I dag har Jan-Tore og jeg fått bruke dagen sammen med en flott familie som har vært innom på en av leirene vi har hatt for spansktalende på Centro Sarepta. Det er godt å få bli bedre kjent, knytte vennskap, dele erfaringer og oppmuntre hverandre i tjenesten vi står i om å få flere med oss på veien til Himmelen, også her i Spania. Denne familien har sin tjeneste i ei lita evangelisk kirke i en liten by i innlandet i Spania. Det er ingen stor forsamling, og de er ikke mange på å dele på oppgavene som ledere i forsamlingen. Men det var flott å få være sammen med de på
kveldsmøtet i dag.
Vi ble sittende å samtale om utfordringene med å nå det spanske folket med evangeliet. Det er ikke en strøm av mennesker som søker etter evangeliske kirker i Spania. Det er en kjensgjerning at det advares mot evangeliske kirker i landet, mange ser på evangeliske kirker er sekter som en må være forsiktige med å komme i kontakt med. Det er ikke populært, eller enkelt, å være en evangelisk kristen. I tillegg møter en ikke så stor åpenhet i Spania om å snakke om religion og om hva en tror på, og mange definerer seg som agnostikere. Det er ikke lett å samle de store massene til evangeliske møter.
Men paret vi møtte i dag var så tydelige på at vi kan ikke gi opp arbeidet med å bringe ut evangeliet. Vi må fortsette, om det så bare var for å nå den ene. Den ene…..det får meg til å tenke. Hvor viktig er den ene for meg? Om alt det vi satte i gang av arbeid her i Spania, om alle timer og ressurser vi brukte i alt vårt misjonsarbeid her sør, kun førte til at vi nådde en, om det kun var en sjel som ble berget for Himmelen, er det da verdt det?
Hva tenker du?
«Gud vil ikke miste en eneste en, han alle vil adle og eie.
For han er hver sjel som en perlesten, hvis verd bare Himlen kan veie.
Fra evige tider Gud tenkte på deg, det beste av alt har i tanke.
Så må du ei si ham ditt harde nei, når han på din hjertedør banker».
Kirsti Synnøve Olsen
Bilde: AdobeStock
