For første gang har Sarepta vært på Longva bedehus. Etter en spektakulær kjøretur på den nyåpnede Nordøyvegen, kom vi frem til Longva bedehus på Skuløya……… som lå badet i sol sent på kvelden.
I august vil det åpnes enda et par nye veistrekninger her fra Skuløya. Da blir det vei videre til Fjørtoft og Harøya. Denne veien, der det er mulig å ta ferje videre til Ona og så Aukra, kommer til å bli en gigantisk turistveg……..tror jeg.
Jeg har stått med bobilen utenfor Longva bedehus et par dager….der tror jeg flere bobiler vil ta en stopp i fremtiden. Veien går nemlig rett forbi bedehuset.
Det er oppussing på gang på Longva bedehus. Nye vinduer, malingsarbeid, ny varmepumpe og etter hvert blir det nye sanitærforhold. Det er veldig oppmuntrende å se at dugnadsånden for bedehusene enda lever i noen.
Det er også oppmuntrende å høre om at de, sammen med Austnes, driver barnearbeid her i området. Tidligere har de også hatt Alfa-kurs der mange møtte frem. Nå har de Alfa-storsamlinger og det er ofte lokale krefter som står for andakt og undervisning. På disse samlingene kan det komme så mange som 30 personer.
Mange møtte frem på møtet onsdag kveld, selv om nesten ingen kjente til Sarepta. På bordene var det flotte markblomster. Den nye kraftige varmepumpa freste lokalet opp til 25 grader på et blunk.
I starten på møtet hadde en lokal bedehusmann en innledning om «Hvem er du?». Hvem er du i møte med Jesus? En tekst fra Markus ble lest og hovedbudskapet ble: JESUS «HØR HAM!»
Vi brukte en god del tid på å informere om Sarepta sin oppstart og arbeidet i dag, siden så få hadde hørt noe om oss. Men også denne kvelden var hovedsaken forkynnelsen av Guds Ord og mange ba oss om å komme tilbake med den.
Da jeg var på Søvik bedehus kvelden før…….fikk jeg med meg «Brentsnut» og bløtkake. Det hadde vært minnesamvær på det bedehuset den dagen og det ble en del rester. Det ble festmåltid i bobilen den kvelden. Normalt er det brød, makrell i tomat og syltetøy pluss grynblanding det går i.
På Longva bedehus dekket de på til kveldsmat etter møtet. Og maken til festbord har jeg ikke sett på lang tid. Ved å skrive dette vet jeg at jeg står i fare for å lokke «matprester» hit, men det får våge seg.
Jeg la merke til at dette «gamle øyfolket» hadde god tid til samtale ved kveldsmaten. Rolige og avslappet satte de seg ned rundt bordene…..og det var fellesskap.
Det blir spennende å se om øyfolket, som nå har fått fastlandsforbindelse, fremdeles eier denne rolige, avslappende og gode ånd som jeg møtte på her ute………..om de eier den om noen år.
Fastlandsforbindelsen gir nye muligheter og er bra, men den kan også gi rastløse sjeler som mer vil drives av jegets trang til vekst, økning og nytelser.
HB
