Det er lørdag kveld når jeg skriver dette. Nest siste møte i teltmøteserien på Rena er nettopp avsluttet. Jeg sitter og ser tilbake på dagene som er gått. Underlige lille kristenflokk på Rena – tenker jeg. De er blitt forbilder for meg i det å arbeide og be.
Det er åndelig mørkt på Rena og i Østerdalen. Jeg har hatt flere gode samtaler med hyggelige mennesker i sentrum, men å søke til kirke, Misjonshus eller teltmøter for å høre Guds Ord…det vil de ikke. «Vi er glade i kirka vår…så glade i den at vi ikke vil slite ut benkene der» var det flere som sa til meg. De var glade i det prektige laftebygget som står som et kraftig monument i sentrum…..men de vil ikke gå dit for å høre Guds Ord.
Når jeg er ved ei kirke går jeg ofte og leser på gravsteinene. I dag gikk jeg å så på over halvparten av gravsteinene på Rena. Kun på en av stenene så jeg et lysglimt; «Vi møtes igjen!» stod det.
Det er som natt og dag å gå på ….for eksempel kirkegården i Lyngdal og på Rena. I Lyngdal vitner sten etter sten om at her ble det begravet en troende som eide Frelsen i Jesus Kristus og håp for evigheten.
På Rena gikk disse igjen ord igjen på steinene: «Høyt elsket og dypt savnet», «Takk for alt» og «Hvil i fred».
I fred??? Blir det fred? Bibelen taler kun om ett sted der det blir fred mellom mennesket og Gud. Det er i Kristus Jesus. Og snart åpnes gravene og vi skal alle frem for Kristi domstol. Forferdelige ufredsdag for det mennesket om ikke eide Sønnen/Kristus her i livet.
Det er tredje året nå at de kaller inn til teltmøte i Juli. Meget sentralt plassert står «partyteltet». Det står rett ved høgskolen og en meget trafikkert vei som går inn til sentrum…. som ligger 200 meter unna. Teltet er ikke stort, men foreløpig stort nok.
Misjonshuset, som de vanligvis har møter i, ligger også bra plassert i et stort byggefelt. Der samles de regelmessig til oppbyggelse. I dag har det mellom møtene i teltet vært dugnad på Misjonshuset. Gulvbelegg er lagt og det gamle kjøkkenet revet ut….. «nytt kjøkken» er på vei inn.
Forbilder er de. Den lille flokk på Rena. Et ungt kristent ektepar, med kall fra Gud, flyttet hit for noen år siden. De er en 4-5 stk. som tar ansvar for regelmessighet i møtevirksomheten. De har god tid til å samtale og be. De ber for mennesker som de kommer i kontakt med. Nøden driver dem til Kristus. I tillegg til de 4-5 kan det komme 4-5 til på møtene om oppmøtet er «svært bra». Og det er altså her de kjører i gang med teltmøter en hel uke. Møter formiddag og kveld.
En og annen «ny» har vært innom møtene og de håper at disse også vil finne veien til Misjonshuset. På Sarepta sine hjemmesider har vi oppfordret til forbønn for teltmøtene og Rena. Vi utfordret også folk til å støtte opp om møtene. Det at det har kommet folk fra Vestlandet, Rogaland og Sørlandet til teltmøtene har vært til stor oppmuntring og glede for den lille flokk. Jeg tror det blir vanskelig for Osterøygjengen, Vestfoldingene, Ålgårdsgjengen og ekteparet fra Lyngdal å glemme flokken på Rena etter å ha vært her på møte. Å som de trenger forbønn….den lille flokk på Rena og folket som bor her. Om Herren gir oss dager og år….tenk om vi på mange gravsteiner på Rena kirkegård kunne lese; «For meg er livet Kristus og døden en vinning», «Frelst av nåde» og «Borte fra legemet og Hjemme hos Herren»
Hans B
