Utenfor stuevinduet regner det i strie strømmer. I det fjerne skimter vi Biscayabukta. Farvannet utenfor nordkysten av Spania er beryktet som gravsted for mange skip. De store dybdeforskjellene i bukta gir store bølger som skyller inn over den steinete kystlinja.
Her i provinshovedstaden Santander har sjøfolk funnet ankerfeste helt siden Middelalderen. Selv om havna fortsatt er viktig, er byen i dag mest kjent for turisme og som hovedsete for en av Europas største banker som bærer samme navn. Denne regntunge lørdagskvelden er vi samlet i sentrum av byen, hjemme hos Carmen. Hun er en av flere i denne flokken som ikke har funnet seg ei ny kirke etter at den forrige ble oppløst etter splid om teologisk retning.
Carmen har kjempet mot kreften i over tre år. Bønnene og legene gjør at hun fortsatt holder seg godt. Mens noen av de frammøtte klimprer og synger lovsanger, går samtalen om hvordan vi møter sykdom og død med det kristne håpet. Jeg tror det ble til trøst også for familiemedlemmene å belyse dette temaet.
Vend øret til, Herre, svar meg,
Salme 86,1
for jeg er hjelpeløs og fattig!
I talen deler jeg fra Salme 86. En vakker tekst som viser oss bønnens kraft mens vi er midt i stormbølgene livet kan føre oss inn i. Teksten taler om nærheten til Kristus gjennom bønnen hvor vi selv kommer med hendene tomme. Vi har ingenting å gi, vi er hjelpeløse og fattige. Nettopp derfor kommer vi også fram for ham. Ånden utruster oss med det vi trenger for å komme i felleskap med Faderen og Kristus, vår yppersteprest.
Herre, vend ditt øre til min bønn,
Salme 86,6-7
lytt når jeg ber om nåde!
Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg,
for du vil svare meg.
Lovsangen denne kvelden blir akkompagnert av tre eller fire instrumenter. På et tidspunkt er jeg engstelig for at naboene vil protestere, men heldigvis banker det ikke på døren. Hjertene våre gleder seg ved Guds nærvær og hans ord. Samtalen fortsetter om han som vender øret til og alltid vil svare. Etter en kaffekopp og empanadas (bakverk med kjøttfyll) får vi fortelle om den digitale bibelskolen og ellers orientere om Centro Sarepta og leirene for spansktalende.
I det vi tar farvel og finner veien ut i natten har flere skyer med nedbør fra Biscaya fått et møte med de kantabriske fjell og risler sine dråper over oss. Ei av damene vil gjerne ta oss med på en vandring gjennom denne byen hun er så glad i før vi reiser tilbake til hostalet.
Vi takker for den varme mottagelsen og sier – på gjensyn!
