En fordømt bibel

Her på Centro Sarepta gikk vi for noen måneder siden inn i et nytt tiår, samlet til misjonskonferanse med deltakere fra flere nasjoner og verdensdeler. Felipe Lobo fra Madrid, som er ansatt som bibellærer og evangelist i Sarepta, hadde konferansens siste bibeltime over temaet ”Jeg skammer meg ikke over evangeliet”. Etter å ha pekt på evangeliets rikdom, gitt oss i Guds nåde, gikk han inn i siste del av timen med spørsmålet; ”Hva gjør Sarepta i Spania?” For selv å svare på spørsmålet, ville han som spanjol, først ta oss med på en historisk vandring for å vise hvordan man mistet retningen på den kristne tro her i Spania.

I år 1229 ble det avholdt et katolsk kirkemøte i Tolosa, hvor det ble vedtatt et forbud mot at lekmenn skulle ha tilgang til bøker fra det gamle eller det nye testamente. Salmebøker eller bønnebøker til Jomfruen skulle de få ha, men ikke bibelske tekster på spansk.

I år 1233 ble det avholdt et nytt kirkemøte i Tarragona. Her ble vedtaket fra år 1229 strammet ytterligere inn. Hverken lekmenn eller prester måtte lese Bibelen på spansk. Dersom noen hadde bibelske tekster, måtte de i løpet av 8 dager leveres til biskopen. Ellers ville man bli dømt som kjetter og brent på bålet. Likevel var det mennesker som elsket Guds ord, og derfor gjemte bort sine bibler.

I år 1497 sørget de katolske konger for at alle bibelske bøker på latin og hebraisk ble fjernet. De mennesker som en bibel ble funnet hos, ble brent. Kort tid etter proklamerte de katolske konger at Spania for evig skulle være romersk katolsk, innviet kun til jomfru Maria. Og at Spania ville opphøre å være Spania om det ikke forble slik.

I år 1517 trådte Fernando de Valdés inn for å videreføre arbeidet til kardinal Cisneros. Valdés, erkebiskop i Sevilla og inkvisitor, utryddet alene 53.855 protestantiske kristne i Spania. I spansk historie sies det at det var han som hadde den store ære å drukne og utrydde evangelisk kristendom i Spania.

Det finnes fortsatt katolske kirker og katedraler i Spania, hvor Bibelen finnes lenket fast. Det kalles da en fordømt bibel, og er rett og slett en lukket bibel festet med kjetting. Helt til den katolske autoritet bestemmer at kjettingene kan løses, er det absolutt ingen som har rett til hverken å røre eller å åpne disse bibler. ”Vi som elsker evangeliet, vi gråter… Ingen, ingen av de etterfølgende konsiler har gjort noe for å la Bibelen få tale til oss. De vil at Bibelen skal forbli ei taus bok”, sier Felipe.

I år 1939, det vil si rett etter den spanske borgerkrigen, ble det gitt et påbud om å stenge alle evangeliske kirker i landet, utenom i Madrid. Vi er ikke lenger på 1200-tallet, men kun 80 år tilbake i tid. Den første som ble lukket, var en evangelisk kirke i Puertollano i provinsen Ciudad Real. Ordføreren og den katolske presten banket på døra, og krevde å få lokalet til eget bruk. Kirken ble så gjort  om til en katolsk utdanningsinstitusjon. På den tiden var det totalt 147 evangeliske kirker i hele Spania. Bare 33 av disse ble tilbake. De andre ble angrepet, tatt i besittelse, ødelagt eller satt fyr på. I den forbindelse kom det et telegram fra Roma til diktator Franco, hvor det ble sagt: ”Vi gleder oss enormt over at dere fører Spania tilbake til sine edle og kristne tradisjoner.”

I år 1953 konfiskerte så Franco alle de bibler og bibelske tekster han kunne komme over, og han forbød alle både å ha og å bruke en bibel. Den som brøt forbudet skulle kastes i fengsel.

Etter å ha tatt oss med på en vandring i den spanske historie, konkluderte Felipe selv med henhold til hvorfor Sarepta er i Spania;

”Sarepta har kommet for å være med og bryte de lenker og den vane som vil la Bibelen forbli en lukket og taus bok for det spanske folk. Men da blir det krig… Den krigen vil vi få kjenne på. Likevel må vi bringe Bibelen tilbake til folk. Vi må åpne Bibelen. Vi må undervise fra Bibelen. Vi må gjøre Guds ord synlig og tilgjengelig for hungrende hjerter, for at mennesker skal få lære å leve i tillit til Gud hver eneste dag, uten å måtte se på sin egne evner og sine egne gjerninger for å kunne bli frelst.

Evangeliet er ikke økonomisk makt, politisk makt eller menneskelig visdom. Det er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Vi kan ikke forandre et menneskes sinn. Men Guds ord kan. Evangeliet bærer den Hellige Ånd til oss. Evangeliet har gjort oss til medarvinger med Kristus. Evangeliet er frelse. Det finnes mennesker i Spania med stor hunger etter Guds ord. Det er mange som i sine lukkede rom roper mot Gud i sin nød. Men Skriften må åpnes for dem, for at de kan komme til tro.”

”Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede… Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem. Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand” (Salme 119.111 og 129-130)

Jan-Tore Olsen

(Stykket ble først publisert i Sareptanytt)

Bilder: Adobe Stock