Det blir flere og flere bedehus også her nord hvor dørene sjeldnere og sjeldnere åpnes. Enkelte så sjeldent at stien til bedehuset har grodd igjen. Vengsøy er ei av de mange øyene som ligger utenfor Tromsø. Her bor det rundt 50 mennesker. Det store, hvite bedehuset er godt synlig lenge før ferga nærmer seg land. Her har de årlig en basar, i tillegg til predikantbesøk en eller to ganger i året. Andre søndag i september var det tillyst møte på øya. Huset var pyntet til fest, og nyplukkede blomster var plassert rundt på alle bord. På kjøkkenet var det full aktivitet når vi kom inn i bedehuset. Her ble det gjort i stand til bevertning. Et par lokale ildsjeler tok imot oss med varme håndtrykk og gode smil.
Sarepta har aldri tidligere hatt møte på Vengsøy, og lokalt var de spent på om det ville komme mennesker midt i innspurten av kommune- og fylkestingsvalget. Men folk kom det. Godt over tretti mennesker. Både en god flokk fra øya, og en del tilreisende fra områdene rundt. Finnsnes Musikklag hadde lovt å synge, og stilte opp med ni sangere – til stor glede for de fremmøtte. Musikklaget hadde knapt seks timers kjøring t/r samt en god fergetur for å komme frem. Likevel kom de. For å vitne om Jesus i ord og toner. Og vitnesbyrdet nådde inn!
Selv fikk jeg tale ut fra verset i 2. Mos. 17.16; «En hånd er utrakt fra Herrens trone!» Det ble ei god stund rundt Guds ord, og vi ble ønsket varmt velkommen tilbake.
Ellers fikk vi også ha møter både i Kattfjord og på Brensholmen i løpet av uka. Lørdag formiddag fikk jeg også være med på forsamlingsdag på Lauklines i regi av Fjellheim Misjonsforsamling. Vær med å be om velsignelse også over deres virksomhet denne høsten.
Jan-Tore Olsen
