Lot fikk et valg. Går du den veg, så går jeg den veg, sa Abraham. Abraham ville heller ha fred, enn den beste delen. Lot kunne velge først. Han velger det største kakestykket. Sodoma var som Herrens hage, som Egypt med Nilbreddens fruktbare jord. Men mon du hadde valgt det om du visste hva det førte med seg i livet, Lot! Lot var av dem som ikke brydde seg om hvordan det stod til med gudsfrykten på det sted han skulle flytte til.
Sodomas menn «syndet grovt mot Herren», sier Bibelen. Finnes det synd som er grovere enn andre? En tankesynd er nok til å stenge oss ute fra himmelen etter loven. Når det gjelder mulighet til frelse ved loven, så er alle synder like ødeleggende. Men synden har likevel en grovhetsskala. Nå var Sodomas menn kommet nederst på denne skala. For den skalaen går ikke oppover. Det er en minus-skala. Den har også en bunn. Det er når Herren sier nok.
I Judas 1,7 får vi høre at i Sodoma drev de hor og gikk etter fremmed kjød. Det er et annet ord for homofili. De fulgte unaturlige lyster. Det er en synd langt nede på Guds skala for grove synder. Vi ser også dette i praksis når mennene ville ha omgang med de Guds menn som kom inn i byen. Og de ville ha det i full offentlighet, uten bluferdighet.
I Esek 16,49 hører vi at Sodomas synd var overmot. På engelsk står det pride. En trosser Guds lov, uten knussel og uten skam. En er stolt over det. Overflod av brød hadde de, står det. Det er underlig å se hvordan vesten i sitt overmot smykker seg med det samme ordet: Pride. Stolthet. Også vi har overflod av brød. Denne overfloden fører oftest ikke til gudsfrykt, men til gudsflukt.
I tillegg ser vi av historien at de reagerte med vold mot de som mente noe annet. Lot sitt vitnesbyrd var svakt, men likevel ikke tolerert. Når noen gudsmenn kommer inn i byen, vil de skitne dem til. De tåler ikke lyset. Lovløsheten blir obligatorisk.
Også i Norge er det en totalitær lovløshet som brer seg. Alle skal være lovløse. Det oppleves krenkende at noen mener at det finnes en norm, en Guds standard. På skolen er det pålagt å lære normkritikk. De lærer å kritisere normen. Norm er et annet ord for det normale. Det normale skal brytes ned, og erstattes av det unormale.
Vi kunne brukt mange ord på å beskrive frafallet i Norge, men la dette være nok til å se likheten mellom Sodoma og Norge.
Lot ble selv preget av Sodoma. Vi ser det bl.a. på at hans vitnesbyrd om dommen til sine svigersønner ikke ble tatt alvorlig. Når engelen sa han måtte fly for sitt liv, så tok heller ikke Lot det alvorlig. Dommen var blitt så uvirkelig for Lot, at han ikke tenkte det kunne skje. Gud er jo så kjærlig, og det står vel ikke så ille til! Det er ikke så rart at svigersønnene ikke trodde ham, når han ikke trodde det selv. Da får ikke hans ord mye kraft.
I dag er folk lite redd for vårt Sodoma. Mange tenker om seg selv at de er sterke og lar seg ikke påvirke. De er ikke redd for å ferdes på fester og arrangementer der lovløsheten rår. De er ikke redd for filmer eller serier som frister med Sodomas livsstil. Lot ble med nød og neppe frelst. Han måtte dras ut med makt. Svigersønnene fikk han ikke med. Kona fikk han ikke med. Og noe sterkt vitnesbyrd fikk han ikke gi folket i Sodoma. Den som fikk komme med et klart vitnesbyrd til kongen i Sodoma, var Abraham. Men han bodde ikke der. Han var et sted der han fikk lære Herrens vei å kjenne.
Skal vi bevare vårt gudsliv i tro og bekjennelse, må vi utsette oss for klar bibelsk forkynnelse, vi trenger å være mye sammen med andre troende og vi trenger å bruke tid i vårt lønnkammer. Du skal også unngå de steder der Sodomas synd blir eksponert og synlig. Da skal du i alle fall ha et særlig kall til det, og bevæpne deg med bønn.
Påvirkningen fra Sodoma er massiv i dag og Sodoma straffer den hardt som ikke følger med i dens frafall. Men Guds straff over Sodoma var verre.
Vi gjør vel i lytte til den gamle sangen:
Ta Jesus med hvor hen du lenges, da blir du så glad i sinn.
Men der Jesus utestenges, der skal ikke du gå inn.
Ole Andreas Meling
