Tirsdag 1.februar inviterte familien Ragnar Løsnesløkken til husmøte hjemme på gården Løsnesløkken i Fåvang i Gudbrandsdal. Til stede var ni mennesker fra 5-80 år utenom husttandens sju medlemmer (Far, mor, tre barn og Ragnars foreldre som bor på gården), og slik ble gjeldende restriksjoner om hjemmebesøk holdt. Tromsnes misjonshus midt i Fåvang sentrum ble solgt for noen år siden fordi det dessverre er få igjen av det trofaste misjonsfolket, og samtidig trengte misjonshuset omfattende oppussing. Vi valgte derfor å holde husmøte denne gangen. Predikant for kvelden var Kristian Fagerli som var på forkynneroppdrag til Kristiansand. Vi er svært glade for at Hans Bergane tok kontakt med oss og lurte på om vi ville arrangere møte med Fagerli. Kristian Fagerli talte denne kvelden i fra Hebreerbrevet kapittel 11, vers 24-26:
«Ved tro nektet Moses da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt.
For han så fram til lønnen».
Sjelden har vi sett barna våre sitte med så stive ører for å høre etter. Fagerli forkynte om Moses på en slik måte at både barn og voksne fikk noe å grunne på. Det var mat for sjelen til omvendelse og oppbyggelse.
Det var så godt å komme sammen, en liten troende flokk, for å bli styrket i troen på Guds Ord, synge salmer og lovsanger sammen, og be sammen.
Vi avsluttet kvelden med påsmurte rundstykker og sjokoladekake, kaffe og gode samtaler. Og før folket dro, fikk vi ønske om at det kunne være husmøter oftere. Det hadde vært stort om noen vil legge Fåvang til på bønnelista si. De nye generasjonene her kjenner dessverre lite til hvem Jesus er, og alle barna som var her denne kvelden er ganske alene om å vokse opp i kristne hjem på sine alderstrinn. Vi er takknemlige til Sarepta som sender forkynnere og husker på oss som bor her i Gudbrandsdal.
Guds fred!
Hilsen,
Ragnar og Lena Gallatin Løsnesløkken
Bilde: Henger i stua der husmøtet var. Malt av Grete Helen Løsnesløkken
