

Måtte det være sant om oss:
«Han er min brudgom, jeg er hans brud».

Vi trenger å høre hjerteforkynnelse!
Vi trenger å snu hele bildet: «Elsker du meg, Jesus?»
«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder (1 Joh 4,10).
Jeg fikk hans liv. Han fikk min synd. Et velsignet plassbytte.

Til slutt fikk vi høre fra Hosea 2,19 og 11,8. Herrens kjærlighet til sitt troløse folk.
Forunderlige Gud!

Solosangen «Om jeg eide alt, men ikke Jesus», til egen melodi, var til rik oppbyggelse.
Teksten fikk ikledd en musikk som i variasjon og personlig preg ble et harmonisk hele!
Takk!

Og takk til Liv for den alltid velsmakende Sareptakaka!

GH 05/10

🙂

🙂

🙂

Møter på Broderheimen bedehus

På tirsdag og onsdag denne uka var Tor André og jeg på tur til Valle. Vi hadde to møter på Broderheimen bedehus Oveinang. Det var en god flokk som kom, og vi fikk noen fine samlinger. 

Tor André talte over Luk. 23 den siste kvelden. Han snakket om Jesus som vår stedfortreder. At han tok straffen for vår synd, og led døden på korset i mitt og ditt sted. Det var godt å samles om Guds Ord. 

Vær gjerne med å be for de kristne i Valle, og be om at flere må bli kjent med Jesus! 

Hilsen Elisabeth 26/9

🙂

🙂

🙂

NY  SAMLING  I  SELJE BEDEHUS

På forsommaren hadde Misjon Sarepta første møtet sitt i Selje bedehus. Denne bygda ligg på sørsida av Stadlandet, og er ei av bygdene i den nye Stad kommune. Bedehuset ligg like ved den nye sjukeheimen og omsorgsbustadane i kommunen. Nokre av dei busette der i tillegg til andre frå bygda  kom til samlinga i bedehuset då Misjon Sarepta på ny kom på besøk no i september.

Venneflokken tok godt i mot oss denne haustkvelden. Lys og varme prega  møtesalen med eit vakkert maleri av landskapet i  Selje, og samlinga  blei innleia av møteleiaren med eit vakkert dikt av Haldis Reigstad.

Talen denne kvelden handla om dei tre korsa på Golgata. På det midterste korset gav Jesus livet sitt for oss og sona all synda vår. Ved sida av Jesus hang to forbrytarar på kvar side av Jesu kors. Desse to forbrytarane var like på fleire måtar. Dei hadde begge gjort ugjerningar som førte til at dei var dømt til døden, og dei var ikkje i stand til å gjere gode gjerningar i livet lenger. Spikra til korset var dei hjelpelause. Den eine forbrytaren spotta Jesus og gjekk fortapt. Den andre bad Jesus om ein tanke og vann paradiset. Jesus kallar i dag oss om å søke han. Tar vi mot ei så stor frelse eller seier vi nei til Jesus og går fortapt.

Ein av allsongane denne kvelden var: Eg stend og ser på ei nagla hand. Måtte vi alle ta i mot Frelsaren!

ST 23/9

🙂

🙂

🙂

Venterommet på Flornes

I går kveld hadde Sarepta sitt første møte i Flora. Møtet var på Misjonsstasjonen, som er den gamle togstasjonen på Flornes. Togene stoppet ikke på denne stasjonen etter 1971. Nå brukes stasjonen som bedehus og det minner oss om at vi er på «venterommet» ………en kort stund her på jorden. Slik som togene har sluttet å stoppe her på stasjonen …….slik er det også med Herrens sendebud. Bare få har stoppet her de siste årene. Er siste «tog» gått for folket som bor her?

Den var som et lite «museum» den gamle stasjoner

Joda……et og annet møtestopp har det nok vært de siste årene, men de er blitt betydelig færre.

Det var Hans Bergane som skulle vært på møte i går kveld, men han kunne ikke dra ut på langtur nå på grunn av helsa. Han tenkte at det var forferdelig dumt at dette møtet skulle «gå ut» og ringte derfor til noen ungdommer i Trondheim. Tre ungdommer tok ansvar og reiste til Flora for å vitne, synge og oppmuntre den lille flokk. Fire fra bygda kom og to fra Forradal ………..pluss de tre studentene fra Trondheim.

Her på togstasjonen var venterommet. Hvordan bruker vi tiden i «Venterommet» før vi når det endelige mål…..Hjemlandet i Himmelen?

Andakten denne kvelden var ut fra Rom 1. Budskapet var at det er kamp om sjela vår. Mange veier bort fra Gud, men veien til Gud er bare èn, Hvile i hans fullbrakte verk, for det er Guds kraft til frelse….. ved tro.

Ungdommene sang og vitnet om Jesus

Ungdommene som reiste til Flora opplevde takknemlige sjeler som ønsker å samles om Guds Ord . «Vi ble godt tatt imot og de ønsket oss velkommen tilbake, og de snakket om flere bedehus i området vi må komme til! De hungrer etter Guds Ord. De sa til oss at det har vært veldig lite virksomhet her i det siste, men de ønsket å gjøre noe med det……….få i gang litt virksomhet igjen»

Be for Flora og folket som bor der. Be om inngang for Ordet………..Ordet som kan sette folk inn på toget som går til Himmelen.

HB + info fra ungdommene 22/9

🙂

🙂

🙂

Tre nye plasser for Sarepta

Bømlo er ei vakker øy i Sunnhordland. Jeg har mange gode sommerminner herfra. Meling-navnet stammer fra Bømlo, og min far ble født her. Min bestefar drev søndagsskolen i mange år. Fortsatt er han et kjært navn i bygda, enda han døde for snart 60 år siden. Det hjelper å presentere seg som barnebarn til Kristen-Ola.

Jeg fikk besøke Finnås, Meling og Laurhammar. Finnås og Laurhammar var nye steder for oss. I tillegg fikk besøke Sveio, og Bua bedehus. Alle steder ønskes vi varmt velkommen tilbake.

Finnås bedehus lå helt nede. I dag finner vi bedehuset i god stand, og det arrangeres møter gjennom hele året. Et ektepar bosatte seg her, og ble til stor hjelp for å få arbeidet igang igjen.

Laurhammar har vært en god bedehusbygd. De hadde også en fornyelse i forsmalingen for noen år tilbake. Vi merket at Ordet fikk sterk makt i møtene. Vi hadde tre møter her, og siste møtet var vi rundt 70 personer. Alle generasjoner var samlet. «Vi skulle fortsatt i 14 dager nå!», sier en.

På grunn av mine blodsbånd til øya, kjenner jeg at jeg har et ekstra hjerte for Bømlo. Det var svært oppmuntrende å møte den hungeren etter Ordet som vi kjente her.

Og hjemme i Haugesund, fikk jeg også montert nye dekk og felger til bobilen. Min gode onkel spanderte dem på oss.

Ole Andreas

Unge og gamle i Stadsbygd

I Stadsbygd satte de pris på å få besøk av Kristian, Liv og Martin igjen. Likevel var det ekstra fint for flokken å få møte ungdommene Jostein Brennsæter og Ole Heggdal.

Jostein og Ole

Kristian Fagerli deltok på møte fredag kveld sammen med Liv og Martin Schjølberg. Kristian talte om å vente på Brudgommen/Jesus. En liten flokk var samlet denne kvelden.

Lørdag var det Ole Heggdal som talte og det kom godt med folk (ca. 20). Han talte over Åp. 2. 1-7. Jostein trakterte pianoet veldig flott. «Dere kan være glade og takknemlige for at dere har slike ungdommer stående i arbeidet» ble det kommentert. Og – Sarepta ble ønsket velkommen tilbake.

