Etter 54 kjørte mil kom Sareptabilen, med daglig leder, frem til Sørli. I Sørli er det sjelden møter, men det er enda noen som hungrer etter det og åpner hjemmet sitt for forkynnelsen av Guds Ord.
Fredag er det møte på menighetshuset i Nordli (nabobygda) og på lørdag drar vi over riksgrensen til Gäddede. Noen kommer til å være med på alle tre møtene selv om det er noen mil å kjøre. Da jeg fortalte at bønnegrupper som samles rundt om i landet hadde vært med å be for møtene i Lierne……så jeg at det rørte flere. Det er godt med brødre og søstre som støtter og bærer.
Ja, vi fikk ei god stund sammen om Ordet………Hovedsaken.
Fredag vil Sareptabilen, med bibelværs og invitasjon til møtet, stå sentralt plassert utenfor en butikk. Be om at noen må bli stoppet opp……..og at Ordet må få inngang.
Elgjakthistorier, god mat, sang og misjonsinformasjon ble det også tid til på møtet. Geviret som henger på veggen i stua der husmøtet var….. er det mannen i huset som har skutt. Et gevir som står til gull!
Karen i midten på bildet felte på åttitallet en elg som veide 392 kilo i slaktevekt. Da blir titaggeren på 216 kg som daglig leder i Misjon Sarepta, Hans Bergane, felte i 1992 ……som en kalv å regne i forhold. I møte med det drevne elgjegere fra Lierne ble det til holdt jeg mine jakthistorier for meg selv denne kvelden. Jeg skjønte fort at jeg bare hadde holdt på i elgbarnehagen.
