Klokka har passert midnatt, og det er tid for å ta kveld i Nord-Spania. Vi har hatt ei flott møtesamling i Mutriku, en nydelig liten fiskerlandsby, med drøyt fem tusen innbyggere, i Guipúizcoa i Baskerland. Her har Sarepta vært flere ganger de siste par årene.
Jeg har også tidligere skrevet om denne landsbyen. Det var hit de kom, de fire søsknene som gikk fast på søndagsskolen i den lutherske kirka i Santa Cruz i Bolivia, før de i 2010 ble satt på flyet og sendt til Nord-Spania da den eldste bare var 11-12 år gammel. Her hadde de bodd i 12 år uten noen som helst kontakt med evangeliske kirker, før Sarepta kom på besøk for første gang.
I kveld var to av dem til stede på møtet. Christian som er eldstemann i søskenflokken har nylig blitt pappa. Han bor i en annen landsby noen mil unna, men på møte ville han – selv etter en lang arbeidsdag. Han hadde tatt bussen sammen med sin peruanske kone og sin nyfødte datter. En og en halv times busstur hver vei med lokalbuss en tirsdags kveld, vitner om trang til å høre Guds ord.
Det var også noen flere som tilbrakte noen timer på buss denne tirsdagskvelden – kun for å få med seg et husmøte i Mutriku.
En av dem var Angel. Han ble jeg kjent med forrige gang jeg var her. En solstråle av en mellomamerikaner som i mange år har vært bundet fast i alkoholmisbruk og rus. Sist vi møttes vitnet han frimodig om at hans lenker var blitt brutt. Han hadde møtt Jesus og fått et helt nytt liv i gave. Det var så godt å møte ham igjen i kveld, og se at han var blitt bevart i troen. «Det er alene Guds verk, det er ikke på grunn av meg eller min kraft – for en slik kraft har jeg ikke». Slik lød hans vitnesbyrd denne gangen.
En annen av dem var Jorge, også han latinamerikaner. Han hadde ved en tidligere anledning fått hjem en meget takknemlig kone fra husmøte i Mutriku. Den gang passet det ikke for ham. Men da han nå hørte det skulle være møte igjen i Mutriku, bestemte han seg for å hive seg på bussen med kurs mot kysten og samling om Guds ord. Det ble et meget trivelig bekjentskap.
Så er vi takknemlig til Vicky og Erwin som alltid ønsker oss velkommen og legger til rette for møter her oppe i Baskerland. De har akkurat flyttet inn i ny leilighet som er adskillig mer romslig enn den de hadde. Så var det jeg som var så heldig å skulle få låne det nye gjesterommet deres i kveld.
Jan-Tore Olsen