LS 18/9

🙂

🙂

🙂

PÅ MØTEFERD FOR SAREPTAMISJONEN

Fleire gonger har eg hatt den glede å få vere reservemannskap for Sareptamisjonen. Dette har vore gode og positive oppdrag. Nyss fekk eg telefon om eg kunne vere med på møte på Daugstad 6. september. Eg svara kontant ja.

Liv og Martin Schjølberg var som vanleg skyss-folk- ei glede å vere med dette folket. Daugstad inne i Tresfjorden, ei misjonsbygd i Romsdal. Vi kom fram i god tid. Vi la merke til at bedehuset i den seinare tid har fått ei vesentleg oppgradering- utvendig oppmålt og nye vindauge. Eg reknar med at bygdefolket har stått saman om dette.

Vi var ønskt velkomne av vertskapet, Salte og kona. Vi kjente oss velkomne- dette ville bli eit godt utangangspunkt for eit vellukka møte. 15 personar møtte fram. Etter opning frå, var det opplesing og sang av Martin og seinare tale av underteikna. Teksta var frå Mat. 16, 13 og vidare dei første versa av kap 17. Samandraget i talen var «dei såg opp, såg dei Jesus åleine».

Vertskapet sytte for god servering.

Eit minnerikt og godt møte.

OP 07/09-22

🙂

🙂

🙂

Møtene i Agder var godt besøkt

Even Ydstebø var i Agder 31.08-05.09. Først på Birkeland i Hægebostad, så to møter på
Homstean, to møter på Hornnes og avslutning på Tryggheim i Søgne. Han traff flere som hadde kjent ham siden han var en guttunge, og det ble gode gjensyn og gjenhør.

Møtene var godt besøkt. Søndag kom det flere ungdommer fra KVS (Videregående skole) på Bygland. På avslutningsmøtet i Søgne ble det også et godt vitnemøte etter talen. Også på Homstean hørte vi gode vitnesbyrd.

To blide karer: Roald Ilebekk, som ledet møtene på Homstean, og Even

Even hadde tema fra Job 35,10: «Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger
lyde i natten?» Lovsanger som lyder i natten, når vi lider, er elendige, sitter i fengsel. Vi kjenner igjen Jesus på hans naglemerkede hender og såret i siden. Han led i vårt sted.
Even synger gode åndelige sanger til oppbyggelse/vitnesbyrd om Jesus!

På Tryggheim hørte vi fra salme 102,18: «Han skal vende seg til de hjelpeløses bønn, han vil ikke forakte deres bønn.» Vi er de hjelpeløse, de elendige, som Jesus hører og svarer. Som Peter da han gikk på sjøen, og begynte å synke: «Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!» (Matteus 14:30)
Og Jesus rakte ut hånden og berget Peter.
Ja, Guds ord er levende og virkekraftig! Sarepta sender ut forkynnere med Ordet, også på
småstedene! Og vi blir ønsket tilbake:
«Men Guds ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut.» (Apgj.12, 24)

OKG 060922

🙂

🙂

🙂

Motorstopp i Alta

Det er lørdagkveld, og jeg fyller drivstoff i Alta. Når jeg skal dra videre, vil ikke bilen starte. Jeg finner nummer til veihjelpen, og de kommer ganske snart. – Her er det ingen lading. Diagonsen er stilt, men ingen verksted er åpne før mandag. Etter en fin søndag i Alta, med gudstjeneste i Alta frikirke og middag hos Yngve Andersen, står jeg klar ved verkstedet og er første mann inn den morgenen.

Ny dynamo? De har ingen i Norge. Jo, der var en i Sverige. 7000,- koster den. Men vi kan ikke skifte den før en måned, det er helt fullt. Jeg detter nesten av stolen. (Jeg hadde gjort det om jeg hadde sittet på en stol…)

Neste forsøk er bildeler.no. De har en inne, men det kan ta 5 dager å sende den. Jeg har ikke noe annet valg, og ber dem sende den til meg. En mann jeg traff på møte sier han vil hjelpe meg å skifte den. Jeg prøver å få noen ander til å ta møtene jeg har planlagt på Stabbforsmo og Selbu. Det går bra. Men vente her på ubestemt tid! Plutselig kjentes Alta fryktelig langt borte.

Ole Andreas

🙂

🙂

Første møte på bedehuset i Måndalen etter sommerferien

Da en ryggestøl «ungdom» på vel 50 ikke klarer å komme seg på møter…..så trør pensjonistene til.
Det var bra at de reiste til Måndalen på fredag……for dette var faktisk første møte på bedehuset etter sommerferien.

Gunnar Holth talte om det å være barn og ha barnekår og arverett og han sang sammen med Martin Schjølberg. Samlingen ble avsluttet med en enkel kaffeservering. Det var godt å samle den «flokken» igjen…..og Sarepta ble ønsket velkommen tilbake.

Gunnar Holth talte

LS/HB 03/09

🙂

🙂

🙂

 SEINSOMMAR  i  JORDBÆRBYGDA

Misjon Sarepta besøkte på første septemberkvelden i år jordbærbygda Valldal. Det var ein vakker seinsommardag, og bygda var framleis prega av at der  var  mange turistar  på besøk og som  forlenga sommaren.

Sylte bedehus i Valldal er hundre år, og vi fekk høyre om korleis bedehuset blei bygd i 1922. Dei hadde fått gratis tomt, murstein, sement og 600 kroner.Før dei starta bygginga la bygningsmennene seg på kne mellom mursteinane og bad om at Gud måtte velsigne arbeidet. Seinare i haust skulle dei ha jubileumsfest i bedehuset.

 Ein frå bedehusflokken opna med eit bibelvers frå Esra 2, 62 om då jødane kom tilbake til Israel, og nokre av dei  som kom heim fann ikkje namna sine oppskrivne i ættelistene. Vi blei oppmoda alle om å søke Jesus slik at namna våre er skrivne i boka i himmelen.

 Det var Liv og Martin Schølberg og Ståle Tønnesen som var utsendingar frå Misjon Sarepta denne dagen. Liv leia samlinga, og Martin song kjende og kjære bedehussongar om Jesus, Frelsaren vår. Talen denne kvelden handla om Jesu frelseseverk på Golgata for oss.

Flokken i bedehuset hadde laga til kaffe og god kveldsmat til dei frammøtte, og vi gjekk glade og  oppmuntra  frå bedehuset ut i den vakre seinsommarkvelden.

ST 02/09

🙂

🙂

🙂

Opplevde stappfullt bedehus

Kristian, Nils Arve, Liv og Martin har denne uken vært på møter rundt om i Møre og Romsdal. Ålvundeid, Skotten, Tomrefjord. Innfjorden, Eide, Syltosen og Aukra er bygder som disse dagene får besøk. (Sjekk reiseruta på hejmmesiden!)

Trengsel på parkeringsplassen utenfor Skotheim bedehus

PÅ Skotheim bedehus møtte det frem ca. 50 personer hver kveld. Dette er et bedehus de for få år siden lurte på om man måtta avvikle. Nå er det faste møter gjennom hele året på dette bedehuset. Også i juli var det bønne- og vitnemøte alle tirsdager kl. 19.30

Tomrefrjord Kristlige Forsamlingshus
Kristian Fagerli på talerstolen i Tomrefjorden
Nils Arve Solem synger

LS 27/8

🙂

🙂

🙂

Møterunde på Sunnmøre

«Godt å komme i gang igjen med møter». Ja, det er det flere som har sagt rundt om på Sunnmøre denne uka. Det er ingen grunn til å «planlegge» lange møtefrie perioder på bedehusene. Selv om en del reiser på bibelcamping om sommeren, så er det likevel enda flere som ikke gjør det.

