Det å ha fått kall til noe…… er det få som snakker om…. og kanskje enda færre som lever i. I dag vil vi ikke binde oss til noe. Vi vil selv være Herre over våre egne liv. Det er tidsånden!

I bygda som jeg bor i er det ei dame som har vært med i søndagskolearbeidet i over 40 år. Vi finner noen av disse som står i kallet år etter år. Da jeg begynte å reise som forkynner traff jeg på mange slike som hadde stått og sto trofast i kallet og tjenesten for/fra Herren. Det var nok mange ting de hadde lyst til å være med på, oppleve og bruke pengene sine på…….men kallet gikk foran. I dag treffer jeg nok ikke på så mange slike.

Glemmer ikke en gang jeg var på Flekkerøy og møtte en søndagsskolelærer der. Han fortalte at han var med i dette viktige arbeidet. Er du med en gang i måneden eller hver fjortende dag?… spurte jeg. Nei, sa han…..jeg er med hver uke. Hvor lenge har du vært det? Det nærmer seg vel 30 år, svarte han.

Det å stå i kallet fra Herren og leve i etterfølgelse av han….det koster.  Det er mange ting, opplevelser og tid på seg selv som man gir avkall på når man lever i kallet. Man gir avkall på det, fordi det rett og slett ikke er det viktigste.

Jeg møter enda noen (få) som er kommet inn i kallsbevisstheten.  Det har ført til en radikalt annerledes livsførsel og prioritering hos dem enn hos de fleste bekjennende kristne. Her er noen eksempel:

• Noen valgte å gi hver eneste søndag eller en annen dag i uka til barne- og ungdomsarbeid, pluss at de også tar ansvaret for mye av bedehusaktivitetene på sitt hjemsted.
• En kuttet ut det nye klesplagget han hadde lyst på og matbudsjettet ble redusert. (dette gjelder en person som har svært lav inntekt. Ca. 10.000 utbetalt i mnd.). Dette var ikke et skippertak bare en mnd. men han lever der og ofrer mye mer enn mange rike.
• Hos et ektepar ble reisebudsjettet redusert med 90% i året! Dette førte til mer penger til Guds rike og mer tid til å stå med i lokalt bedehusarbeid.
• Hytta ble solgt av en, fordi den holdt på å ta livet i «de Helliges samfunn» ……fra han, kona og barna.
• «Reklameguden» ble avslørt. Jeg så at jeg ikke stadig trengte nye ting til huset mitt eller stadige oppussinger. Jeg lærte meg å glede meg over det jeg har og slik jeg har det….sa en.
• En kuttet facebook og serier på tv til fordel for det «Ene nødvendige!». Resultat: Hjertet ble fylt av noe annet….og det gav sannelig utslag i munnen også!

Så vil alltid noen som er så veldig «evangeliske» komme med kommentarene om at vi ikke på nytt må legges inn under loven. Dette kommer ofte fra slike som kan evangeliet til fingerspissene…….i teorien.

Jeg nøyer meg med å se i Bibelen……….hvordan liv ble forandret da Jesus kom inn. Jeg har sett det også i min samtid! ……hvordan Kristi kjærlighet tvinger.
Ennå i dag vil Jesus inn! Inn i enkeltmenneskers liv og inn i menighetene. Han er Frelseren og Han vil…. og Han kom for å frelse…..oss fortapte. Så godt at Herren enda kaller og banker……da er det fremdeles nådetid.

¹⁴ Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: ¹⁵ Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. ¹⁶ Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. ¹⁷ Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, ¹⁸ så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. ¹⁹ Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! ²⁰ Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Åp 3:14-20

Del på Facebook

Tweet