En ny tradisjon er startet! Vel, mange håper i alle fall på det. Selv om det er første gang i Sareptas historie at det ble arrangert møtehelg på idylliske Sommarøy i Troms, var tilbakemeldingene at dette bør gjentas! Både langveisfarende og lokalkjente hadde funnet veien ut til havgapet denne siste helga i august. Flere Tromsøværinger hadde funnet ut at det gikk fint an å kombinere møtehelg med hotellweekend i «nærmiljøet», og på den måten få en liten miniferie. Sommarøy er en fantastisk ferieplass, ikke bare for oss «søringer»! De uttrykte at det var godt å få et pusterom fra hverdagen på dette viset. Kanskje er det noe i dette å «koble av, for å kunne koble på»? I en travel hverdag er det godt å komme avsides – både bokstavelig talt, og i åndelig betydning.
Den klare, friske sjølufta pisket oss velkommen i ansiktet med både vind og regn – men på lørdagens utflukt sprakk skyene opp, og sola glimret over fjell og hav. Noen fikk en flott båttur med lokal guide, forbi majestetiske Håja, og over til Tussøya hvor de fikk oppleve et historisk båtmotormuseum, mens atter andre tok beina fatt på en av de luftige toppene i nærheten. Der skortet det forresten ikke på valgmuligheter, for området rundt Sommarøy er virkelig et eldorado for fjellentusiaster! Over 1000meters høye topper ligger klare til å bestiges rett fra sjøkanten.
Baptistkirken leide ut deres flotte lokale. Her var det god Korona-avstand, både mellom benkeradene og opp til taket. Bygget er formet som skroget på en båt, og fikk meg til å nynne på sangen: «Jeg er en seiler på livets hav, på livets skiftende bølge.» Jan-Tore Olsen var med og holdt 5 bibeltimer for oss. Det ble også tid til en sangkveld, med nye og gamle toner – men med det samme, livgivende budskap om Jesus. Mellom 40 og 60 besøkte møtene hver dag, både små og store, fra fjern og nær. Noen mer ukjent med kristne møter enn andre… Det er virkelig stort når Herren kaller på mennesker så de vil komme og HØRE om det navn, det eneste navn gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
Boken Nehemja ble gjennomgått grundig. En ukjent bok for mange. Takk til Gud som gir noen den gave å granske skriftene, og forklare Ordet for oss! Det er så nødvendig. For «hvordan skal jeg vel kunne forstå, om ingen rettleder meg? (Apg.8,31) Det ble innledet med at Bibelens historier er langt mer enn vanlige historier. Det er frelseshistorie! Ingenting er tilfeldig i Guds Ord.
Videre ønsker jeg dele noe av det som ble stort for meg å oppdage, da predikanten tok oss med gjennom alle portene i Jerusalems murer da disse ble gjenoppbygget. Muren, som var satt som et vern mot fienden. «Du skal kalle frelsen dine murer, og lovsangen dine porter. » Jes. 60,18b. Her følger noen av portene, som vi leser om i Nehemja k.3:
Saueporten: Alt arbeidet startet ved denne porten. Og alt arbeidet ble også avsluttet der. Dette var porten hvor alle de får som ble lagt på alteret i Jerusalem ble ført. Alle offerlam ble fraktet gjennom denne. Saueporten taler om at det er behov for frelse og oppgjør i livet. Om brudd på Guds vilje, og behovet mennesket har for forsoning. Samtidig taler porten sitt sterke språk om hvordan Guds uskyldige lam ble ført for å slaktes og ofres for vår skyld.
Saueporten vitner om synd og om nåde! Da portene i Jerusalem ble bygget opp igjen, var dette den FØRSTE porten som ble bygget.
Fiskeporten: Her kunne fiskerne komme med den fisken de hadde fått. Der satt det noen dag etter dag for å ta imot fangsten og ta vare på denne. Jesus sier han vil gjøre oss til menneskefiskere. Så kjenner vi til bildet om at mennesker som kommer til tro, kalles for nyfødte. Bibelen kaller det for åndelig spebarn. Det er ikke slik at når et barn fødes inn i en familie, at foreldrene reiser bort i 14 dager… All deres oppmerksomhet vendes imot livet som er blitt gitt de, og som nå behøver varme og omsorg! På samme måte er det når en nyomvendt har gått over fra døden til livet. Det er noe utrolig fint i en forsamling hvor denne omsorgen lever. Likeledes, hvor sårt og vondt er det med forsamlinger som har vært der i årevis og som ingen nød eller tanke har for de som lever borte ifra Jesus. Eller som har skeptiske blikk og mistenksomhet til de som fomler på den nye veien, og samtidig bombarderes av den ondes angrep. Tenk så godt om det kunne være en «Fiskeport» iblant oss, hvor det ikke bare var omsorg for det ytre, men for sjelen! Så ingen må rope i nød, lik David i Salme 142,5: «All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.» La oss bære hverandre til Jesus.
Møkkporten: Det var her all søppel ble båret ut. Vi vet at dersom søppel blir stående i et hjem, blir det etter hvert en uutholdelig stank. Derfor bærer vi gjerne søpla ut av huset hver dag. Bibelen sier at det er det som kommer fra innsiden som gjør hjertet urent og skitten. Det skal ikke få ha plass hos oss, det må ut! Vi skal få gå til Jesus med all dritten. Bekjenne den. Så vil Han komme til oss – ikke for å klage på all søpla, eller spørre hvorfor vi har grisa det til så veldig, anklage oss for å komme med det samme enda en gang, nei – for å bære den! Ta den bort! Det gjorde Jesus én gang for alle, på Golgata. Og Han vil inn, selv der hvor det er aller mest skittent…Neste gang du hører lyden av søppelbilen; hør etter, er den ikke utrolig flott!? Tenk at noen vil bruke livet sitt på å hente søpla vår, igjen og igjen og igjen!
Mønstringsporten: Det var der hvor Guds folk mønstret til kamp. De stilte sine liv til tjeneste for Ham. Slik er vi også kalt til å være med i Herrens hær. Vi som lever våre bedagelige liv: Mennesker er i nød! Herren spør etter hvem han kan sende. Hvem vil gå?
Det ble så trøsterikt for meg å høre at da det var krise i Israel, fikk folket høre en forkynnelse gjennom Nehemja som ikke fokuserte på fiendene, men på frelsen. Dét satte mot i dem. «Vær ikke redd for dem, tenk på Herren.» Neh.4,14
Ei velsigna helg er over, og jeg er på vei de drøye 200mil jeg har hjem. Det går fort med fly og tog! Men jeg får likevel tid nok til å dvele ved rikdommen i det jeg har fått oppleve. Styrket i troen og oppmuntret av samværet med brødre og søstre i Kristus. Takknemlig over
et ubeskrivelig vakkert skaperverk som jeg fikk fryde og glede meg over – og at selveste Skaperen av himmel og jord vil ha med meg å gjøre. Jeg kjenner meg så uendelig rik! Nå venter hverdagene igjen. Og jeg ser frem til å høre lyden av søppelbilen neste gang den kommer…
Reidun Asdahl
Minner om at det i uke 44-45 er bibeluker i dette fantastiske området. Det er tid for påmelding nå: Les mer om det her.
