Helt mot slutten av den aller siste timen etter et helt år med online bibelundervisning i regi av Centro Sarepta, logger en ung mann i slutten av tyveårene seg på. Han sitter i en by nord-vest i Spania, bare en drøy time fra grensa til Portugal. Han har omsider fått tak i linken til timene via bekjente i Sør-Amerika som har hatt stor glede av undervisningen. Det er med store forventninger at han logger seg på. Skuffelsen er desto større når det går opp for ham at det er den aller siste timen i løpet av året. Fem minutter var alt han fikk med seg av et helt undervisningsår. Samt et løfte om at det ville bli nye timer online til høsten.
Denne uken er jeg på reise rundt i Spania sammen med Andreas Norbye og hans kjære Paola. Vi møttes tirsdags morgen på en gatebar i Madrid, hvor vi spiste frokost sammen med en tidligere pastor som kom rett fra nattskift der han jobber. Det var utrolig godt å møte ham igjen, og kjenne på at hans hjerte fortsatt brenner for at folk skal bli frelst. Mens han etter hvert tar toget hjem for å få seg noen timers søvn, plukker vi opp leiebilen og setter kursen nord-vestover i Spania. Etter noen timers kjøring parkerer vi bilen i ei trang gate, hvor en høyreist, ung søramerikaner står og venter på oss. Han som altså logget seg på de siste minuttene av den aller siste bibeltimen i det digitale undervisingsåret som ligger bak oss.
Gjensynsgleden er stor. Både Andreas og jeg selv husker han godt fra våre år i Bolivia. En ungdom tidlig i tenårene som var glad i fotball, ivrig med i arbeidet i den lutherske kirka og glad i å reise på leir. Nå har han forlatt sitt kjære Bolivia, og har bosatt seg i Spania. Hit kom han bare noen måneder før Spania stengte ned grunnet corona, og er en av de heldige som tidlig fikk seg arbeid, og som også har fått beholde jobben gjennom hele pandemien.
Vi ledes inn i leiligheten hvor han bor sammen med tre av sine søsken, sin mor og sin 8 måneder nevø (som bærer navnet Cristiano Ronaldo). Avtalen om besøk ble spikret bare noen dager tidligere. Inne i leiligheten er bordet dekket med de lekreste bolivianske spesialiteter. Hans mor har bodd her i femten år, men også hun bærer med seg sterke minner fra gode år i den lutherske kirken i Bolivia.
Det ble en spesiell kveld i en spansk innlandsby. Mange gode minner fra år tilbake i Sør-Amerika ble løftet frem. Andreas tok frem sin bibel og delte Guds ord med oss, og enkle, kjente evangeliske sanger fra Sør-Amerika ble sunget akkompagnert av to gitarer. Hele familien sang med i sanger de fortsatt husket utenat. Det var helt tydelig at det var noe som rørte ved noe i deres hjerter.
Vi tok etter hvert farvel fylt av takknemlighet. Med håp om å møtes igjen allerede om tre uker, da vi skal ha familieleir for spansktalende på Centro Sarepta.
Før kvelden var til endes ble det også tid til et kjært gjensyn med ei ung marokkansk misjonærdatter som også er bosatt i den samme byen. Hun var en av de yngste deltakerne på misjonskonferansen som ble arrangert på Centro Sarepta i nyttårshelga for snart to år siden. Nå har hun tatt fatt på sine universitetsstudier nord-vest i Spania, samtidig som hun ønsker å være et frimodig vitne om Jesus inn i byens store studentmiljø. Ikke minst var det kjekt å oppleve at Paola fant tonen med henne.
Jan-Tore Olsen
