Mørket har akkurat senket seg over de trange gatene rundt «Plaça del sol» i Barcelona. En vanlig fredagskveld ville «Soltorget» vært fullt av liv. Denne januarkvelden byr på sju grader varme, så de mange fredagsglade katalanerne og turistene som hutrer seg gjennom gatene søker seg innomhus.
Sentralt plassert i Barcelona, midt mellom katedralen «Sagrada familia» og turistmagneten «Park Güell», ligger lokalene til Frelsesarmeen. Strøket er hipt. Her ligger Michelin-restaurantene tett som Narvesen-kiosker. Bygningen til Frelsesarmeen er av det mer anonyme slaget. De folierte vinduene ut mot gata er tapetsert med sitater fra grunnleggerne Catherine og William Booth.
Jeg har lest på nettsidene at de samles til bønnemøte her hver fredag. Etter en lang arbeidsuke ville det for mange friste mest med «gullrekka» på tv og fredagstapas på denne tiden av døgnet. Vi er derfor spente på hva som møter oss bak den tynne metalldøra som fører inn i vestibylen. Vi trår rett inn i et enkelt lokale hvor rundt 25 mennesker sitter samlet rundt tre langbord. Nesten alle er kvinner midt i livet. Ytterjakkene er på, temperaturen innendørs er så vidt tosifret. Men vi får en varm velkomst.
Bønnebehov. Pastor Miguel innleder med et åpningsord om Salomo som fikk visdommen i gave fra Gud (1 Kongebok 3). Så får alle som ønsker det komme med bønneemner. Miguel spør konkret personer om å be for de enkelte situasjonene som legges fram. Mange dreier seg om sykdom og arbeidsløshet. Ungdommene, byen og nabolaget blir også nevnt. Det er godt å kjenne på bønnefellesskapet. Det er mennesker vi aldri tidligere har møtt, men hvor vi sammen får legge fram for Ham det vi har på hjertet.
Ora et labora. Etterpå får vi mulighet til å snakke med noen av de fremmøtte. Nesten alle har røtter i Latin-Amerika, de fleste av dem er kvinner fra Bolivia som kom til Spania for 15-20 år siden.
– Det hadde ikke vært mange evangeliske menigheter i Barcelona om det ikke hadde vært for innvandringen fra Latin-Amerika, sier en spanjol til meg.
Pastoren sier de vanligvis er rundt femti stykker på møtene søndag formiddag. Rundt halvparten kommer også på bønnemøtene. Flere av disse kvinnene deltar også på morgenen når kalde og sultne sjeler serveres frokost her i vestibylen. Noen av dem som kommer inn fra gata vil gjerne samtale om smått og stort, forteller pastor Miguel.
(Foto: Roar Steffensen)
For kropp og sjel. Utdeling av mat og klær til trengende har vært et av varmemerkene til Frelsesarmeen også i Spania siden oppstarten tidlig på 70-tallet. I dag har de totalt ni baser spredt rundt i landet. De eier selv et leirsted i Alicante-provinsen, Centro Saron, som ligger en drøy halvtime fra Centro Sarepta. Men bibelskole har de ikke, og vi får lov til å fortelle litt om hva vi kan tilby. Vi avtaler også å komme tilbake i mars måned på utreise sammen med bibelskolestudentene. Da er planen at vi skal få være med på matutdelingen.
Vi går ut i fredagskvelden oppløftet av dette møtet med en trofast gjeng som samles fredag etter fredag i tillit til at Gud hører bønn. Før vi setter kursen mot nærmeste t-banestasjon, får vi med oss et av sitatene på ytterveggen:
«Arbeid som om alt var avhengig av innsats. Be som om alt var avhengig av bønn.»
William Booth (1829-1912), grunnlegger av Frelsesarmeen
Barcelona er en av de spanske byene du blir kjent med som en del av skoleåret på bibelskolen Sarepta. Les mer om bibelskolen (ekstern side).
Illustrasjonfoto: Adobe stock
