Vi lever i unntakstider. Det er tilnærmet forbud mot å samles for å høre Guds Ord. Det er jo slikt vi har hørt om i Kina og Nord Korea, men i Norge!
Hvordan kan vi unngå å sovne inn i lunkenhet? Hvordan kan vi unngå at verden får stadig mer makt over oss? Hvordan skal vi få kjenne glede over å være frelst? Hvordan skal vi forstå at det er evigheten det gjelder? Alt dette er det forkynnelsen som holder i livet og bevarer hos oss. Uten forkynnelse, har ingen i seg selv åndelig kraft til å bli bevart. Ser vi det åndelige alvoret i det som nå skjer?
Budskapet i dag var: Kom Lots hustru i hu! Sodomas verden hadde fått så stor makt over henne. Det var noe her hun ikke kunne miste, så mistet hun Livet.
Heldigvis er det ikke forbud mot å forkynne Guds Ord. Vi kan forkynne på nett. Og det må vi bruke for alt det er verdt! Men vi skal også innse begrensinger som internett har. Når vi hører, så hører vi ofte med større distanse. Mange gjør andre ting samtidig. Det er ikke så forpliktende på nettet. Det er lett for å ta seg til andre ting samtidig. Barna får heller ikke den følelsen av å gå på et møte, og får ikke den viktige opplæringen av å gå fysisk i en forsamling. Og vi får heller ikke se hverandre. Møte hverandre. Oppmuntre hverandre og gledes av å høre til Kristi legeme. – Vi trenger de helliges samfunn. Det kjente jeg virkelig i dag, sa en av møtedeltakerne.
Vi prøvde derfor med et friluftsmøte. Og på tross av snøstorm og rennedrev, så tok vi sjangsen. Det er lunt inni skogen. Inne kan vi bare samles 10 personer. Ute kan vi være 200. 36 personer var vi til slutt. Gode klær, bål og varm drikke. Trekkspill og «speaker».
Flere gikk hjem i det de sa: Dette må vi gjøre igjen!