Arkivbilde: Ørsta bedehus…..er ei virkelig «storsue». Men flokken på «vanlige møter» er ikke så stor. Her hadde vi formiddagstreff i peisestua denne uka og vi var 15 personer til stede. Senere i høst skal vi ha både møter og sang- og møtehelg her.

Det som slår meg, når vi besøker de små flokkene rundt om, er at de er så takknemlige for at det legges til rette for en møteplass mellom mennesker og Guds Ord. Glade og takknemlige for at de får mat for sin sjel. Det gjelder jo evigheten.

Nå er jo predikanter og misjonsledere også veldig godt kjent med mye kritikk, lite takk og utbroderinger om alt som er galt………men det møter man egentlig lite av hos de små hungrende flokkene.

Bokbordet er lagt ut i Dravlaus bedehus. På veggen henger det bilder av flere av dem som vi i bedehusbevegelsen minnes med takknemlighet. Vi har kanskje ikke møtt dem, men vi har hørt taler og lest det som de forkynte. Også på mitt bokbord finner du bøker av feks. Rosenius. Dravlaus bedehus er et godt vedlikeholdt bedehus som har ildsjeler som vet om den store verdien i å samles om Ordet.
Knotten bedehus har nok lite møtevirksomhet. Vi sier jo ofte at folk flytter fra landsbygda fordi det ikke finnes arbeid….men det gjelder (som regel) ikke dette stedet. Skipsverftet rett i bakgrunnen har enormt mange ansatte. Jeg som lå og sov rett ved siden av, fikk høre at arbeidene holdt på hele natten. Hurtigruta som netopp gikk på grunn, var nå kommet inn her for reperasjon. I bygda bor det nå veldig mange med forskjellige nasjonaliteter og det er ikke lett å får dem inn på bedehuset……det er heller ikke lett å få inn de nyinnflyttede i bygda på bedehuset. Herren må se i nåde og gripe inn!

Nå går turen videre til Ulsteinvik bedehus, Hakallestrand bedehus og Tennfjord bedehus. Vi er veldig takknemlige til alle som ber konkret for møtene og bygdene vi besøker. Reiseruta finner du her på hjemmesiden.

HB 13/08

🙂

🙂

🙂

Endelig til topps

2 900 km. Vakre fjell, vidder, fjorder og elver. Havørn, reinsdyr, røyskatt og elg. Vinket til tusenvis av bobiler. Endelig er jeg på mitt nordligste punkt på ruten, Indre Billefjord. På butikken her møter jeg en mann som har syklet fra Italia. Han skal til Nordkapp, og har bare 160 km igjen. Håper å klare det før midnatt.

Alle turister jeg møter her skal til Nordkapp. Jeg gleder meg til å se noe mye større. Jeg skal få møte en liten troende flokk i Indre Billefjord. Jeg stiller meg opp på butikken like overfor kapellet, og skriver møteplakaten som jeg henger opp i vinduet. Mens jeg skriver disse linjer går det noen forbi og leser høyt med skikkelig Finnmarksaksent. Møte i Billefjord, Guds ord i tale og sang. Velkommen! Takk for forbønn!

OAM 10/8

🙂

🙂

🙂

Lavangen

Etter mange lange kjøreturer var det fint å få tid til en fjelltur sammen med Jon Syvert Norbye. Han har vært sogneprest her, og er også kontaktperson på bedehuset.

På Lavangenheimen treffer vi en kvinne som startet leirarbeid her. I 50 år har de hatt leir for barna i bygda! Bedehuset er 40 år, og har hvert år huset 15-20 barn. Nå har det vært stopp noen år på grunn av Korona, men i høst vil de prøve igjen. Vi trenger å fornye kallet til barnearbeid!

Møtet var godt besøkt, og jeg reiser svært oppmuntret videre. Men nå må jeg rekke middag hos fam. Norbye med nystekte, selvplukkede kantareller.

OAM 8/8

🙂

🙂

🙂

Finnmarkstur

Møte formiddag og kveld, og omlag 50 mils kjøring hver dag. Ruta er stram om i skal rekke over hele landet på langs på en uke. Jeg har bl.a. en stopp i Hattfjelldal. Det er helt sør i Nordland kommune, ikke langt fra svenskegrensa. Her samles en flokk på rundt 20 personer. Det er sangere fra Frelsesarmeen, pinsevenner og sognepresten. Noen bor like ved andre reiser 45 minutter. Det finnes noen som er glade i Guds Ord også her! Og selvsagt kaffe!

«Men når får du tid å forberede deg», spør de meg. Jeg får mye tid med Herren i bilen, svarer jeg. Vær gjerne med å be for turen videre. Det er et stort privilegium å få bringe det eneste budskapet som har kraft til å frelse den som tror!

OAM 6/8

🙂

🙂

🙂

101-åring på møte.

Taleren kom frem til Bjørheimsbygd klokka 01.30. Det var flott å bli møtt av et lysende kors i bygda

Tar du 20 stk. av denne type mannfolk bakover i tid ……så var det da Jesus vandret legemlig rundt her på jorden. Ja, det er ikke lengre siden! Jeg har vel talt til en 100-åring før, men ikke til en på 101 år. I tillegg var det ei på 99 år på formiddagstreffet i Bjørheimsbygd bedehus denne fredagen.

Far (101) og datter (67) på møte

«Far spør nesten hver dag om vi ikke skal gå på et møte» sier datteren. Det er rart med trangen etter Guds Ord og felleskapet med brødrene og søstrene i Herren.
En 50-60 åring kan si: «Nei, denne Søndagen orker jeg ikke på møte…..får heller vente til neste gang…….om 14. dager.»
Så ble det kanskje ett møte den måneden ……og det var visst mer enn nok.

En nydelig sommerdag var det å ha formiddagstreff på her i Bjørheimsbygd. Den lille bedehusflokken i bygda er veldig takknemlige for forkynnerbesøk. Noen ville kanskje tenkt at det ikke nytter å ha et møte en fredag formiddag, dagen etter Sankthansaften, men vår erfaring er at det er mulig å ha møter alle dager, på alle årstider og alle steder.
Det kom mange på formiddagstreffet, men de fleste kom nok fra nabobygdene.

Ordet grep både taler og tilhørere denne dagen og mange ville ha flere møter.

«Kom igjen!…………kom til vår bygd også!….selv om vi kommer fra et såkalt «stort bedehus»….så har vi ikke så mye møter…..kom!»

Det er uoverkommelig…….alle disse rop……og enda verre med alle de som ikke roper…….

Herre…..driv arbeidere ut…..til Din høst……

HB 24/6

🙂

🙂

🙂

Første gang i Selje

Fantastisk flott sandstrand i Selje

Ikke langt fra «Vestkapp» ved Stad ligger Selje. Selv på en regntung dag ser jeg at dette stedet ligger naturskjønt. Det er første gangen Sarepta er her ute og har møter. Omstendighetene er smertefulle for den «lille flokk». Kasserer og altmuligmann på bedehuset døde plutselig for 14. dager siden. Midt i en telefonsamtale ble det brått stille. Han var en av de «unge» på bedehuset. Bare 62 år.

Det er mange slike «plutselige» dødsfall for tiden. Undertegnede har også opplevd dette på sitt hjemsted de siste ukene.

Nå er det tungt for familie og den lille bedehusflokken i Selje. Men for den som er født på ny….altså et Guds barn……. og som dør i troen på Jesus Kristus……så er det evig herlighet og glede.

Jesus sier til oss: «Den som tror på meg skal leve om han enn dør!»

Bedehuset i Selje….som var en bank frem til 60-tallet

I Selje var de glade for besøket og takknemlige for at stedet nå var kommet på Sarepta sin liste. De ville gjerne ha besøk igjen. Kan du be om at Herren må kalle noen unge mennesker inn i vennesamfunnet på Selje bedehus?

