Endelig kunne vi ønske velkommen til den første leiren for spansktalende etter gjenåpningen.
Vi tok avgjørelsen om å arrangere leiren kun få uker før den skulle gjennomføres. Det var derfor spenning rundt hvor mange som ville ha anledning å komme på relativt kort varsel. Tre dager før leiren startet kunne vi glede oss over at leiren var full, over tretti i alt. Heldigvis slapp vi å si nei til noen.
De aller fleste av deltagerne kom fra Valencia-regionen, men det var også noen som kom langveisfra. Enkelte hadde reist i over seks timer for å være med på helga. Etter flere måneder uten særlig nedbør ble fredagen første skikkelige regndag. Da var det godt å ha bordtennisbordet som ble flittig brukt gjennom hele helga. De voksne deltagerne fikk virkelig svette i kamp mot yngre krefter.
Vår eminente driftsleder Eiríkur hadde ordnet med proff overføring av lyd og bilde til stua utenfor møtesalen. På denne måten kunne vi enkelt overholde myndighetenes regler for avstand samt at de med små barn lettere kunne få med seg møtene.
Evangelist og lærer Felipe Lobo hadde to bibeltimer lørdag hvor han trakk fram flere tekster om tro og tvil og hvordan en som kristen ikke nødvendigvis trenger å være redd for tvilen. – Jeg tror, hjelp meg i min vantro! (Markus 9,29).
Han fikk gjennom timene også pekt på at det ikke er kvaliteten på vår egen tro som er det sentrale, men hvem troen er rettet mot.
Etter bibeltimene og lunsj var ettermiddagen ledig for ulike aktiveter. Den yngre garde utviklet teknikken ved bordtennisbordet, andre boltret seg i hagen hvor de fikk prøve å spille kubb for første gang. Da sola overvant skydekket tok flere også seg en utflukt for å utforske Villajoyosa og de mange strendene i området.
Pastor Hassan El Chalbzouri var invitert fra Barcelona til å tale på lørdagskvelden. Han minnet oss på at vi ved troen på Jesus er Guds familie. Det var godt å få bruke tid denne kvelden også i bønn og lovsang. Leiren samlet venner fra ulike sammenhenger. De fleste er aktive i en lokal menighet, mens andre var på evangelisk møte for første gang.
Da vi tok avskjed på søndag var det flere som var klare for å allerede nå melde seg på påskeleiren med beskjed om at de også tar med flere venner og familie. I gjesteboken vi har på senteret var en av hilsenene slik: «Takk for fantastiske dager og for at dere hjelper oss til å komme nærmere Gud og hans ord. Av hele vårt hjerte, takk!»
