Vi er på Vestlandstur!

Tredje juni reiste vi på tur til Bykle for å delta på sangmøte i Bykle Kyrkje. Der ble vi møtt av Tallak og Kristin, som la til rette for møtet og spanderte muffins og kaffe på alle som kom. 2% av bygdas innbyggere kom, og i Oslo hadde det ifølge Tallak betydd 14000 mennesker. Så han var veldig fornøyd med de 20 som kom denne kvelden. Det var vi også.

Som på mange av møtene denne turen var det annonsert sangmøte. Det var flott allsang fra salen og solosang. Det var vitnesbyrd og Sareptainformasjon før møtet gikk mot en avslutning. Etterpå fikk vi overnatte hjemme hos Tallak og Kristin. Det var veldig hyggelig å bli kjent med de og få kjenne på gjestfriheten. Etter en god frokost og koselig prat reiste vi videre over fjellet til Vestlandet. Der ble det et nytt sangmøte på Jondal bedehus. Også her kom det en fin flokk på møtet. Onsdag kveld var det møte i Norheimsund bedehus. Vær gjerne med å be for møtene som ligger foran, at Gud må få sin vilje med alt. Fredag blir det sangkveld i Hatlestrand kyrkje før vi forsetter videre til Huglo i helgen.

«Syng for Herren en ny sang! Syng for Herren, all jorden! Syng for Herren, pris hans navn! Forkynn fra dag til dag hans frelse!» Sal. 96.1-2

I sin tid fullfører Gud sine løfter

Bibelen er en forunderlig bok. Alt vi finner i den! Frelseshistorien vår, Israels historie, budskap om synd, nåde og tilgivelse og så mye, mye mer. Og så inneholder den så mange løfter! Så mye godt håp som vi trenger.

Tar vi en tur til 1. Mosebok kan vi lese om løftene Gud gir til Abraham om at han skal bli til et stort og tallrikt folk, og at han skal få et land. Igjennom historien ser vi hvordan Gud stadig griper inn for å stadfeste og holde løftene sine. Vi leser om Josef som blir hatet av brødrene sine og solgt til Egypt. Her blir han etter hvert kastet uskyldig i fengsel. For en håpløs situasjon. Han er i et fremmed land, blant et fremmed folk og kastet i fengsel. Og så, på akkurat det tidspunktet Gud har bestemt, flytter Gud Josef fra fangehullet og til den nest mektigste posisjonen i Egypt.

I sin nye stilling får Josef i oppgave å samle inn grøde fra 7 gode år før det skal komme en stor hungersnød i 7 år. Gud bruker Josef til å berge sitt folk og mange andre mennesker. Josef sier til brødrene sine i 1. Mos 45.5-7: «Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse.» Det må ha sett mørkt ut for Josef i fangehullet. Men Gud fullførte sin plan, i sin tid, ved å bruke nettopp Josef for å berge mange mennesker.

Senere i Israels historie ser vi igjen hvordan Gud holder sine løfter selv i en tid der det ser mørkt og menneskelig umulig ut. Israelsfolket har forblitt i Egypt etter Josef sin tid. De har blitt mange, Farao er bekymret for at de skal slå seg sammen med en fiende mot Egypt, og gir befalingen om at alle Israelske guttebarn skal kastes i Nilen. På denne tiden, da det er beordret en dødsdom på alle guttebarn født av Israelere, velger Gud at Moses skal bli født. I menneskers øyne en umulig og håpløs tid. Men Gud holder sine løfter og gjennomfører sin plan i sin tid, i den rette tid. Gud lar Moses leve. Ikke nok med det, han lar Moses vokse opp i fienden, Faraos hus, som sønn av Faraos datter. Siden er det Moses Gud bruker for å berge folket sitt ut av Egypt, og føre de mot det landet Gud har lovet dem. Gud holder igjen sine løfter og griper inn når det ser umulig ut.

Dette er godt å minnes og huske på når vi ser på tiden vi lever i og tenke at det ser mørkt og håpløst ut. Skal Gud fullføre løftene han har til oss i dag? I 2. Peter 3.3 står det: «Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.»

Lenger nede i kapittelet svarer Bibelen selv på anklagen: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.»

Jesus skal komme igjen og hente oss. Han er ikke sen med å holde løftene sine, men i sin tid og til den rette tid kommer han. Da skal han ta oss med hjem der det ikke er sorg, ikke skrik og ikke smerte. Der vi alltid skal få være med han, og alt er godt. 2. Pet 3.13: «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Herren er ikke sen med løftet. Men i sin tid vil han gjennomføre sin plan, det kan vi stole på. Akkurat som han har gjort det gjennom historien med Josef og Moses og mange andre. Håper du er klar til at Jesus kommer igjen!

Hilsen Elisabeth