Denne uka har kirka leid bedehuset på dagtid til «sommerskole» for barn. Den vanlige skolen har tatt ferie og da kan da være praktisk for en del foreldre å sende barna til et trygt sted. Be om at barna må få ha gode dager på Sommerskolen og at de får høre noe rett og sant om Jesus!

Pride-måneden satte sitt preg også på denne bygda
Barnehagen i Selje. Her henger det mange budskap som «Mangfold» «Valfridom» ol. Til åpning på møtet ble vi oppfordret til å be for den oppvoksende slekt her i Selje.

HB 21/6

🙂

🙂

🙂

Sareptamøter i Agder

Denne helga har vi fått være med på gode Sarepta-møter med Kristian Fagerli.
Møtene fredag og lørdag har vært i Blå kors sine lokaler midt i gamlebyen.På fredag hørte vi fra luk. 10 , der den lovkyndige stiller verdens viktigste spørsmål: hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? I møte med Loven må en erkjenne at det er ingenting av eget verk som holder. Guds himmel og evighet kan ikke tilsmusses av vår egen synd! Men vi har fått en stedfortreder, Jesus Kristus!Han fikk Guds vitnesbyrd: dette er min sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag!
Forsiktig frammøte , totalt 12 når vi regner med Herren selv!

Kristian Fagerli

På lørdag var hovedvekten av talen i 1. kongeb. 18,24. – den er gud som svarer med ild. Han er Gud!Profeten Elias i møte med tilsammen  850  avgudsprester som spiste ved kongens bord. Dro sammenligning med dagens situasjon og det «moderne hedenskapet» i vårt eget land. Som Guds barn er Guds ild i våre hjerter, lys og frukt som ses og leses blant våre medmennesker.
Elisabeth Gjerde gledet oss med gode sanger.

Møtet ellers ble preget av en stor ukrainsk familie som hadde blitt spurt med. De kunne ikke norsk, men en del  kommunikasjon via tolk som kunne litt norsk og google. De kom også med sine vitnesbyrd.

Søndag formiddag taler Kristian i Grimstad, og på kvelden er han tilbake i Kristiansand. Da blir det møte på Zoar bedehus på Tveit.

A.G 19/6

🙂

🙂

🙂

Møte i kommunen som er til salgs

I går kveld hadde Sarepta møte i Meråker. Det har ikke vært «vanlig» møte her siden høsten 2020 da vi var der sist. Vi skulle hatt møter her i 2021, men da måtte de avlyses på grunn av korona.

Det som er positivt i Meråker er at det er «mandagsklubb» på Menighetshuset. Noen ildsjeler forsøker å samle barna annenhver mandag. Dessverre er de blitt færre samlinger i koronatiden og det har ført til at færre barn kommer nå enn tidligere. Måtte ta bilde av «skattekista» som stod fremme etter sist Mandagsklubb.
Menighetshuset i Meråker

90% av kommunens areal er nå til salgs. Meråker Brug skal selges og prisantydningen er 1,5 milliard. En kar fra Molde kjøpte for litt siden Værdalsbruket (900.000 dekar) for 900.000 millioner. Det var 60% av Værdal kommunes areal. Det var derfor knyttet stor spenning til besøket fra Molde denne fredag kveld den 17 .juni. Har han fra Sarepta med seg nok penger…… slik at enda mere «Trønderland» kan havne på Moldehender?

Det viste seg han Moldemannen som kom denne fredags kvelden hadde enda større rikdommer med seg enn 1,5 milliarder kroner. Han kom med budskapet om evig liv! Og det gis uten at den enkelte har noe som helst å kjøpe for. Det gis som gave! Ja, det er faktisk bare dem som tar imot denne gave ….for intet….som får denne gave. Evig liv i Kristus Jesus. I utgangspunktet er ikke dette en lettkjøpt gave. Det kostet Jesu dyrebare blod å kjøpe deg fri ……slik at du kan bli gitt gaven.
Dessverre ser det ut til at det er få i Meråker som er klar over hvilken rikdom som deles på Menighetshuset. Det er den vante gjengen på 3-4 som kommer hver gang.

Hva ville du valgt om valget stod mellom:

90% av Meråker kommune (Ca. 1,5 milliarder) og EVIG LIV i Himmelen på Den nye jord?

Svaret er vel innlysende? Ja, på en måte. Men i menneskelivet her nede velges igjen og igjen «lommerusket» her nede på jord. I det henger hjertene fast.

Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse. Jes 55:1-3

HB 18/6

🙂

🙂

🙂

Leirvika bedehus

Leirvika Bedehus ligger langs Foldafjorden. Her samles en trofast flokk til møter med Guds Ord, også denne regntunge kvelden var vi 12 sjeler samlet. I løpet av det siste året har vi fått være her jevnlig for å ha møte.

Denne kvelden tok vi utgangspunkt i historien om Hanna i 1. Samuelsbok – som midt i sin nød fikk «utøse sitt hjerte for Herren». Tenk så godt å få kunne kaste all bekymring på Jesus, han som har omsorg for oss.  

Svein Wilhelm Nessa

Vi har en liten hjemme – som ikke kan si et eneste ord. Men han ber så godt han kan. Jeg ser det på blikket hans – han vil opp til pappa. Han skriker – han vil ha mat. Han er hjelpeløst avhengig.

«Din hjelpeløshet er din beste bønn. Den roper fra ditt hjerte inn i Guds hjerte, bedre enn alle dine ord og bønner». Ole Hallesby

Mot slutten av møtet denne kvelden ble det gitt anledning til å løfte frem bønneemner som vi kunne be for sammen;

«Vi må be for bygda, om vekkelse over området, slik at de får se hva Jesus har gjort!»

Leirvika bedehus

Det er godt å møte mennesker som lever i nøden for at andre skal bli frelst. Jeg kjenner på en lengsel etter å få eie noe av det samme!  

Selv kjenner jeg det ofte som en anklage over livet – i hvor liten grad jeg tar det inn over meg – evighetsalvoret – at nådetiden er her og nå.  Jesus søker og leter, også i dag, etter mennesker som er fortapt. Hvordan kan jeg være så likegyldig til dette? Har jeg virkelig fått se evangeliet selv, når jeg i så liten grad kjenner på nøden for dem som er uten Gud og uten håp i verden? Har tidens bekymringer og rikdommens bedrag fått kvele livet – så det blir uten frukt?

Svein Wilhelm Nessa 14/6

🙂

🙂

🙂

Møter på Nord-Vestlandet

Tirsdag 7. juni kjørte jeg fra Trondheim til Molde for å ha møter i Måndalen, Strande og på Vevang bedehus. Jeg fikk bo hos de trofaste Sarepta-vennene Liv og Martin Schjølberg.

07.06 – Måndalen bedehus
På møte i Måndalen var det en fin flokk som møtte opp. Vi var omtrent 15 stykker som var samlet om Guds ord. Liv ledet, Martin sang og hadde åpning, mens jeg fikk dele Guds ord.
Ettersom vi nettopp hadde feiret pinse ble «talsmannen» temaet for denne kvelden. Vi snakket både om den første talsmannen, Jesus Kristus, han som er vår talsmann hos Faderen. Men vi snakket også om den andre talsmannen, Den Hellige Ånd, og hvor avhengige vi er av at Ånden åpenbarer Ordet for oss.

Etter møtet ble det kaffemat som Liv hadde ordnet i stand og gode samtaler rundt bordene.

Thomas Hogganvik på Strande bedehus

08.06 – Strande bedehus
På onsdagen var vi samlet en liten gjeng på Martin og Livs lokale bedehus på Strande. Her fikk vi flott sang og gitarspill av Einar, mens Martin trådte til på banjo. Liv ledet møtet og Martin hadde åpning.
Denne kvelden stoppet vi for teksten i 4. mosebok 21:4-9.
I teksten leser vi om Israelsfolket som klager sin nød til Moses og til Gud over «den usle maten» de får servert i ørkenen og hvordan Gud straffer folket med å sende giftige serafslanger.

