Søndag ettermiddag fylte vi opp to biler og satte kursen innover i landet. Både ansatte, volontører og gjester på Centro Sarepta hadde gjort seg klar. Etter en drøy times kjøring gjennom fantastisk natur og på svært svingete fjellveier, med en snittfart på rundt 40 km/t, ankom vi et landsby som heter Cocentaina. Her finnes en liten evangelisk menighet som vi nylig fikk kontakt med i forbindelse med at en familie herfra var innom familieleiren vi hadde for spansktalende i august. I etterkant har det vært enkelte besøk fra Sarepta i landsbyen.
Også denne søndagen var vi invitert på møte, og fikk delta både med preken, vitnesbyrd og sang. For vår del er det både nyttig og inspirerende å få komme innom ulike flokker som trofast samles om Guds ord. Og mange av disse setter også umåtelig pris på besøk utenfra. Slik knyttes enkle, varige vennskapsbånd, og kontaktkretsen utvides litt etter litt.
Undertegnede talte fra Åpenbaringsboken ut fra ordet ”Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret”. Luis Surio fikk også avlegge sitt vitnesbyrd om hvordan Hyrden fant ham og la ham på sine skuldre. Mellom hans skuldre, der skal vi få hvile – Ikke bare for ei tid, men livet gjennom.
På vei hjem fra møtet var det en av våre gjester på CS som sa det slik; ”Dette kommer til å stå som et minne for meg resten av mitt liv”. Kanskje en ny landsby ble ført opp på ei bønneliste en helt vanlig søndags kveld…
Også i Spania opplever mange av de evangeliske kristne betydelig motstand. Også her er det en daglig kamp for å ta sitt kors opp for å følge Jesus. Samtidig er også vår sjels fiende virksom her sør i Europa, hvor han stadig roper sine sterke anklager inn i det aller dypeste av en kristen sitt hjerte. Da er det viktig at forkynnelse, sang og vitnesbyrd får lede sjelen inn i et fullbrakt frelsesverk, ja til hvilens vann.
”Sjelen den trenger til hvile, hva kan vel bringe den ro.
Skal jeg kun frykte og tvile? Nei, jeg på Jesus vil tro!
Det eneste håp som jeg eier, det har jeg o Jesus i deg.
Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro.
At du døde på korset for meg.”
Jan-Tore Olsen
Hovedbilde: Adobe Stock
Fra en trang mørk gate i den gamle delen av Cocentaina. Men legg merke til det lille lys som er i ferd med å trenge inn i dette mørke