Da jeg kom til Misjonshuset i Seljord i går kveld, ble jeg meddelt at Ingeborg ble hentet hjem til himmelen for en tid tilbake. Hun var min og vår forbeder. I 2021 skrev jeg dette stykket om den rikdom det er å ha en forbeder.
Det bærende i Sarepta sin virksomhet er Herren selv. Vi er bare redskap. Men det er ingen selvfølge at vi som står i tjenesten blir på «sporet». Det er heller ingen selvfølge at menneskene i bygdene rundt om kjenner på noen trang etter å høre Ordet…..eller etter å bli frelst for evig. I kampen om sjelene…..og i kampen for at Herrens tjenere skal bli i Kristus og fortsatt forkynne Bibelens tidløse budskap klart og rent….er forbedere avgjørende.
Få aner hvilken åndskamp vi står i. Få aner hvilken kamp det er om sjelene.
Det sies om Hans Erik Nissens virksomhet ………at det var to personer som hadde innviet sitt liv til å leve i forbønn for han og hans virksomhet. Mange ba nok for han av og til…..men noen levde i bønnetjenesten.
Nå er Ingeborg ferdig med bønnetjenesten her. Finnes det noen nye som går inn i rekken og bønnekampen?
Bilde Adobe Stock
