Det er «kulturveke» i Valle. Et av «kulturinnslaga» som er presentert i ‘Bygdenytt’, er Sareptamøte i ei lita bygd langt oppe i Setesdalen, Flateland. Møte er på Bondeheimen, et gammelt bedehus som det nå er mindre møter på enn før i tiden. Det er Tor Andre Haddeland som er taler for kvelden. Og han har fått med seg fire voksne mannfolk til å synge og vitne.
Når vi kommer inn denne fredagskvelden ser vi at bedehuset er godt besøkt av folk i området. Det er ikke ofte det er så mange på møte – omtrent 20 stykker, derfor er det spesielt kjekt når flere samles. Mannfolkene som synger tar plass framme og begynner å synge. De kan synge, og vi ser at de liker å synge. Det er gitarer og bass, og sangene er gode gamle vekkelsessanger som bedehusbevegelsen er godt kjent med. De vitner og synger. Vitner om at livet ble nytt da de i ungdommen ble omvendt. Fra festing og turing til et nytt liv med Jesus. Alt ble forandret da Jesus kom inn!
Så tar Tor Andre ordet og begynner å tale. Det er ord til både de som er innenfor og de som er utenfor samfunn med Jesus. Forkynnelsen er selverfart: – Går det an å være en kristen sånn som jeg er? Er det nok at jeg gjør så godt jeg kan og så gjør Gud resten? Guds standard for for hva som kreves av oss er noe annet enn det som vi makter. Vi holder ikke mål fordi vi er syndere av naturen. Jesus har vist oss nåde for alt og gitt oss hans fullkommenhet til oss. Amen. Trøstefullt og oppbyggelig å høre. Fordi det var nettopp for de som ikke får det i kristenlivet at Jesus kom for. Det er godt å høre for både nye og gamle på veien.
Det synges igjen. Og vitnespydene mellom sangene griper oss. En av sangerne forteller historien om den lille gutten som for mange år siden bestemte seg for å besøke selveste Kongen! Gutten bodde ikke så langt fra slottet og en dag bestemte han seg for å besøke Kongen. Han ble selvfølgelig stoppet av en gardist som fortalte gutten at en måtte ha en avtale med kongen for å få adgang til slottet. Og siden gutten ikke hadde det måtte han bare godta at slottet var stengt for han. På vei hjem så han at det satt en annen gutt på hans alder og lekte i parken ikke langt fra slottet. De fikk kontakt og lekte sammen. Så spør gutten om han har lyst å bli med hjem! – Hvor bor du?, svarte den andre. – Jeg bor på slottet der borte. – Ja det hadde vært kjekt, men jeg har nettopp prøvd å komme inn å besøke Kongen men da ble jeg nektet adgang! Da svarte gutten, som viste seg å være prinsen, – ‘Det er nok er umulig å komme inn uten avtale, men dersom du blir med meg har du fri adgang helt inn til Kongen’.
Så forstår vi bildet. Veien til Gud går gjennom Jesus. Har du tatt imot ham? Han vil inn til deg, før første gang eller for tusende gang.
Det synges igjen, – innbydelsessang. Det er fredfullt og godt å sitte og lytte, og budskapet finner gjenklang hos de som kjenner Jesus.
Og møte blir det i morgen (lørdag) også.
Du verden så gildt!
Oddvar Egeland
