Etter mange måneder med strenge restriksjoner, blir det nå gradvis åpnet opp mer også her i Spania. Nylig ble vi invitert til å være med på søndagsgudstjeneste i Cocentaina – en liten menighet, en times kjøring innover i landet. Vi ble tatt i mot av Fernando og Susanne Perez. De har i flere år bodd i Finland, men kom for et par år siden tilbake til Spania for å være med å bygge menighet.
Jeg var invitert til å holde dagens preken hvor temaet var «Tomas og agnostikeren i vår tid». Grunnet lokale koronarestriksjoner var gudstjenesten flyttet til nabokommunen Muro de Alcoy, hvor søstermenigheten har noe større lokaler. Her ved foten av de mektige Serra Mariola-fjellene ble vi tatt hjertelig i mot av det lokale pastorparet Ricard og Dorys.
Vi opplevde stor tillit og gjestfrihet. Det var også godt å oppleve fellesskapet med søsken i troen, selv om det var færre enn vanlig til stede på grunn av restriksjonene. Som dere ser av bildene var det en god meter mellom hver stol.
Både menigheten i Cocentaina og i Muro de Alcoy tilhører pinsebevegelsen. Disse er tydelige eksempler på Guds undergjerninger på landsbygda her i Spania. Det er ikke mange år siden disse bygdene knapt hadde hørt evangeliet forkynt. Men etter mye hardt såarbeid og tålmodighet fra tjenere for Ordet, blant annet fra finske misjonærer, har det båret frukt.
Misjon Sarepta vil være med å be for og støtte disse små gruppene, oppmuntre dem og ikke minst være en medvandrer spesielt for pastorene som ofte blir sittende ganske alene langt fra de store menighetene i byene. Vi ber om at Herren kan åpne for flere møtepunkt og muligheter for å dele evangeliet med spanjoler her inne på bygdene.
