I midten av oktober hadde vi besøk her nord av Eivind Flå som reiser som forkynner i Lys over Land (tidligere Kristen Muslimmisjon). Det ble svært rike dager hvor vi sammen fikk ha møter i Kårvikhamn, Salangen, Kåfjord, Nordreisa og Kautokeino.
Både i Salangen og i Kåfjord var det tidligere rik møtevirksomhet med mye besøk av forkynnere fra ulike misjonsorganisasjoner. Nå opplever de at det har blitt stadig sjeldnere med møter og predikantbesøk. Og enkelte gir uttrykk for at det er et enormt savn midt i ei tid der så mye vil dra våre sinn bort fra de evige sannheter.
Det er i det hele tatt færre og færre bygder i Troms, og spesielt Nord-Troms, som får besøk av forkynnere fra de lutherske misjonsorganisasjoner. Dog sendes fortsatt predikanter i den læstadianske vekkelsen trofast ut med Guds ord. Selv om de fleste bygdene i Nord-Troms heller ikke får besøk av disse.
I Salangen er det ei bønnegruppe som kommer sammen på Sjøvegan hver torsdag kveld. Det er fantastisk fint at det i ei tid med stadig mindre møtevirksomhet i distriktene, fortsatt er noen som kommer sammen for å be for folk og land. Denne uka fikk Sarepta og Lys Over Land ha møte på stedet, og opplevde at enkelte også kom over fra nabokommunen for å få med seg møtet.
I Kåfjord hadde vi to møter på idrettslagets hus i Trollvik rett utenfor Birtavarre. Det hadde aldri vært arrangert kristent møte i dette huset tidligere, men det viste seg å være et godt møtelokale. Ekstra gledelig var det at også eldre ungdom kom for å høre. Lokale krefter stilte opp med utsøkt bevertning, og folk hadde god tid til både prat og salmesang i etterkant av møtene.
I Nordreisa hadde vi møte i LHL-huset på Storslett. Her var det svært godt oppmøte av folk i alle aldre, og mange hadde kjørt langt for å få med seg møtet. I tillegg til de lokale kom det tilreisende både fra Skjervøy og Kvænangen kommuner. Mange er uendelig glad i forkynnelsen av Guds ord, og for mange av disse er det en glede at DELK-Nord nylig har etablert seg med base i Nordreisa.
I Kautokeino var Sarepta invitert til å tale ved familiegudstjeneste i ei fullsatt Kautokeino kirke. Det var også utdeling av bibler til femteklassingene og dåpsstadfestelse denne søndagen. I en slik sammenheng var det et privilegium å få løfte frem de første vers fra kapittel 11 i Johannes evangelium, som var dagens prekentekst.
Etter gudstjenesten var vi bedt hjem på middag til sokneprest Bjarne Gustad og hans kone Inger Anna. Her fikk vi servert den samiske nasjonalretten bidos, ei fantastisk kjøttsuppe med reinsdyrkjøtt. Det var også rikt å få sitte og lytte til prestens erfaringer, ikke minst i møte med det trykk han har møtt både i media og i forhold til eget bispedømme etter en konfirmasjonspreken holdt i Masi tidligere i høst.
Søndag ettermiddag hadde vi møte i hvitkirka i Kautokeino (bedehuset), hvor en liten flokk satte stor pris på besøket. Det er en opplevelse å få sitte i benkeradene og lytte til samisk salmesang. «Ditt navn o Jesus lokker meg, at jeg må skynde meg til deg….Når verden byr meg sorg og savn, jeg finner trøst i Jesu navn». Slik sang de også denne ettermiddagen. På sitt eget morsmål. Også forkynnelsen ble tolket til samisk. Ikke minst på Finnmarksvidda har tolkene fortsatt en utrolig viktig tjeneste, som gir det samiske folk det privilegium å få lytte til Guds ord på sitt eget hjertespråk. Det vekker fortsatt gjenklang dypt, dypt i folks hjerter. Og Jesu navn drar fortsatt mennesker til seg. Også i 2020.
Jan-Tore Olsen
