I forbindelse med palmehelga hadde Tor André og jeg fire møter på Børsa bedehus. Dette er et koselig sted som ligger en halvtimes kjøretur fra Trondheim by. Det var budskapet om korset som var temaet på møtene. Både unge og eldre tok veien til det hvitmalte bedehuset, og etter møtene satt vi lenge ut over kveldene og pratet. Det ble servert nydelige kaker og kaffe av vertene våre i Børsa. Det var veldig fint å møte nye mennesker og dele tro og liv.
Det jeg spesielt sitter igjen med etter møtene i Børsa er hvordan korset deler menneskeheten i to. Når Jesus hang på korset, hang han mellom to røvere. En røver på hver side. Jesus døde for begge to. Han betalte for alt det onde de hadde gjort, og hans fullkomne verk var nok til å frelse dem begge. Likevel var det bare en av dem som ble med Jesus til Paradis. Den andre gikk fortapt. Hvorfor det? Jeg synes Adolf Bjerkreim skriver det sterkt og klart i boka si «Fra Getsemane til tronen»;
«At det denne dagen skulle bli korsfestet nettopp tre personer, to skyldige og en uskyldig, og at Kristus skulle ha plassen midt imellom dem, var ingen tilfeldighet. Gud ville det slik. Og på denne måten har han avskygget en stor og dyp sannhet. Først ser vi i dette et uttrykk for den kjensgjerning at det er den korsfestede som skiller menneskene i to klasser: En frelst og en fortapt. Det var ved deres forskjellige forhold til Kristus at disse to røverne ble skilt for evigheten. Den ene erkjente sin synd og ga Kristus ære og ble derfor med ham til paradiset. Den andre holdt fast på sin synd og vanæret Kristus og gikk fortapt ved det. Slik er det også i dag. Det som skiller menneskene for tid og evighet, er ikke deres forskjellige levesett og ulike dannelse. Det er alene deres forskjellige standpunktet til Kristus og hans kors.» (Fra Getsemane til tronen, av Adolf Bjerkreim, Evangelistens Forlag, Kristiansand).
Det er så befriende og trygt å vite at jeg er frelst bare på grunn av det Jesus har gjort! Jeg får dobbelt opp av Jesus. Hans fullkomne liv blir mitt, og den døden han døde på korset gjelder i mitt sted! Jeg skal få komme til Paradis bare på grunn av det Jesus gjorde. Den eneste veien til frelse er ordnet, det er bare å ta imot. Så er det likevel ikke alle som vil ta imot. Den ene røveren hang så nær Jesus på korset. Han var så nær Paradis og en evighet sammen med Gud. Men det hjalp ikke å være så nær. Røveren spottet og avviste Jesus, og når livet hans var forbi var det ingen ny mulighet som ventet. Det som avgjorde evigheten, var valget i dette livet. Hvilket valg har du gjort? Hvilket av de to røvernes standpunkt har du tatt? Er Jesus blitt din Herre og Frelser? Eller er du så nær Jesus som den andre røveren var, uten at hans frelse og tilgivelse er blitt din?
Jeg vil til slutt ta med to vers fra sangen «En tanke» skrevet av Olav Nilsen:
En røver ba om en tanke,
Men Jesus en Himmel han gav
En evig forløsning og frelse han fikk,
Hans byrde ble kastet av
Fremdeles det samme gjelder,
For røvere hvor som helst.
Hver sjel som til Jesus seg vender i dag
Fra døden blir evig frelst
Så vend deg i dag til Jesus
For evig Han gjør deg fri
Til alle som ber om en tanke
Han himmelens rike vil gi
Til alle som ber om en tanke
Han himmelens rike vil gi
(T: Olav Nilsen, M: Odd Magne Myre).
Hilsen Elisabeth
