Jeg er ingen ungdom lenger, men de fleste steder jeg reiser er jeg den yngste. Det er en stor glede å møte eldre mennesker som har levd med Jesus gjennom et langt liv. Det er et under at Herren har klart å bevare hver eneste en. Men samtidig fylles du mange ganger av en sår følelse, et bønnerop og en bekymring – hvor er de unge? Og da snakker jeg om unge under 60! Det er minst to generasjoner som er borte de fleste steder vi kommer.
Så var det ikke slik på Stokke. Det myldret av liv, fra nesten nyfødt til gråe hår. Små barneøyne kikket forventningsfullt opp på taleren. Vi hadde ikke noe barneopplegg heller. Kun et vanlig møte på 1 1/2 time en fredagskveld. Joda, vi hadde cola og kaffe til slutt. Men møtet var det ikke noe spesielt barnevennlig.
«De er vant til å gå på møte», sier de. «De sitter som tente lys», sier en annen. Jeg tror vi har mistet noe mange steder i landet. Vi er så redd for at barn skal kjede seg, at vi ikke utsetter dem for vanlig forkynnelse. Da får de heller aldri smaken på det.
Det var et virkelig lyspunkt å være her! Måtte de være et fyrtårn også for andre bedehus.
Ole Andreas Meling
