Nesten hele salen reiser seg. På scenen står en spansktalende misjonærfamilie som bare noen timer senere skal sette seg på flyet tilbake til Nord-Afrika, hvor de har bodd sammenhengende i mer enn femten år. Vi har kommet helt frem til slutten av det siste kveldsmøtet på Sareptasommer i Fyresdal. Familien er bedt frem på scenen. En mor og en far, sammen med sine to voksne døtre. Vi ønsker å legge deres liv og deres tjeneste i den trofaste og allmektige Guds hender, før de etter halvannen ukes besøk i Norge, vender tilbake til det land og det folk som Gud har lagt på deres hjerter.
Før vi legger våre hender på den enkelte av dem og ber til Gud, har forsamlingen blitt utfordret fra scenen til å reise seg dersom noen vil lukke disse våre søsken inn i sitt bønneliv. Omtrent alle reiser seg. Det gjør et veldig inntrykk på disse Jesu vitner som så ofte kan kjenne på ensomhet i sitt daglige virke. Så er de ikke alene likevel. Den gode, evige Gud har vært med alle år og alle dager. Det har de vitnet frimodig om disse dagene. Men det gjør likevel inntrykk å se hundrevis av mennesker som reiser seg for å signalisere at også de vil stå sammen med dem i bønn, når de nå skal «hjem» til Nord-Afrika.
Flokken har i løpet av uka blitt kjent med denne enkle, varme familien. Hun er latinamerikaner, han nordafrikaner. De har på hvert eneste kveldsmøte delt korte glimt fra sitt virke i et land som er lukket for tradisjonell misjonsvirksomhet, og hvor islam holder millioner av mennesker fast i sitt jerngrep. Han har også talt hver kveld på møtene som vi har hatt på spansk, i etterkant av de ordinære kveldsmøtene. Mange har hørt seg glad i møte med hans forkynnelse. Ellers har de med sine varme smil og lune vesen glidd godt inn i flokken. I løpet av uka har de fått mange gode samtaler, og nye venner og forbedere. Nå står de altså her. Det blir ei sterk stund når det ved håndspåleggelse bes høyt for den enkelte av dem. Mor og far på vei tilbake til nye år i lydighet mot Guds kall. Til enda noen år i et område av verden der hvor lenker og trengsler så ofte blir en Jesus etterfølger sine kår. Døtrene er på vei til universitetsstudier i Frankrike og i Spania.
Når det bes på jord, så lyttes det i himmelen. Også i kveld. Han som er mektig til å gi oss mer enn vi fatter og be om, han vil og trofast sørge for sine. Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus.
Nærmere fire hundre mennesker stemmer til avslutning av møtet med i sangen «Navnet Jesus blekner aldri».
«Jesus navn hvor skjønt det klinger, la det runge over jord
Intet annet verden bringer, håp og trøst som dette ord.
For det navn på hatet vike, for det navn må ondskap fly
Ved det navn skal rettferds rike, skyte friske skudd på ny»
Jan-Tore Olsen
Bilde: Adobe Stock (forbønn videre i hverdagene)
