Den siste uken har været vært i gråtoner, ja faktisk kaldt, men uten regn og ingen vind heller. Koronaen setter sitt preg både på Centro Sarepta, hvor det er veldig stille om dagen, men også i byen, hvor turismen nå har vært fraværende altfor lenge. En konsekvens av dette er de lukkede restaurantene, hotellene og barene, mange tapte inntekter og kjedsomhet for innbyggerne.
Guds plan?
Noen ganger spør vi oss selv hva Guds plan er med et lukket Centro Sarepta, og vi savner mange mennesker og den åndelige støtten som senteret skulle være ramme for. Men vi ser frem til å kunne sitte i radene i møterommet igjen, synge sammen på spansk, norsk og dansk (og alle slags andre språk) og møte både kjente og ukjente mennesker der. Samtidig er vi glade for at det er økende oppmøte på nettundervisningen som skjer på spansk. Vi er også takknemlige for at enkelte kristne vi har møtt gjennom Sarepta fortsatt er her. Selv om det kan være vanskelig å møte dem (på lovlig vis), er de i stor grad vår støtte og komfort. Hver søndag holder vi gudstjeneste med Felipe Lobo i regi av Den lutherske kirke (IELE).
Familieliv
Hvis vi starter nedenfra i alder, vel, så kan vi fortelle at vi forventer et barn innen utgangen av mai. Noe vi alle gleder oss til (noen med skrekkblandet fryd). Planen er at han blir født på sykehuset i Vila Jojoisa akkurat som storebror Elias (3 år) også ble det. Jeg, Maria, tar meg av huset og hjemmet og de minste barna. De tre eldste guttene går fremdeles på den lokale skolen med alt hva det innebærer av munnbind, sprit, håndvask og sosial avstand.
Møtepunkt og dyreliv
Hjemmekarantenen i fjor og alle begrensningene har gitt ekstra mulighet til å snakke litt mer med naboene våre. Johannes jobber med fullt trykk i ingeniørfirmaet sitt, som gradvis stabiliserer seg. Farzaneh fra Danmark, hans ansatte, og familien har valgt å flytte inn i Asgers leilighet i Polop i seks måneder. Vi håper det kan bli åpnet opp mer for å kunne møte fysisk, så vi kan være litt sammen med dem også. Ellers har vi utvidet boalternativene i hagen vår med en campingvogn for Johannes’ kontor, samt et stort bur for to kaniner og et kanarifuglpar med unger!
Takk for at dere husker på oss. Vi hilser dere med Salme 37.
Beste hilsener fra familien Thorlund