Jeg har mange ganger tenkt på dette at det var så mange mennesker som døde der i ørkenen med redningen like foran seg. Det var ikke fordi redningen ikke var der, men kanskje ville de ikke se? Kanskje hadde de ikke tro på at det Moses talte var sant? Kanskje var de for opptatt med seg selv og sin syke tilstand til å løfte blikket? Eller kanskje de rett og slett ikke fikk med seg budskapet om redningen?

Så er det dessverre også i dag mange mennesker som dør med redningen like foran øynene sine. Mennesker som dør uten Jesus.
Vi må be om at Gud må få bruke oss i sitt arbeid. Og be om at vi – som Johannes – kan få peke på Jesus for menneskene rundt oss.  «Se der Gud lam, som bærer bort verdens synd!»

Vevang bedehus

09.06 – Vevang bedehus
Siste møte var torsdag kl. 19.00 på Vevang bedehus. Her fikk vi også med eksterne sang- og musikk-krefter. Liv ledet møte og Martin hadde åpning.

Jeg fikk dele noen vers fra Fil. 3.1-11.
Her gir Paulus advarsel om vranglære og et frigjørende budskap om Kristus som vår rettferdighet for Gud. Paulus sier at han hadde det han kunne sette sin lit til også i kjød. Allikevel er det en ting som er viktig for Paulus å understreke i teksten – det er nettopp at han ikke gjør det. Paulus ønsker å «bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den jeg får ved troen på Kristus».

Etter møtet hadde Liv ordnet med kaffe og kake, noe folk satte pris på. Flere satte også pris på budskapet de fikk.

Liv og Martin

Jeg er takknemlig til Gud for møtene vi fikk ha. Jeg er også takknemlig for at mennesker som Liv og Martin åpner hjemmet sitt og bruker av sin tid og ressurser for at mennesker skal få møte Jesus.

– Thomas Hogganvik 12/6

🙂

🙂

🙂

Sunnmøre

De siste dagene har vi besøkt Knotten, Brattvåg og Solevåg bedehus. Vi har opplevd en åpen dør for Ordet. De fremmøtte tok begjærlig imot forkynnelsen og ønsket mer av denne maten for sjelen.

Knotten bedehus

På Knotten bedehus er det heller lite med møter. Bedehuset er godt vedlikeholdt, men flokken har minket gjennom de siste tiårene. Det var tydelig at forkynnelsen av Ordet vekket trang etter mer….og gav frimodighet til å be om at vi måtte komme igjen snart. Kanskje noen flere kan finne veien til hørelsen av Ordet neste gang……….og ved det komme til tro på Herren Jesus Kristus?

Brattvåg bedehus

I Brattvåg er det et stort flott bedehus som ble bygget for ca. 50 års siden. De har fast «Storsamling» hver 14. dag på Søndag ettermiddag. Da kan de være en fin flokk på 30-50 samlet. Det drives et barnekor på huset, men ellers er det ikke så mye barne- og ungdomsarbeid.
Hun som tok ansvar for Sareptamøtet denne Søndagen, syntes oppmøtet var bedre enn forventet. Noen fremmøtte hadde ikke hørt noe om Sarepta tidligere. Kvelden ble avsluttet med en enkel kaffekopp og twist. Vi ble ønsket velkommen tilbake…. «Takk for forkynnelsen! Den nådde inn til oss»

I Solevåg bedehus har de virkelig pusset opp den siste tiden. Huset ligge nydelig plassert, rett i store byggefelt som stadig utvides. Innvendig er huset en fryd ……etter at de har brukt ca. 3,5 mill på oppussing. Her tenker jeg 3-4 unge familier, som har dette bedehuset som sitt nærmeste, burde engasjere seg og si….. «Dette er vårt bedehus!» «Ut fra dette bedehuset vil vi gjøre alt vi kan for å nå folket i Solevågen med evangeliet».
Her ble det for 10-15 år siden drevet et stort barnearbeid.
I dag sykler det haugevis av barn rett forbi bedehuset uten å ha noe forhold til det (har sett det de 5 timene jeg har sittet i bilen ved bedehuset).
Be om at Herren må vekke, kalle og drive ut noen unge til å ta ansvar på Solevåg bedehus ved å selv bli en del av dette bedehusarbeidet.

Solevåg bedehus
Solevåg bedehus

HB 31/5

🙂

🙂

🙂

Som en misjonsfest – på Sveindal bedehus

I Indre Agder ligger ei lita bygd som heter Sveindal. Det er et sted som Sarepta prøver å besøke av og til. Det er ikke mange «vanlige» møter på dette bedehuset, men det er veldig gledelig at barneforeningen holdes i gang. De vil også forsøke å fortsette med Søndagsskolen. På mandager er det øvelse for det lille «korpset» som teller 5-6 personer.

Sveindal bedehus

Siden noen av dem som går på bedehuset har små barn, bestemte vi oss for å ha møtet i går kl. 18.00. Da klokka ble 18.03 startet vi møtet, men det var stort sett en barnefamilie i tillegg til «Sareptafolka». Det var andre som hadde sagt de skulle komme….så vi syntest det var rart. Talen som jeg hadde tenkt å holde ble lagt bort. I stedet ble de en fortelling og utlegging av evangeliet. Til slutt prøvde små og store å lære Jes. 53:5 utenat.

Etter møtet hadde vi kaffe og kake og alle koste seg. Mens vi sitter å spiser og drikker ….ca. kl. 19.20…..kommer neste pulje til møte. Det er ikke så lett med nye møtetidspunkt. De som kom da kom rett til dekket bord. Vi fortsatte kaffeserveringa og kl. 19.30. begynte det andre møtet. «Dette er omtrent som misjonsfest» var det ei som sa. Barna ble med også på det andre møtet og talen som var planlagt for kvelden ble holdt..

Neste møte Sarepta skal ha på Sveindal er mandag 20. juni. Da kommer Kristian Fagerli og jeg tør ikke her å nå si noe om klokkeslett. Kanskje de vil ha «misjonsfest» også neste gang?

HB 24/05

🙂

🙂

🙂

Bibelundervisning på Homstean bedehus

Denne helga har Sarepta hatt fire bibeltimer på Homstean bedehus. Doble bibeltimer på en lørdagskveld i mai er ikke hverdagskost, men det var tydelig at dette gav mersmak. En fin flokk møtte frem både lørdag og Søndag kveld. Emnet for alle timene var «Helliggjørelse». Det ble nok ikke bare undervist om helliggjørelse, men også til helligjørelse ved at «troens Ord» ble forkynt.

Homstean bedehus

I Agder er det ikke så langt mellom møteplassene. Homstean ligger ikke langt fra Stallemo og de støtter litt opp om hverandres møter.
På Homstean er det mange «inflyttere». Mange av de «gamle» bedehusgjengerne er hentet hjem til Herren og husene deres er solgt. Det var tydelig en nød om at de «nyinnflyttede» til bygda også må få bruk for Jesus Kristus og høre Herrens Ord.
Vi vil anbefale å be for «den ene»! Be på navn….så invitere. Tenk om man kunne få nå «den ene» med frelsens budskap! Tenk om EN kunne bli frelst!

HB 23/5

🙂

🙂

🙂

Så fint å komme til Stallemo bedehus igjen

Sarepta svingte igjen innom den lille bygda Stallemo. Sist jeg var her holdt de på med å pusse opp salene oppe i bedehuset. Midt i «medie-koronatiden» satte de i gang med oppussing. Det aller meste er gjort på dugnad. Folk fra bygda har stilt opp. Jeg syntes resultatet ble kjempefint!

