Det var tåke på Lifjell ein fredags kveld i midten av november 2022. Veldig tett tåke. Ein måtte ned i 2. gir og skru av heillysa på bilen for å klare å finne vegen mellom brøytestikkene. Men vegen førte også denne gongen til Jønnbu Fjellkyrkje på Lifjell i Midt-Telemark. Det var mange som i løpet av kvelden skulle finne vegen mellom brøytestikkene til Jønnbu. Heile 62 unge-vaksne i alderen 20 – 40 var påmeldt på bibelhelga. Hans Bergane, som var talar for helga, såg fram til å få bruke tid med «ungskogen». Hans skulle i løpet av helga ha fire bibeltimar om helliggjørelse, og det var fleire som såg fram til å få legge av kvardagen der heime, og å få sitte ned ved Jesu føter ei heil helg.
Det var som sagt fredags kveld. Mange hadde lagt i veg mot Lifjell etter jobb, men ein del hadde brukt lang tid på reisa, og faktisk starta allereie på torsdag. Når klokka nerma seg 7 trilla den eine bilen etter den andre inn på parkeringsplassen ved fjellkyrkja. Frå Trøndelag kom det heile tre fullpakka bilar med unge lovande. Også frå blant anna Oslo, Stavanger, Sogn og Lofoten kom det mennesker for å høyre Guds Ord forkynt, og for å dele fellesskapen med andre kristne på sin eigen alder.
Personleg trur eg at ein av nøklane til å bli bevart hos Jesus gjennom livet er å ha gode medvandrar. Å ha vener som deler den same trua på den same Frelsaren er viktig. Vi må hjelpe kvarandre inn til Ordet, og hjelpe kvarandre på vegen gjennom livet. Komiteen syns derfor at det var veldig gledeleg at så mange prioriterte å komme langvegsfrå for å delta.
Laurdags morgon vakna vi til ein nydeleg soloppgang. Minna om tåka kvelden før måtte vike for den nye dagen. Dagane var sett saman av bibeltimar, måltid, tur, aktivitetar, leikar, prat og kaffikos ved peisen. Etter bønnemøte og frukost var det tid for å dykke inn i Guds ord igjen. Hans fekk gjennom bibelvers på bibelvers male Jesus for våre auge. Verset i Hebrearane 12:14 gjekk som ein raud tråd gjennom bibeltimane. «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Vi fekk lære at vi må bli avhengig av Frelsaren og avhengige av Ordet for derav kjem helliggjørelsen. Og helliggjørelsen treng vi for å nå heilt heim.
Laurdag kveld var det vitnemøte etter bibeltimen. I mange samanhengar kan det å skulle reise seg å dele noko om Jesus vere ganske vanskeleg og utfordrande, men denne kvelden skulle vi nesten ha innført kølapp-system. Hans hadde tidlegare på kvelden forklart at vi skal vere som eit ekko. Vi skal lese og høyre Guds Ord, og så skal vi gje vidare det vi har fått. Denne kvelden vart eit godt eksempel på akkurat det. Den eine etter den andre fekk løfte fram eit bibelvers eller eit sangvers, og med sine eigne ord få dele noko om sin frelsar. Til slutt kunne møteleiar takke så mykje for alle som delte, og informere om at det kom ein ny moglegheit neste føremiddag. Vitnetrangen var ikkje mindre denne gongen, og det var gledeleg å sjå unge vaksne med så stor iver og trang til å få dele noko om sin kjære Jesus. Vi ber og håpar om at frimodigheita ikkje må stoppe her, men at dei må få ta med seg alt det gode dei har fått ta til seg denne helga og dele med dei som dei har rundt seg i kvardagen.
Takknemleg for gode stunder, god mat og gode bibeltimar kunne vi nok ein gong takke for oss og kvarandre. Det er fantastisk å få knyte saman Guds folk, og samle dei på tvers av bakgrunn og tilhørigheit. Det er fantastisk å få samle seg nye vener og medvandrarar. Og det er fantastisk å få sitte og ta til seg av Guds Ord og innsjå for ein nåde det er at vi får være Guds barn!
Andrine Kvamme Bergsland
