Nå står jeg utenfor en skole i Vestfold og heiser flagg på små flaggstenger. I morgen skal jeg ha seks skoletimer om misjon. Nordiske flagg…. og flagg fra andre verdensdeler heises ett etter ett. Det blir plutselig sterkt for meg å tenke på de tusener på tusener som bor i disse land……..og som ikke kjenner Jesus.
Dagen startet med å legge ut Johannes Kleppa sin «Ettertanke» her på hjemmesiden. Den var viktig og godt skrevet. Den handlet om debatten som har oppstått i etterkant av at biskop Nordhaug gav ut en bok som Rolf Kjøde anmeldte. Flere og flere regner ikke lenger med at det finnes noen fortapelse. Også biskoper, prester og predikanter peker på den veien for menneskene…..og sier «Gå på denne!». Veien som ender katastrofalt.
Litt senere i dag talte jeg på møte på Kammerfoss bedehus. Søndagens tekst var misjonsbefalingen. I talen var det et fokus på Ham som er blitt gitt all makt. Også frelsens makt. Alt på grunnlag av det fullbrakte frelsesverket. Det som Gud har gjort. Så skal vi fortelle gledesbudskapet om den herlige frelser vi eier. Hvorfor er det nødvendig? Jo, fordi vi i oss selv er fortapt. Født inn i denne verden med ryggen vendt mot Gud. «Vi for ALLE vill som får» står det i Bibelen. Det er sannheten om oss. Vi trenger å bli frelst. Da trenger vi å høre Ham…..Ham som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall.
Mens jeg sto og heiste flagg i bobilen utenfor skolen nå i kveld, kom tanken igjen…….Lever jeg, og mange av oss bekjennende kristne, som om vi tror Nordhaug har rett? Lever vi som om alle blir frelst til slutt? Lever vi for oss selv?
