For en tid tilbake var jeg i Åmotsdal og hadde et par møter. Det er ei lita bygd noen mil fra Seljord….. der jeg har hatt møter på Misjonshuset denne helga. På møtene i Åmotsdal ble det hentet ei dame fra «heimen». Hun hadde vokst opp på Vegårshei……der også jeg har slektsrøtter fra. Hun har bodd i Seljord i sitt voksne liv, men da det var ledig plass på heimen i Åmotsdal ble det der hun fikk seg et rom i sin alderdom.
På møtene i Åmotsdal, merket jeg meg denne lille damen……som i dag er 97 år. Hun hungret etter Ordet. Ved slutten av ett av møtene tegnet hun seg som mottaker av Sareptanytt. Da var hun 95 år.
I går tok jeg turen fra Seljord til Åmotsdal for å besøke ho Ingeborg. Godt med spriting og munnbind på….så fikk jeg lov til å besøke henne. Selv om jeg hadde munnbind på så kjente hun meg igjen med en gang jeg sto i døra – og hun utbryter….i tårer: «Takk Gud for at du sendte Hans hit….ja, jeg sier bare Hans jeg….Takk Gud…..nei så gildt….tenk at du kom for å besøke meg!»
Ingeborg kunne hun fortelle at hun ber for Meling og meg….og Sarepta…..hver eneste dag. «Jeg har bildet av deg og Meling…..dere står der og smiler så fint».
Det å be for dette arbeidet var tydeligvis en del av hennes åndelige gudstjeneste …….hver dag.
«Husker du da jeg spurte deg om hvordan jeg kunne få gitt penger til Sarepta?…..da sa du at dere ikke var så opptatt av at folk skulle begynne å gi penger til Sarepta…..men at dere heller var opptatt av at noen ba til Gud for arbeidet. Det syntes jeg var fint svart…..og jeg ber for arbeidet og dere hver eneste dag!».
Så fikk vi ha en andaktsstund sammen….. der Ingeborg begjærlig tok imot Ordet….. samtidig som hun takket og priste Gud hele tiden. Litt Vegårsheiprat ble det også tid til, men samtalen om Kristus og det det vi HAR I HAM (1. Joh. 2:1-2) var det viktigste.
Besøket tok slutt. Jeg går ut på parkeringsplassen og skal til å kjøre. Da ser jeg Ingeborg komme «springende» ut gjennom hoveddøren og stiller seg opp på en veranda der…. for å vinke.
Jeg kjører bilen helt bort til hovedinngangen.
«Jeg måtte bare se bilen» sa hun!
Så begynte hun å lese fra øverst til nederst …..mens tårene trillet nedover gamle kinn.
SÅ ER DET DA INGEN FORDØMMELSE FOR DEM SOM ER I KRISTUS JESUS! Rom. 8:1
«Takk Gud for at det er slik! Takk Gud!»
Det neste hun leser har litt mindre skrift, men hun får med seg hvert ord.
Hvorfor henger Han der på forbannelsens tre?
Jo, fordi dine synder er der!
Hvorfor roper Han så, av sin Fader forlatt?
Kun for deg, for din sjel det jo er!
«Takk Jesus at du gjorde dette for meg…..takk Jesus!»…sies det igjen, mens jeg lurer på hvor mange tårer som kan finnes i et slikt gammelt menneske.
Se, se, se og lev. Det er liv i å se på det Golgata kors
Ja, just nu er det liv og for deg!
«Takk Jesus!»
Så var Ingeborg snart nederst ved det siste som står skrevet på bilen….også det klarte hun å lese.
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Matt 24:35
«Takk Jesus at ditt Ord står evig fast! Takk Jesus!»
Så vinket vi hverandre farvel og sa på gjensyn…..og med det tenkte begge på DEN STORE BRYLLUPSFESTEN.
HB
Hovedbilde: Fotolia/ Adobe Stock
