I redaksjonen bruker vi som regel ikke å ta inn tilsendte stykker. Vi gjør imidlertid et unntak for dette stykket, som er av John Arve Hjellvik, i og med den tiden vi nå e inne i. Det er til fordypning. Red.

Av: John Arve Hjellvik:
I tittelen har jeg trukket inn Pilatus’ ord, ”Hva er sannhet” i julekontekst. Det kan kanskje virke litt historieløst, da Pilatus ”hører hjemme” i påskehistorien. Men kristendommen har alltid vært opptatt av og holdt sannheten høyt. Dessuten henger jul og påske sammen her, noe jeg kommer tilbake til avslutningsvis. Kristen jul har sitt utgangspunkt i Bibelens tekster om Jesu komme til vår jord i menneskelig skikkelse. Om disse tekstene kan tilbakevises som eventyr, er det svært kritisk for julen, og for kristendommen i sin helhet. Jeg vil derfor ta opp noen forestillinger rundt disse tekstene og forsøke å tale tekstens sak. Samtlige av påstandene jeg tar opp, finner du rundt på nettet, og samlet i en artikkel på aftenposten.no fra 2010 (http://www.aftenposteninnsikt.no/11-desember-2010/jesus-og-bibelkritikken av frilansjurnalist Grete Gaulin, 2010)

Fødselsår, herskere og folketellinger

Det problematiseres at Lukas skriver om Kvirinius, mens Matteus skriver om Herodes i beskrivelsen av når Jesus ble født. Dette er åpenbart en falsk anklage, at det skal være en motsigelse. For Lukas og Matteus motsier ikke hverandre. Lukas nevner nemlig BÅDE Herodes og Kvirinius.

Men hva med årstallene som disse to navnene gir oss? Her er det større utfordringer. Herodes den store døde i år 4 f.Kr., og det er allment akseptert at det er under dennes regjeringstid Jesus blir født.  Så hva da med Kvirinius og folketellingen (Luk 2:1-2)? Kvirinius var guvernør/landshøvding/prokonsul fra år 6 e.Kr., altså ca 10 år etter at Herodes den 1. dør. Men det er flere mulige forklaringer på hvordan dette kan henge sammen. Her følger en:

Ordet som er oversatt med landshøvding, kan også ganske enkelt bety leder. Sitat:  ”Sjølv om Kvirinius ikkje formelt vart landshovding før i år 6 e.Kr., hadde han oppgåver for keisaren som gjorde at han vart betrakta som militær landshovding i Syria før den tid [i]. I år 11-7 f.Kr. kjempa han mot den opprørske stamma homonadane i mellom anna nordre Syria, og i år 6 f.Kr. blei han prokonsul for Pamfylia-Galatia.” [ii]

Det blir også hevdet at han hadde ansvar for Syrias utenrikspolitikk^[iii], eller i det minste for hærens utenriksanliggender^[iv]. Siden Judea var okkupert av romerne, men med en opprørsk historie og sin egen ”innfødte” konge, og ikke ble ”den romerske provinsen Judea” før rundt år 6 eller 7 e.Kr. ^[v], er det ikke unaturlig å tenke at Kvirinius fra år 11 til 7 f.Kr dermed hadde et utenriks-stemplet militært ansvar for Judea. Og i år 6 eller 7 e.Kr. var det nettopp Kvirinius som (igjen?) fikk ansvaret for Judea.

Men uavhengig av om han var utenrikspolitisk ansvarlig eller militær landshøvding: Om vi skal bruke moderne ord, ville vi kanskje sagt: ”Kvirinius var minister i Syria.” Men teksten sier ikke om han var statsminister eller forsvarsminister og utenriksminister. Når historien da viser at han var for eksempel  ”forsvarsminister”, og Bibelen sier at han var minister, har Bibelen rett.

Når det gjelder folkeinnskrivingen utstedt av Augustus, kan den ha startet lenge før Kvirinius ble ”minister”. Teksten kan også oversettes: folketellingen før Kvirinius ble landshøvding i Syria. Slik oversettes det bl.a. i ”Bibelen – Guds Ord”, 2017-utgaven. Likevel kan tellingen ha pågått mens Kvirinius var landshøvding, siden folketellinger kunne ta mange år (det er registrert en i Gallia som tok 40 år)[vi] .  

En annen mulig vinkling er å holde sammen det som jeg siterte tidligere om at han var ”militær landshøvding” før dette, og at manntallet i vers 1 omtales i en presensform, ifølge Ramsay. Det viser til at noe er pågående, og at det gjelder en syklus av innskrivinger som skulle skje hvert 14. år. I så fall, plasseres Kristi fødsel i ca år 7 f. Kr., da den første av disse folketellingene skal ha blitt gjennomført i deler av Romerriket. Helt på slutten av Kvirinius’ før nevnte ”ministerpost”.

Manglende sekundærkilder på spedbarnsdrapene

Flere gjør et poeng av at historikeren Josefus (37-ca 100 e.Kr.) ikke nevner at Herodes påbød å drepe alle under to år i Betlehem. Spedbarnsdrapene antas å ha rammet 10-30 stk[vii], avhengig av hvor store områder rundt lille Betlehem som var regnet med.