Stallemo bedehus

På Stallemo har de i en årrekke drevet barnearbeid og møtevirksomhet. Noen ildsjeler har stått i kallet.  De har fremdeles trangen etter å høre Guds Ord og legger selv til rette for at det skapes møteplasser mellom Guds Ord og mennesker. PÅ Stallemo synes de også det er viktig at de får snakke litt sammen når de samles. Derfor har driftige damer også denne kvelden laget kaffemat.

Dersom det kommer mye folk til møte på Stallemo bedehus, blir de over 20. Det var flere andre kristne møter i nærheten av Stallemo på fredag, men vi ble likevel en fin flokk på 12. stk. Beste møtedag på Stallemo er visst Søndag formiddag….og det skal vi tenke på til senere.

HB 21/05

🙂

🙂

🙂

Fredheim bedehus på Hvarnes

Hvarnes ligger ca. tre mil nord for Larvik…..  inn i landet. Ei lita bygd uten butikk, men med barnehage og skole i sentrum. Noe av det første jeg la merke til i denne bygda var at folk var opptatt med å holde hagene sine fine. Også utenfor bygda sitt bedehus var det velstelt. Noen hadde gitt asfalt i gave til parkeringsplassen.

For en del år siden var det svært lite drift på bedehuset. Nå er det faste møter hver måned. Folk kommer fra flere nabobygder, men det er også lokale som møter frem. Kvelden før vi var der og holdt møte, var det ungdomskveld i bedehusets lillesal.

Til høsten planlegges det møtehelg med Even Ydstebø her. Be om at det må bli åpning for Guds Ord og at folk lokalt må studere blomstene sine når de visner i september. At det må bli åpenbart for folket at også de bare er en liten stund på jorden og med det begynner å tenke på sin sjel.

Torsdagsmøtene på huset avsluttes med kaffe, kake og samtale. På samlingen denne torsdagen ble de fremmøtte litt bedre kjent med Misjon Sarepta, men hovedsaken var forkynnelsen av Guds Ord….også denne kvelden.

Vi spurte noen av de fremmøtte om de kjente til andre bygder i gamle «Vestfold» der møtevirksomheten har stoppet opp. Vi er jo til stadighet på utkikk etter slike plasser. Jeg fikk ikke noen konkrete navn på listen, men kanskje du vet om steder vi burde besøkt?

HB 20/5

🙂

🙂

🙂

Bibeldager på Melleby Grendehus

8 til 10 mai var vi samlet til bibeldager på Melleby Grendehus, det var Hans Bergane fra Sarepta som var og underviste. Han gikk igjennom alle vers i 2 Timoteus brev, vers for vers ble lest og omtalt, og kvelden ble delt i to bibeltimer, men en kort kaffepause imellom timene. Vi fikk høre om at Paulus formante Timoteus til frimodighet i tjenesten, for så å bære frem et sant og oppriktig budskap fra Guds ord, båret i bønn og oppriktighet til ordet, der vi ikke skal forkynne hva folk vil høre, men hva Guds ord sier, livets ord, ja vi skal være villig til å lide for det sanne evangeliet, slik som Paulus nå satt i lenker for evangeliet skyld. Bli i meg sier Jesus, det ble vi oppfordret til, bli i ordet, les ordet, da vil Guds ord åpne seg for oss og Gud vil skape troen i våre hjerter. Det ble 6 minnerike timer som jeg håper kan få bo i oss lenge denne sommeren.

Ole Kristen Wastvedt 11/05

🙂

🙂

🙂

Sømna…..igjen…

Søndag ettermiddag var det igjen møte i Berg Misjonskirke. En fin gjeng samles her jevnlig for å lytte til Guds ord, synge sammen og ha et kristent felleskap. Minstemann på møtet var 4 måneder, han sovnet under talen..

Vi fikk være sammen om et ord fra Galaterbrevet 2. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Det er en virkelig stor sannhet å få vite dette, og lever i dette, at jeg er død for loven. Jeg har min egen dødsattest her i Galaterbrevet. Og det er vanskelig å kreve noe mer av en mann som er død. Synden skal ikke lenger herske over oss, for vi står ikke under loven, men under nåden.

Etter møtet var det kaffe og prating. «Dere må komme tilbake igjen snart!». «Vi er så takknemlige for at dere kommer».

Svein Wilhelm 2/05

🙂

🙂

🙂

Festdager

Elnesvågen bedehus der Dagfinn Sandal hadde møter
Dagfinn Sandal besøkte også bedehuset i Syltosen

Søndag 24.april ble en festdag for oss. To predikanter i hus ! Dagfinn Sandal og Martin reiste over fjorden til Tresfjord, Oddvar og Reidun Dahl og Liv dro til Skotten for siste møtet der.Gode møter med Dagfinn denne uka. I går talte han fra 1.Johs.4-11 om Guds kjærlighet til oss. Den finner vi på korset.

Dagfinn Sandal
Kveldsmat hos Solveig og Oddbjørn Pedersen.

Liv og Martin 29/4

🙂

🙂

🙂

Innvandrere til velsignelse

Siste bil er i ferd med å forlate P-plassen på Biri. Det var helt fullt denne kvelden. Det måtte settes ut flere og flere stoler. Jeg hadde kjørt i 7 timer, og havnet langt ute på landsbygda. Det kommer nok ikke mange her i kveld. Men Herren kan bety noe for den ene som kommer. Slik øver vi oss i å tenke. Det var både pessimisten og realisten i meg som gjorde at jeg satte ut 12 stoler. Vi har hatt møter før på Biri. Kommer det 10, har oppmøtet vært godt.

Denne kvelden strømmer det på med biler. Vi telte 20 sjeler. Blant annet kommer det en familie fra Burma. De har med seg 4 barn og ungdommer. De hører til i en baptist menighet på Gjøvik. Pastoren forteller meg at menigheten var i ferd med å dø ut. Nå er det kommet flere fra Burma, og de er til så stor velsignelse! Menigheten blomstrer, sier han. Også på Biri fikk vi glede av noen av disse burmenske blomster. De kommer fra et land med stor kristendomsforfølgelse. I Norge har vi sendt misjonærer til mange land. Nå trenger vi at disse landene kommer til Norge og hjelper oss.

Møtene fortsetter på Skotten

I går kveld startet møtene opp igjen på Skotheim bedehus. En fin flokk var samlet. Da Oddvar var her sist, sa flere at møtene måtte fortsette for de tror Gud arbeider i bygda / området. Møtene fortsetter torsdag-lørdag 19.30 hver kveld ….og Søndag 16.00.

Kvelden før var flere samlet på Vevang. Gjennomgangstonen der ute er at vekkelsen må begynne med oss og det fikk Oddvar klart frem i talen i går.

Irene Tøsse Sandblåst ønsket velkommen og ledet i bønn. Oddvar Dahl forkynte Guds ord fra 2.Mos.3.1-6 om hvordan Gud kaller. Han sang også denne fine sangen:

LRS 21/4

🙂

🙂

🙂

Fra snøstorm til vår på tre timer.

De siste dagene har vi hatt møtehelg i Røyrvik i Indre Namdalen. De to første kveldene var det stort sett voksne på møtene. Men Søndag ble kirkestua i Røyrvik stappende full…..og over halvparten var barn og unge.

22 unge hadde nemlig vært på leir denne helgen inne på andre siden av Namsvatnet. (Nerli). Som avslutning på leiren valget de å være med på møtet i Røyrvik. De hadde nok vært tidlig oppe denne morgenen…..pakket og ryddet…..gått 3 km på ski over isen i motvind og snøvær……kjørt bil i 20 minutter og plutselig ramlet de inn på møte i Røyrvik kl. 12.00.

