Tilbakemeldingene etter bibelhelgen på Nærbø er gode. I år hadde vi lagt opp til å sende alt digitalt og direkte. Allerede første kveld var det over 600 (nedlastninger) som fulgte med på det direktesendte møtet, der Johannes Kleppa talte over emnet: “Å kjempa for den trua som er overgjeven” (Jud 3).
PÅ grunn av koronaregler måtte vi dette året ha påmelding til møtene. I bedehuset på Nærbø satte vi en maksgrense på ca. 100 personer. PÅ møtene var det mellom 60-100 fremmøtte.
Emnet for bibeltimene lørdag formiddag var «Navn av å leve». Carsten Hjorth Pedersen underviste og forkynte om forskjellen på fariseisme og kristendom. Når sinnet, tankene og holdningene til fariseeren ble malt ut,……måtte vi nok alle bekjenne at vi kunne kjenne oss igjen i mye. Denne stadige avsløring av fariseeren trenger vi. I den andre timen var fokuset på hva kristendom er. Carsten kunne berette at han selv hadde fått god veiledning gjennom Hugo Odeberg sin bok om dette emnet. Vi fikk i andre time løftet vårt blikk over på Kristus.
Søndag formiddag holdt Carsten to bibeltimer/foredrag. Det er veldig viktig at vi undervises i hvordan vi kan være gode formidlere av evangeliet til de nye generasjoner. «Kristen opplæring i lyset av Guds fulle rustning» (Ef 6,10-19) og «Den kristne opplæring i hjem og menighet.» var viktige taler/foredrag som både foreldre og besteforeldre satte pris på. Det trengs bevissthet rundt det forvalter- og opplæringsansvar vi har fått.
Ingvald Andre Kårbø talte på to samlinger denne helgen. «Den trøst som Skriftene gir» (Rom. 15:4) og «Det håp som evangeliet gir» (Kol. 1:23) var tekstene han talt ut fra. Vekkende, men ikke minst oppbyggende. I slutten av andre time kom det en «stille susen» inn over forsamlingen. Det var da Ingvald fikk peke på vårt håps grunnlag. Da gikk han bakover i tid og fikk nåde til å peke på det som er skjedd. Forsoningen. Det Gud har gjort. Så ble altså ikke vårt håp noe vi skuer ut i løse luften etter. Men våre hjerter, vårt sinn og vårt håp ble plantet inn i Jesus Kristus – for oss. DHÅ åpenbarte noe…….. der og da i møtet……og vi ble glade og takknemlige.
