– Jeg hadde ikke forventet dette, forteller Angelo som er på påskeleir for første gang. Felleskapet disse dagene har vært noe helt spesielt, sier trebarnsfaren som sammen med ektefellen Sandra håper å få med seg flere fra kirka i Barcelona neste gang det er leir på Centro Sarepta.
Årets påskeleir hadde i overkant av 20 påmeldte, halvparten av dem barn og unge. I tillegg var det flere som fikk med seg deler av leiren. Etter mange uker med regn og relativt lave temperaturer fikk vi både sol og atskillige varmegrader. Bassenget holdt en temperatur på over 25 grader. Flere av de yngste tilbragte, uten å overdrive, et tosifret antall timer i det våte element gjennom langhelga.
– Vi har kost oss veldig, sier Sandra som sammen med familien var påmeldt til påskeleiren i 2020. Den ble det som kjent ikke noe av. Derfor hadde de gledet seg ekstra til denne helga. Sandra forteller at hun vokste opp i en luthersk kirke på landsbygda i Ecuador hvor det også var norske misjonærer. Angelo ble kristen i voksen alder. Han var på forhånd usikker på hvordan det ville være å reise på leir uten å kjenne noen av de andre fra før.
– Jeg er positivt overrasket over hvor godt vi har blitt inkludert. Folk sitter ikke bare for seg selv med sine egne, men tar kontakt og vil bli kjent med deg, sier Angelo som også er født i Ecuador, men har bodd over 20 år i Spania.
Ekstra stas var det at vi i år kunne tilby et eget opplegg for barna. Katy og Paola som til daglig jobber i det diakonale arbeidet vårt, organiserte en rekke aktiviteter for barna. Det var god spredning i alder, fra noen få måneder til eldre tenåringer. Noen fikk prøve bordtennis for første gang og viste betydelig framgang gjennom dagene på leir. Tenåringene var flinke til å inkludere de yngre deltakerne, det bidro til en følelse av å være en «storfamilie» disse dagene.
Isabel, Mailen og Liliana på kjøkkenet vartet opp med god og variert mat gjennom hele helga.
– Som småbarnsmor har det vært deilig å ikke måtte tenke på neste måltid, ler Sandra. Hun kjenner det har vært godt å få hvile disse dagene. Angelo på sin side var usikker på om hvordan maten ville være. Han innrømmer at han for sikkerhets skyld hadde med seg litt ekstra hermetikk i bilen. Den har fått blitt liggende helt urørt, sier han og blunker. Han trekker fram forkynnelsen som det han har satt mest pris på ved å være på påskeleir.
– Jeg kunne faktisk tenkt meg enda mer undervisning, det har vært så godt å få sitte og lytte.
Felipe Lobo, lærer og evangelist på Sarepta, tok oss gjennom bibeltimene med inn i paktskisten, og viste oss hvordan gullkrukken med manna, Arons stav og lovtavlene på ulikt vis pekte fram mot det som skulle komme. Han trakk videre linjene helt fra 2. Mosebok gjennom Krønikebøkene og Hebreerbrevet, fram til siste bok i Bibelen hvor Johannes ser Guds tempel åpne seg og paktskisten som har vært skjult kommer til syne inne i tempelet (Åp 11,19).
Fra Granada hadde vi invitert Ayad El Hayid som holdt bibeltimer om kobberslangen som ble reist til frelse for israelittene som var bitt av slangen og hvordan Jesus selv forutsier overfor Nikodemus at også han skal opphøyes på en stang (Joh 3). Lørdag kveld fikk vi høre om «korsets dårskap» (1Kor 1). Denne kvelden ble det også gitt mulighet til å dele vitnesbyrd, noe mange benyttet seg av.
Før avreise inviterer Sandra og Angelo oss til å komme og ha møter hjemme hos seg. De ønsker å invitere flere fra menigheten. De vil gjerne legge til rette også hvis vi en gang skulle ta turen til Ecuador. Der har de et stort nettverk gjennom den lutherske kirken som nå er selvstendig.
Vi avslutter praten med ekteparet, tiden er kommet for hjemreise. Ei av jentene deres vil helst bli værende på Sarepta noen timer til og feller noen tårer i det faren bekrefter at de faktisk må reise nå for å rekke hjem til Barcelona før leggetid. Vi er glade for å ha blitt kjent med denne fine familien og ser fram til å treffe igjen både dem og flere av de andre familiene i løpet av de neste månedene.
