Midt i november hadde Sarepta for første gang møter på Sør-Arnøy og på Sandhornøy, noen mil sør for Bodø. På Sør-Arnøy bor det et par hundre mennesker. Normisjon har bedehus på øya, og pinsevennene har også eget forsamlingslokale. Det er en god flokk på øya som er glad i å høre Guds ord, og når det er møter kommer de ofte sammen både pinsevenner og lutheranere. Her var det svært godt å få være de to kveldene vi hadde møter på øya.
Så hadde vi også et møte på det gamle bedehuset på Mårnes på Sandhornøy. Her var det tre år siden forrige gang de hadde hatt møte, og de som hadde hatt ansvar for bedehuset var vel innstilt på at det ble vanskelig å fortsette med møtevirksomhet på øya. Det fortelles at huset hadde blitt bygd sist på 1800-tallet av en forholdsvis ung mann. Han hadde flyttet fra Sandhornøy, og blitt alvorlig syk. I den forbindelse hadde han gitt Gud et løfte om at dersom han kom seg levende gjennom sykdommen, så skulle han dra tilbake og reise et bedehus i hjembygda si. Han ble frisk, og holdt sitt løfte. Bedehuset står der den dag i dag, men stadig sjeldnere åpent og med lys i vinduene.
Det har nylig flyttet et ungt ektepar til øya, Camilla og Elias Vollan. De har stor tro på møtevirksomhet, og hadde lagt til rette for møtene disse dagene. Elias ledet og vitnet fint og frimodig om Jesus. Og så sang han så godt sammen med sin kone. Det ble ei fin stund på Mårnes, hvor vi var samlet ni mennesker. Etter møtet var det en mann som stilte spørsmålet; «Kan det virkelig være sant det som står i Bibelen?» Han gjentok det flere ganger for seg selv.
Jesus kalles for det troverdige vitne. Han kaller seg selv for sannheten. Salmisten sier; «Summen av ditt ord er sannhet» (Salme 119:160).
Romerne 10 sier det slik: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører» (vers 17).
«Men hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (vers 15).
Elias Blix som har skrevet nesten femti av sangene som står i Sangboken, vokste opp bare noen små kilometer fra Mårnes på Sandhornøy. Hør hvordan han vitner i en av sine salmer;
«Så høyr Guds ord med age. Å land, høyr Herrens ord!
Så fagert som ein hage, du lysa kan i nord.
Som sol på grøne vangar, så lyser der Guds ord:
Det gyller tind og tangar, og glitrar over fjord.
Gud, lat ditt Ord då fylla, kvar heim frå fjell til strand
Om med sitt ljos få gylla vårt fagre fedreland!»
—
Sarepta ble ønsket varmt velkommen tilbake. Både til Sør-Arnøy og Sandhornøy. Og godt var det å høre at ei av de som i årevis har hatt ansvaret på bedehuset på Mårnes, i etterkant av møtet hadde vært opptatt av at det nå måtte bli flere møter i bygda.
Jan-Tore Olsen
