Er det misjonsstrategisk riktig å reise oppover Helgelandskysten? Til disse grisgrendte strøk.
Jeg skal ikke gi deg svaret på det. Det er heller ikke et relevant spørsmål for meg å tenke over. Når et kall til å gå til de små og de få…. er gitt……så går man.
Gud har sine både i småbygder og storbyer. Mennesker som han må få gitt sin mat……Guds Ord. For det er nemlig Gud selv som holder oss i live ved sitt Ord.
Det er forunderlig å stå og forkynne i flokken på 2-3 personer. Bli gitt et budskap som når rett inn i konkret livssituasjon. Stå der med budskapet fra Herren….. i møte med hjertedører som er vidåpne for å ta imot trøst og formaning……..ja, Herren selv.
«Så hadde ikke Herren glemt meg…..glemt oss. Dere må komme igjen! Takk for at dere prioriterer å komme til oss!»
Til stadighet opplever jeg at møtefremmende kommer til samlinger i disse grisgrendte strøk. Ja, vi har også opplevd at flere er kommet til tro og blitt med i flokken. Ikke minst opplever vi …..at vi som så lett sovner åndelig….. blir vekket opp på nytt i møte med Guds Ord.
Jeg hadde ikke hatt råd til, med egen økonomi, å reise oppover nordlandskysten. Utgiftene er kanskje det ti- eller tyvedobbelte i forhold til kollekter. Av og til sendes ikke kollektkorga rundt i det hele tatt. Det er jo ikke derfor vi er der……..
Sarepta som organisasjon sitter jo heller ikke på en stor pengebinge eller eiendommer som kan selges.
Men Gud har reist opp noen forbedere! Gud har reist opp noen som ofrer jevnlig…..for at brødre og søstre rundt om i det ganske land skal få mat for sjelen…….på veien hjem.
Det som gjelder for meg, er å nå hjem til Himmelen! – og det gjelder også mine brødre og søstre, i Herren, som finnes rundt om i småflokkene i Norden.
Bilde: Bindalseidet Misjonshus