På møtet deltok mange av de som hadde vært på leiren med leirsangen de hadde hatt denne helgen. Fin og god sang.
Det er virkelig flott at voksne enda kjenner på kallet til å samle de unge til leir. Mange kjekke aktiviteter hadde de holdt på med der ute i fjellheimen, men det viktigste var at påskebudskapet enda en gang kunne bli lagt inn i åpne, mottagelige og unge hjerter. På møtet satt både unge og eldre stille og lyttet til Guds Ord denne dagen.

I dag tok jeg ikke sjansen på å sitte igjen ved kaffebordet etter møtet i kirkestua. Noe gjærbakst ble tatt i handa og jeg for av gårde. Neste møte skulle være allerede kl. 18.00 på Jøa…..helt i Ytre Namdalen. Været var ikke så veldig bra og vi var redde for at veien skulle bli stengt på grunn av snøstorm. Jeg kom meg over Steinfjellet, men sikten var lik null mange steder. Under en time etter at jeg hadde kjørt over fjellet, ser jeg på nettet, at veien er stengt og forventes åpnet mandag 08.00.

På Duun bedehus på Jøa er det ikke så mange «vanlige» møter lenger. Derfor er det ekstra viktig at vi kan legge turen innom der. Jeg er ikke særlig sjøsterk, så jeg var glad for at ferjeturen over til Jøa er kort. Det blåste storm i kastene over fjorden.

Vel fremme ble vi godt tatt imot. Møteansvarlig var spent på om det kom noen. Når klokka var blitt 18.05 var vi en flokk på over 10. Budskapet i dag var fra inntoget i Jerusalem Palmesøndag. Men hovedfokuset var ikke hosiannaropene og gleden……men at Jesus gråt. Gråt over Jerusalem og gråter over alle som frelsens under er skjult for……..og som ikke kjenner sin besøkelsestid.
Ja, som ikke vet hva som tjener til ens fred.

En uke før vi kom til bedehuset på Jøa hadde de hatt basar der. Da var de over 60 personer til stede. Bygdefolket stilte opp! – og det var veldig fint. Vær med å be om at også mange må finne veien til dette bedehuset i fremtiden og at organisasjonene må sende forkynnere hit.

HB 10/04

🙂

🙂

🙂

330 år til sammen

Olset mannskor ble startet i 1944. Bassen i koret har deltatt helt fra starten. Nå er koret nedlagt, men en mannskvartett holder stand. De er 330 år til sammen!

Jeg har besøkt Askvoll. Langt vest i Sogn, litt sør for Florø. En person i bygde fikk et konkret kall til å bygge nytt bedehus. Det gamle var i ferdig med å forfalle. Men hvordan skulle det gå til? Det var ikke penger på konto. Men det var som han hørte en stemme: Nå eller aldri! Han gikk igang, og pengene kom. De trengte ikke låne en krone, og i 1992 stod bedehuset ferdig.

Når jeg fikk besøke bedehuset, hadde det vært lite aktivitet etter koronaen kom. Men 15 sjeler samlet seg første kvelden. Neste dag fikk vi ha to andakter på sykeheimen, og møte igjen på kvelden.

Som vanlig stiller jeg bilen opp på nærbutikken. En person virker veldig interessert. Jeg går ut og prater med han. «Jeg kommer rett fra Sareptamøte på Aure», sier han. Han kommer fra Bulandet, en øygruppe helt vest i havet. Neste gang må dere besøke oss også, sier han!

Sarepta har ikke hatt mange møter i Sogn. Men nå begynner vi å få plasser å følge opp.

🙂

🙂

🙂

Smörgåstårta på svenskegrensen

I går kveld hadde vi husmøte rett ved grensen til Sverige. Det kom syv svensker på møtet og seks norske. Etter møtet hadde vi kveldsmat sammen og vi fikk servert en fantastisk smörgåstårta.

Smörgåstårta

En fin flokk kom på husmøte på Murumoen i går. Guds Ord ble delt og vi sang i lag. Neste gang Sarepta er på disse traktene skal vi også ha møte over grensen…….i Gäddede. Der samles de regelmessig til møte, men de er svært takknemlig for at det av og til kommer en forkynner «utenfra».

Det begynner å bli lite omreisende forkynnere i Norge og det står ikke noe bedre til i Sverige. Det er nok av «små plasser» som trenger besøk også der.

Takk til dere som ber for alle disse «småstedene» vi besøker! Takk for offer som blir gitt! – som gjør det mulig å bringe Ordet også til slike plasser.
Selv om nåden er gratis …….så er ikke diesel, bensin og lønn til ansatte det.

HB 07/04

🙂

🙂

🙂

Møteuke på Nord-Vest

Oddvar og Martin sang «Dann du meg Herre» (bilde) på Tornes bedehus i går. 
Det blir møter der fredag og lørdag også.
Kveldene før har vi vært i Bud. Der skal vi tilbake lørdag kl. 11.00.
Søndag 3. mars blir det møte på Skotten kl. 19.00.

Gjennomgangstonen i går var BØNN.
Oddvar talte over Johs.16.23-29 om bønn i Jesu navn. Rosenius sa: Bønn er de kristnes åndedrett. 
Ordet ble gitt fritt og flere ba om forbønn.

LS 01/04

🙂

🙂

🙂

« ….får jeg næring for min tro…»

Sarepta besøkte igjen Øverbygda bedehus  (Biri) nå i kveld. Vi «oppdaget» dette bedehuset sist høst …….og fikk vite at det her var svært sjelden møter.

Øverbygda er ei solrik flott bygd. Ca. 18.00 gikk sola ned ved bedehuset i kveld
Øverbygda….ja, da går det oppover og oppover….og vi ender på en grusvei og 430 meter over havet.

På møtet tirsdag kveld fikk vi høre mye om det som Guds barn, altså de som er født på ny…..har i vente. Himmelen. Den nye jord. Evigheten sammen med Jesus Kristus.
Flokken som møter frem er veldig takknemlige for forkynnelsen av Guds Ord. Flere kan også fortelle om hvordan de prøver å invitere til møtene.
Om en måned er Sarepta tilbake med nytt møte. Da er det Ole Andreas Meling som skal forkynne Guds Ord og synge.

Det bor noen i Øverbygda…… og i nærheten der…… som trenger «næring for sin tro». Det finnes også mange som trenger å få høre Guds Ord slik at de kan komme til tro på sin frelser Jesus Kristus.

Dette var åpningssangen på møtet:

Sittende ved Jesu føtter Lytter jeg til livets ord.
Å få sitte hos min Frelser Er den beste plass på jord.
Sittende ved Jesu føtter Drikker jeg av kilden klar,
Og Guds kjærlighet meg varmer, Den mitt hjerte funnet har.

Sittende ved Jesu føtter Får jeg næring for min tro.
Der min synd og sorg og smerte Byttes bort i salig ro.
Sittende ved Jesu føtter Spirer himmellengsel frem,
Kristi fylde hjertet skjenkes Til jeg når mitt rette hjem.

Kjære Frelser, å velsign meg Når jeg sitter ved din fot!
La meg stadig ved din nåde Bli mer hellig, from og god!
Gjør meg, Herre, mild og ydmyk, Rens fra tvil og knurr mitt sinn!
La det merkes, kjære Frelser, At jeg helt og fullt er din!

HB 22/3

🙂

🙂

🙂

Hjellvik bedehus

Even Ydstebø

Torsdag 3. mars var ein liten flokk samla på Hjellvik Bedehus. Me fekk ei god stund med song og Guds ord. Det var Even Ydstebø som vitja oss denne kvelden, kom innom på veg frå Val til Karmøy, «sidan han køyrer forbi likevel», som Hans seier. 😉. Takk for besøket og velkomen att til Even eller andre frå MiSarepta.

