Sist søndag fikk vi besøke en av de større menighetene i Segovia, en times kjøring nordvestover fra hovedstaden Madrid. Byen som er på størrelse med Ålesund har til tross for sin relativt beskjedne størrelse hatt en høy status som tidligere handelssentrum og kongelig residens.
I middelalderen bodde regenten av Castilla på det storslagne Segovia-slottet (bildet over) i det som nå utgjør gamlebyen, lenge før Spania ble et samlet rike. Utenfor byen ligger også det kongelige sommerpalasset som kong Filip den femte fikk bygd på 1700-tallet etter modell fra sin franske bestefars velkjente slott i Versailles.
Velsignelse. Vi fikk kontakt med pastorparet Daniela og Andrés under en misjonskonferanse i vinter. Før gudstjenesten starter kommer Daniela bort til oss og takker for andaktsboka «Ett er nødvendig» som hun fikk da vi møttes sist. Hun forteller at hun har delt flere sitater fra boka i en kvinnegruppe hun leder i menigheten.
– Det finnes så enormt mye litteratur på markedet, men denne boka med korte andakter som går rett til kjernen har vært til stor velsignelse, forteller hun.
Herskapelig gemakk. Menigheten er på jakt etter et større lokale etter at de vokste ut av det forrige. Denne sommeren leier de et konferanserom på et ærverdig hotell som ligger vegg i vegg med et nonnekloster. Klosteret ble i sin tid grunnlagt av selveste dronning Isabella den I, Spanias mest kjente dronning gjennom tidene. Hun fikk til og med tilnavnet «den katolske» for sin iherdige innsats for den katolske kirke. Det er unektelig et majestetisk sus over dette rommet – ja, rene gemakken! Stolene i salen er antrukket i rød fløyel, og foran ved alteret kan man skimte malerier av de geistlige bak lerretet. Ledet av dyktige forsangere og musikere synger vi til han som er herre over jordens konger (Åpenbaringen 1,5). Enten han bærer tornekronen eller «lyser høyt fra tronen».
Karismatisk. Under kunngjøringene opplyses det om menighetens ungdomsleir som skal være neste helg med 17 deltagere. Tilbake i 2019 var det bare to ungdommer i forsamlingen, så gleden er stor over at flere har kommet til. Gjennom året selger ungdommene «kirkekaffe» og kaker etter gudstjenesten til inntekt for leiren.
Prekenen denne søndagen handler om nådegavene.
– Vi kaller oss en «karismatisk kirke» fordi vi ønsker at dette skal være en menighet hvor nådegavene er i funksjon, sies det fra talerstolen. Etter talen gis det rom for det en på norske bedehus gjerne kaller «frie vitnesbyrd». Ei kvinne i forsamlingen minner om et vers i Jesajaboken.
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
Jesaja 55,8
Kall til å tjene. På en vanlig søndag kan det være nesten hundre på gudstjenesten. Nå på sommeren har mange reist på ferie til sine hjemland eller til kysten. Brorparten av medlemmene har bakgrunn fra Latin-Amerika, men det er også et par spanjoler i flokken. Den ene av dem ble døpt bare for noen måneder siden. Vi får også hilse på ei ung argentinsk dame som nettopp har flyttet hit etter å ha gått bibelskole i et annet land i Europa. Hun opplever et kall til å tjene menigheten og dele evangeliet med segovianerne.
Tøffe kår. Sittende på kafe etter gudstjenesten får vi bli bedre kjent med pastorparet. De forteller om hvordan de i utgangspunktet bare kom hit for å være et år, men det skulle vise seg at Gud hadde andre tanker. Nå har det blitt seks år i tjenesten. De er utsendt fra en stor chilensk kirke som sender ut mange misjonærer. Paret er åpne om at det har vært tøffe år i en del av Spania hvor tradisjonell katolsk tro står ekstra sterkt. Flere unge mennesker har blitt sendt på korttidstjeneste fra Sør-Amerika til denne byen. Mange av dem har reist hjem i mismot, noen har også mistet troen i møte med en virkelighet som var så annerledes enn det de hadde forestilt seg.
Påske-prosesjon. Men i løpet av disse årene har de også fått oppleve lyspunkter. Stor var gleden da de lokale myndighetene ga tillatelse til «påske-prosesjon» 1. påskedag. Hele menigheten gikk gjennom sentrum og sang lovsanger om den oppstandne Kristus, ledsaget av politi både foran og bak. Konseptet har vært gjennomført i flere spanske byer de siste årene, men dette var første gang i Segovia. Neste påske er planen at flere menigheter i byen skal være med.
Vi blir sittende flere timer og snakke sammen. Om menighetens indre liv. Om kamp i bønn og faste. Om Sarepta og muligheten for å ta en uke, en måned eller et år på bibelskole. Vi skilles med håp om å se hverandre snart igjen. Kanskje neste gang i Alfaz del Pi.
Toppfoto: Ignacio Ferre Pérez (CC BY 2.0)
