En frokost som består av Marie-kjeks, loff med syltetøy og vaniljemuffins vinner nok ingen Michelin-kåring. For noen titalls hjemløse i Madrid er dette likevel et av dagens høydepunkt.
– Frokosten er viktig nok, men Guds ord er enda viktigere, sier offiser Santiago. Sammen med kona har de tjent i Frelsesarmeen på forskjellige steder i Spania i over tjue år. Blant annet på leirstedet Frelsesarmeen har i Denia, 40 minutters biltur fra Centro Sarepta. De siste fire årene har de vært her i Madrid, på hovedbasen til Frelsesarmeen litt utenfor sentrum.
Trofast i tjenesten. Vi får besøke dem en torsdag morgen i mars. Vi er på utreise med bibelskolen Sarepta og klokken viser kvart over sju. Når vi kommer inn på kjøkkenet er Guillermo i full gang med å legge ut kjeks og frukt på små røde fat. Han er her nesten hver morgen, uten å få ei krone.
– Det gir mye mening å være her, forteller han med et stort smil. På ettermiddagene jobber han som maler eller med andre småoppdrag i byggebransjen. Mens bibelskolestudentene våre koker kaffe og klargjør loffskiver med smør og syltetøy, tar Guillermo meg med til kleslageret. Det er ikke veldig stort, men velfylt. I vintermånedene spesielt er det mange som får tildelt et av disse plaggene som frivillige i menigheten bidrar til å samle inn.
Ord for dagen. Før brødblingsene og kaffen kommer på bordet, er det morgenandakt. Santiago spurte meg dagen før om jeg kunne dele noe. Jeg har fått maks tre minutter. Med utgangspunkt i Salme 34,9 forsøker jeg å si noe om Jesus: «Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.»
Da jeg holdt andakt på Blåkors-kafeen i Oslo for mange år siden, måtte jeg konkurrere om oppmerksomheten med en av gjestene som hadde inntatt rødsprit. Forsamlingen denne morgenen er svært oppmerksom. Jeg ser ikke en eneste som fikler med mobilen.
Gammel nøkkel. Hver og en av frokostgjestene har sine historier. Av de som har spansk opphav, er det mange som en gang hadde et hjem i denne byen. Enkelte sitter fortsatt med en husnøkkel som ikke passer etter at banken skiftet låsen. En brutal skilsmisse, rusmisbruk eller mislykkede forretninger kan være andre årsaker til at tilværelsen falt i grus. Rundt halvparten av de som sitter her har andre fødeland enn Spania. De er gjerne noe yngre.
Kalde netter. Flere av de fremmøtte tilbringer nettene på flyplassen. Der er det mange kvadratmeter hvor man kan blande seg med reisende turister som også prøver å få seg noen timer søvn på harde benker før de kan sjekke inn bagasjen. Det er et tørt og relativt trygt sted.
– Noen ganger slår de på luftkjøleanlegget midt på natta. Det er en effektiv måte å vekke de hjemløse på uten å måtte bruke vakter, forteller Santiago. Han forteller videre at det finnes flere steder både i offentlig og privat regi der man kan spise seg mett. En varm dusj trenger ikke koste mer enn én euro. Den erfarne offiseren mener det for noen handler om manglende motivasjon til å komme seg opp av «grøfta», andre mangler oppholdstillatelse eller har et rusproblem som gjør at tilværelsen fort blir en ond sirkel.
Papirløs. Det er lett å komme i prat med brukerne. De gir uttrykk for at de setter stor pris på besøk og «nye ansikter». En av dem, Roberto, som er i slutten av 30-årene, kom fra Mellom-Amerika for to år siden. Tilværelsen har ikke blitt slik han hadde sett for seg.
– Hjemme er det mange som drømmer om å reise til Spania. Men mange av dem aner ikke hva de snakker om, sier han stille. Kvinner uten oppholdstillatelse får seg lettere strøjobber, de kan passe eldre eller vaske leiligheter. Men hvem vil ha en mann uten papirer? spør han retorisk.
Han har tenkt tanken på å reise tilbake til hjemlandet. Men det er skamfullt, han skylder fortsatt penger for flybilletten han kjøpte for to år siden. Og penger til å reise hjem igjen har han ikke.
Jeg foreslår at vi kan ta en kopp kaffe neste gang jeg kommer til Madrid.
– Jeg har dessverre ingen mobil. Den jeg hadde ble stjålet da jeg sov, forteller Roberto som tilbringer nettene på flyplassen. Han får låne en penn av Santiago og skribler ned nummeret på en serviett.
– Når jeg får skaffet meg en mobil, sender jeg deg en melding.
Med mett mage er han klar til å fortsette dagen. Først skal han å hente tingene sine. De har han stående i en oppbevaringsboks på andre siden av byen. Gud velsigne dere! avslutter han før han går ut i den friske morgenlufta.
Bibelskolen Sarepta har flere utreiser i løpet av året. Som bibelskoleelev får du bli kjent med evangelisk arbeid, kultur og historie i byer som Madrid, Barcelona og Sevilla – samt en innholdsrik avslutningstur til Marokko.