SH

🙂

🙂

🙂

Bibeldager på Kvitsøy

Vinterferie, vind og vår i lufta. Ja, dette opplever jeg på Kvitsøy disse dagene.
Kvitsøy er ei øy der det tradisjonelt sett har vært et rikt kristenliv. Bedehuset er stort og flott. De sier det har vært bra med folk om kveldene……og da har det vært rundt 30. Vi har doble bibeltimer hver kveld og derfor er det ikke så mange barn som kommer.

Bedehuset på Kvitsøy
Kirka

Det er nå satt i gang et gedigent veiprosjekt her på Kvitsøy. Rogfast vil føre til at de på Kvitsøy vil kunne sette seg i bilen og kjøre i tunnel, enten til Stavanger eller nordover i fylket. Men dette veiprosjekter blir ikke ferdig før ca. 2030……..og vi vet jo ikke en gang om verden står da. Men det er tydelig at optimisme og fremtidstro lever blant Kvitsøys befolkning. Ikke minst følger det med mange arbeidsplasser i forbindelse med Rogfast.

Selv om det er en god del bekjennende kristne her ute så er det fremdeles en nød at «de mange» lever uten Gud og uten håp. Derfor er det flere som, år etter år, står trofast i misjonsarbeidet blant barn, unge og voksne.
Flere har også fått utvidet hjertene sine for det Ukrainske folk de siste dagene. Etter møtet i går kveld var det innsamling til de trengende i Ukraina.

HB 1. mars

🙂

🙂

🙂

Red houses facades reflecting on the bay of Alta, Norway

Møtetur til Finnmark

Misjon Sarepta har ein uformell avtale med Alta Frikirke om å få til møte rundt omkring i Finnmark, særleg på stader der det er lite møteverksemd. Frikyrkja ordnar med møtestader og alt det praktiske rundt møta, og så sender Sarepta ein forkynnar. Denne gonge var det eg som fekk gleda av det. Eg har tidlegare vore mange gonger i Finnmark både for Indremisjonsforbundet og Fjellheim Bibelskole, og i det siste nokre gonger for Sarepta. Det er ein fascinerande landsdel både når det gjeld natur og folk. Sarepta har ein god del møte i Finnmark og ellers i Nord-Noreg også på eiga hand.

Denne gongen var hovudopplegget ei bibelhelg i frikyrkja i Alta, og der kom folk frå litt ulike samanhengar. Vi hadde også møte på Menighetshuset i Kvalsund, og på Lakselv Misjonshus.  I Kvalsund er det svært sjeldan møte av denne typen, men i Lakselv prøver dei å ha regelmessige møte, helst kvar søndag. Det er ein trufast flokk, særleg kvinner, som kjem på møta. Dei set stor pris på å få besøk og med det hjelp til forkynninga. Det tek si tid å kjøra tur-retur Alta-Lakselv, men når ein får møta folk med Guds ord, er det verdt det.

I Lakselv er det Samemisjonen som eig Misjonshuset, og dei har for kort tid sidan pussa huset opp, og innreia slik at det kan bu to ungdommar der. No er det to jenter som har gått på Fjellheim og som er tilsette i NLM, som bur der. Dei driv barne- og ungdomsarbeid på huset og eit par andre stader. Det er godt at det vert satsa på denne måten, men det kan vera ei utfordring å få kontinuitet i arbeidet

Det var Jørn-Ivar Holmgren, som er eldste i Alta Frikirkes, som stod for opplegget for meg, saman med kona Beate. Det heile var godt tilrettelagt, og underteikna fekk gleda av å bu i heimen deira. Informasjon om Sarepta vart teke godt imot.

Johannes Kleppa

🙂

🙂

🙂

Faste møter på Melleby

Mange bedehus på Østlandet står i fare for å selges. De er lite i bruk. Naboene til Melleby bedehus ønsker jo å beholde huset, sies det. Men da må dere bruke det! fikk de som svar.

Sarepta har hatt noen møter på Melleby, og denne gang ble de utfordret til å ha et møte i måneden. Det er Ole Kristen Wastvedt som sier han skal hjelpe til med det. Troslivet trenger regelmessig føde. Det skulle opp i styret, men sannsynligvis vil det bli vedtatt.

Vi har også begynt med faste møter i Oslo på Korsvoll menighetshus. Her møter det noen studenter. Flere herfra kunne tenke seg å delta på team til Melleby. Fortsatt noen løse tråder her, men be om at dette må legge seg til rette. Det er nettopp dette vi ønsker! Ungdom som vil være med å skape møteplasser for Guds ord og mennesker!

OAM

Foto: arkivfoto

🙂

🙂

🙂

Godt med folk på Heia og i Årdal

I forrige veke hadde eg møte for Sarepta på Heia og i Årdal i Ryfylke. Begge stadene var det godt med folk, trass i koronabølga. Begge stadene la ein vekte på smittevernreglane, og ein kutta ut fellessong. På Heia song Arild Melberg i staden fleire songar, medan ein i Årdal las opp songar som ein ellers ville ha sunge! Ein annan stad eg var, spelte dei songar over høgtalaren. Ein kan altså ordna seg på ulike måtar. Det var god respons både på informasjon og forkynning.

I Årdal var det ein del smitte på skulen, og med det i heimar med skuleborn. Her brukar det koma nokre familiar med born på møta, men det skjedde i liten grad denne gongen. Det var med det den eldre garden som dominerte møta, sjølv om det også var ein del yngre. Dette viser at det er mogleg med møte, og at folk kjem, samstundes som ein fylgjer smittevernreglane og i tillegg er kreative og brukar sunn fornuft.

I Årdal var det bibelhelg med endetida som tema, særleg konsentrert om kva som vil prega samfunnet og kva utfordringar den kristne forsamlinga vil møta i endetida.

Johannes Kleppa

:9

🙂

🙂

MISJON SAREPTA BESØKER SUNNMØRE.

I januar hadde Misjon Sarepta planlagt fleire samlingar på Sunnmøre, men møta i Ulsteinvik og i Herøy måtte avlysast grunna smittesituasjonen i området.

Sist veke, tysdag og onsdag besøkte Even Ydstebø først  Giske bedehus. Det var godt frammøte på samlingane, og folk frå naboøyane kom også til møta.

Giske bedehus
Giske bedehus

I Ørsta hadde Even fått med seg Lorents Nord- Varhaug til møtesamlingar frå torsdag 20.januar til søndag 23.januar.

Even tok mellom anna fram eit vers frå profeten Nahum – ei bok med tekstar frå ei bok i Bibelen det sjeldan blir talt over. Even talte over Nahum 1, 7: Herren er god, eit vern på trengsledagen. Han kjenner dei som søkjer han- Vi fekk høyre om vår Far som er eit vern for Guds folk til alle tider. La oss også i ei framtid som blir vanskeleg ta vår tilflukt til Herren!

Teksten til Lorents var frå truskapittelet i Hebrearbrevet. Han tok mellom anna fram vers 4 i kapittel 11: Ved tru bar Abel fram for Gud eit betre offer enn Kain. Ved den fekk han vitnemål om at han var rettferdig, for Gud vitna om gåvene hans. Og ved si tru talar han enno etter sin død – Vi fekk høyre om Kain som var religiøs og bygde på det han sjølv makta å gjere, men Abel bar fram eit lam til offer. Lammet som peikar framover mot Jesus og Jesu forsoningsverk på Golgata. Abel stolte på Guds lovnader. Vi skal også få feste vår lit til Jesu frelsesverk på Golgata.

Even formidla kjende og kjære songar til forsamlinga i Ørsta bedehus. Tekstar som han tolka på ein varm måte. Gjennom songane fekk han fram bodskapen i evangeliet på ein god måte.

Ståle T.