Helt siden oppstarten har en viktig del av arbeidet til Misjon Sarepta vært utreisene og husmøtene rundt om i Spania.
Vi får på disse utreisene møte mennesker i mange ulike livssituasjoner og med forskjellig tilknytning til kirke og menighet. I tillegg til samlingen om Ordet får vi også mulighet til å gjøre misjonsarbeidet kjent, slik at flere kan dra nytte av det åndelige tilbudet på Centro Sarepta.
Denne gangen var det Felipe Lobo og jeg som la ut på en lang bilreise helt opp til Spanias nordkyst. Vi besøkte fire steder, og på forhånd hadde vi avtalt å preke to ganger hver.
Det første møtet i Mutriku ble flyttet fra et hjem i sentrum til en nærliggende park. Sentrum i den vesle byen var nemlig stengt på grunn av at de nettopp hadde sluppet ut en okse på torget. De som våget seg nærmest oksen mottok hyllest fra den store tilskuerskaren på torget. (Vi var ikke blant dem.)
Vi besøkte også byene Haro og Bilbao. På det siste møtet i byen Santander, der en gruppe kvinner møtte oss, følte jeg at det «brant i hjertene» på en spesiell måte. Felipe delte Guds ord den kvelden, basert på hendelsen der Jesus gjorde vann til vin. Man kunne merke en hunger etter Guds ord, og vi bad sammen etterpå. Noen av kvinnene fulgte oss en god stund til fots etter møtet for å si farvel til oss.
Mange ganger kan man føle seg tom og livløs, både i troen og tjenesten. Det var så godt å høre om Jesus, Han ønsker også å gjøre vann til vin i mitt liv. Guds ord er som den beste vinen. Frelsen beskrives som god mat og drikke i Bibelen. De vi besøkte uttrykte stor takknemlighet og spurte, når kommer dere tilbake?
For meg var denne turen en ren oppdagelsesferd. Jeg fikk se så mange vakre steder. Jeg lærte mye om Spanias historie og nåtid gjennom Felipe, og vi snakket også detaljert om kirken og misjon. Å få en så god introduksjon til misjonslivet i Spania som en ny misjonær, ser jeg på som en stor gave.
(Illustrasjonsfoto: Unsplash)
