Det har vært oppmuntrende møter i Agder. Først fikk jeg være med på gudstjenesten i Tveit frikirke. Vi spurte først om å få komme med litt informasjon. Men de ønsket oss hjertelig velkommen, og lot oss få ha hele møtet. Vi opplevde en frikirke som ville stå på Ordet, og som gledde seg over Sarepta sitt arbeid.
Deretter var det et møte på Zoar bedehus. Her var det misjonærfamilien Espegren holdt til. Flere som var i Tveit frikirke kom også hit. Den ligger bare noen få kilometer i fra. Faktisk ble Tveit frikirke bygd som et resultat av en vekkelse på Zoar bedehus rundt år 1900.
På Sødal bedehus begynte vi med et bønnemøte. Det var godt å merke brannen, omsorgen og forventningen her. Og møtet skulle bli svært så åpent. «Det var som vi kjente atmosfæren av gamle tiders vekkelse», sa de. Møtet varte i nesten 2 timer, med mye sang og vitnesbyrd, i tillegg til en ganske så lang preken… Etterpå var det kaffe og vafler.
En kvinne deler ut buketter med liljekonvall. «Det er min pinseblomst», sier hun. Den bruker å blomstre nå, og så er det den så vakker! Jeg får en bukett, men har jo ingen vase. Det får holde med en pappkopp, på mannfolk vis… Men blomsten fyller bobilen med en nydelig duft.
Slik er også den Hellige Ånd. Den vil være en duft av liv til liv.
Ole Andreas
