Det har blitt mandags kveld, og helt stille på tunet her på Centro Sarepta. Sjeldent stille…
Slik har det ikke vært de siste dagene. Vi har akkurat avsluttet sommerens familieleir for spansktalende, hvor vi har hatt over femti mennesker innom. Veldig mange av disse har vært her for første gang i sitt liv. De har blitt Invitert og tatt med av andre som tidligere har vært innom på leir og bibelkurs. Vi kan ikke annet enn å takke og undres når det blir slik at mennesker som har fått møte Guds ord på Centro Sarepta, blir opptatt av at også andre i deres bekjentskapskrets må få oppleve det samme. Spesielt gledelig har det vært å ha en stor flokk ungdom (i alderen 15-25), iblant oss disse dagene.
Folket har kommet fra Bolivia, Ecuador, Colombia, Mexico, Finland, El Salvador, Danmark, Spania, Romania, Brasil og Marokko. Alle bosatt i Spania. Det har vært forunderlig å oppleve hvordan vi har smeltet sammen som en flokk og ett folk i løpet av disse dagene.
Gud har makt til å binde mennesker sammen. Han har makt til å binde oss fast til sin sønn, Jesus Kristus. Han kan rive ned alle gjerder som måtte finnes, både kulturer og mennesker imellom. Det er utrolig stort å få møte nye mennesker på sin vei, som kjenner Ham som vi selv kjenner, og som elsker Ham som vi selv elsker. Felles kjente blir ofte et samtaleemne verden over, når mennesker kommer sammen. Slik har det også vært her på Centro Sarepta denne uka. Vi har fått samtale om Jesus. Vi har fått synge om ham. Vi har fått høre om ham. Vi har fått forkynne Kristus. Og vi har fått glede oss over fellesskapet.
”Overveldende nåde…
Du tok min plass,
du bar mitt kors.
Du gav ditt liv,
og så ble jeg fri”
Slik har sangen runget på spansk i en fullsatt møtesal. Våre blikk har blitt vendt i samme retning, og sangen har ikke levnet noen tvil om hvor blikket har funnet feste;
”Guds lam er verdig”. Guds lam. Ikke meg og mitt. Men Han og bare Han.
Side om side har de lyttet. Og sunget. Unge og gamle, europeere og sør-amerikanere. Samt en pastor fra Marokko. Nå har de dratt hjem alle sammen. Noen tilbake til egne kirker og forsamlinger. Andre tilbake til en mye tøffere hverdag, hvor de lever langt borte fra både kirke og Guds ords hørelse. Be om at Gud må bevare hjerter, tanker og sinn i Kristus. Da blir Jesus livets sentrum, og en umistelig skatt for det enkelte hjerte.
Så har Herren også makt til å bevare også den aller mest vinglete og ustadige disippel. Vissheten om å eie en slik Frelser kan tenne mot også i det mest motløse i våre hjertet. Og gi frimodighet til å gå nye og ukjente dager i møte. Med oss er Gud.
”Nos vemos pronto” (vi sees snart) .
Slik var avskjedshilsenen fra mange takknemlige og strålende fornøyde leirdeltakere på vei ut av dørene i går kveld. Ei sjeldent god uke er til ende, og vi begynner å skue frem til oppstart på bibelskolen kommende mandag. ”Be også for oss!”
