Dette har vært overskriften over møteukene med Kristian Fagerli de to siste ukene på Val.
Det er underlig å kunne sitte med Bibelen i den ene hånden, og avisen i den andre, og langt på vei lese det samme.
Bibelen forteller oss om en del tegn på at Jesus snart kommer igjen, for å holde dom over alle mennesker. Disse tegnene beskrives som fødselsveer, som blir sterkere og sterkere frem mot forløsningen.
Det er skrevet i Bibelen at Israel skal få tilbake landet sitt. Kristian førte oss inn i Guds løfter til sitt folk, og hvordan vi i dag ser oppfyllelsen av Guds Ord. På mirakuløst vis eksisterer denne staten i dag, omgitt av fiender på alle kanter. Det er en enorm spenning i situasjonen, og alles øyne er rettet mot det som skjer. Samtidig er det også en enda større spenning i dette; Når vil Gud gripe inn i situasjonen? Når erstattes rakettsmell av basunlyd?
Videre forteller Bibelen om tegn i folkelivet som skal prege tiden før Jesus kommer igjen. Slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. Hva ser vi i dag? Det er forfall på nært sagt alle områder, respekten for Gud er borte, og vi vedtar stadig nye lover som er imot Guds vilje. Vold og overgrep øker enormt, ekteskapet har mistet sin plass, ingen vet lenger hva mann og kvinne er, og mammas mage er ikke lenger ett trygt sted å være.
Det klareste og mest alvorlige tegnet er likevel oss som bekjenner oss som kristne. Samtidig som det skal være en enorm misjonstid, så skal tiden også preges av forførelser, og et enormt frafall fra sann og levende kristendom. Lovløsheten tar overhånd, og kjærligheten blir kald.
Slik er jeg, og vi, som bekjenner oss som kristne, det klareste tegnet på at tiden nærmer seg. Vi som skulle elske hverandre inderlig av hjertet, er blitt kalde, likegyldige, egoistiske og utakknemlige. Slike som søker etter nytelse, underholdning og egne lyster.
Våk! Det er Jesus sitt hovedfokus når han taler om de siste tider.
Men når vi ser disse tegn skal vi ikke grave oss ned, bøye hodet og bli mismodige. Men ta Jesu ord om å våke til hjertet, og søke etter å holde kjærligheten varm. Til Kristus og til våre medmennesker. Det gjør vi ved å gjøre som menigheten i Filadelfia, som hadde liten kraft, men på tross av dette holdt fast med Jesu ord. Det må bli en lidenskap for oss å holde fast ved Jesu ord, jo mindre kraften vår er!
Når dette begynner å skje – da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. Vi er takknemlige til Kristian som kom og Sarepta som sendte ham ut. Men mest av alt til Gud som gjennom disse møtene har fått gjøre som det står i Salme 3:4 – Du løfter mitt hode.
SWN