Det kan være at Josefus ikke skrev om det. Vi kjenner andre hendelser (også utenombibelske) han ikke har beskrevet. Eller, som i mange andre tilfeller: Verket der dette er behandlet, eller denne delen av verket, kan ha kommet bort i tidens løp.

I Wikipedia (https://en.wikipedia.org/wiki/Herod_the_Great#Opinion_of_his_reign ) kan vi lese at keiser Augustus angivelig skal ha hørt om spedbarnsdrapene, uten at vi skal tillegge dette for stor vekt:

Macrobius (c. 400 CE), one of the last pagan writers in Rome, in his book Saturnalia, wrote: “When it was heard that, as part of the slaughter of boys up to two years old, Herod, king of the Jews, had ordered his own son to be killed, he [the Emperor Augustus] remarked, ‘It is better to be Herod’s pig [Gr. hys] than his son’ [Gr. huios]”. This was a reference of how Herod, as a Jew, would not kill pigs, but had three of his sons, and many others, killed.^[93]

”Usikre muntlige overleveringer”

Det er blitt vanlig å anta at Lukas og Matteus skriver basert på ”usikre muntlige overleveringer”. Dette er nok en direkte feil. Matteus var selv disippel av Jesus, og hadde dermed personlig kjennskap til historien, og når han skrev den ned, vet vi ikke. Trolig var han toller før han traff Jesus, og vant med å føre regnskap over det han foretok seg. Lukas snakket med øyenvitner, og poengterer at han gjorde grundige undersøkelser (Luk1:2-3).

Vismenn vs gjetere

Gaulin, som tydelig nok ikke kjenner historiene hun kritiserer i en av landets største aviser, kommer med nok et falskt forsøk på å skape tvil, i det hun hevder at det er en motsetning at  ”Lukas opererer med gjetere, mens Matteus skriver om vismenn”.  Men dette er ingen motsetning. Det er to vidt forskjellige hendelser, både i tid og sted. Gjeterne kom like etter at Jesus ble født. Vismennene kom senere, kanskje mye senere. Det står at de kom til området etter at Jesus var født, og at de lette etter ham. Tidsmessig antok Herodes, etter å ha snakket med dem, at Jesus måtte være under to år.

Fødselsdato

Hvilket år, og når på året ble Jesus egentlig fødd? Bibelen sier ingenting om det, og det er dermed irrelevant i forhold til Bibelens troverdighet. Det som derimot er relevant, er hvilken samfunnsmessig betydning Jesu fødsel ble ansett for å ha; en så viktig hendelse at vi har basert hele vår tidsregning på den. Hver gang vi angir et år, henviser vi indirekte til Kristus. Bruk av ”f.v.t.” i stedet for ”f.Kr.” er, etter mitt syn, historiefornektende, antikristlig sekularisering. Jeg vil benytte anledningen til å be kristne om å unngå å falle for fristelsen til å bruke ”f.v.t.” for å demonstrere at man følger med i tiden.

Forfalskning for å tilfredsstille profetier

Det påstås at evangeliene er skrevet for å passe til de gammeltestamentlige profetiene. Underforstått passer de ”for godt”. Men påstandene om forfalsking er udokumenterte og tomme, og har ikke bedre grunner enn de andre påstandene jeg tilbakeviser her.

Slektsledd

Lukas og Matteus presenterer ulike slektslister. Gaulin demonstrer i sin artikkel at hun ikke har gjort noe grundig arbeid og bommer her på antallet, som hun kritiserer Bibelen for å bomme på.

Matteus går fra Abraham og har med 41 ledd, mens Lukas går fra Adam og har med 75 ledd ”etter det folk holdt ham for”. Dette bidrar til å sette Jesus inn i en historisk kontekst, men det er lett å observere at de opererer med vidt forskjellig navn. Da kan en fort konkludere med at her er det et åpenbart bevis på at minst en av evangelistene er totalt upålitelig. Men det er flere måter å få dette til å gå opp på.

For dem som vil gå litt i dybden, er det bare å slå opp i nettbibelen (https://www.bible.com/no/bible/102/MAT.1.NB og https://www.bible.com/no/bible/102/LUK.3.NB ), og følge med gjennom de to jeg nevner her:

1. Den første har vi fra Eusebius (ca 260-340 e.Kr.), og er lettest å skjønne ved å se denne youtube-videoen: https://youtu.be/U3bsAMyRwbw. Kort fortalt går den ut på at Eli og Jakob var brødre, men med fedre fra ulike slekter. Og at Jakob var Josefs biologiske far, som gifte seg med konen til Eli, etter at Eli, hans bror, døde barnløs. Etter moseloven skulle en bror gifte seg med sin avdøde brors kone, dersom den døde broren hans var barnløs, og den førstefødte til broren som ”overtok” konen, skulle bære den avdødes navn. Dette stemmer også med den greske ordbruken, som i Matteus indikerer biologisk opphav, mens Lukas bruker et ord som betyr ”sønn”, men i en mye videre mening.
   

---

2. En annen teori er at Matteus gjengir Josefs slekt, mens Lukas gjengir Marias slektsledd. Jesus var Marias sønn, og Eli var Marias far. Dermed er Eli Josef’s svigerfar. Det var vanlig å kalle også svigerfar for far i kulturen der dette ble skrevet, jf. bruken av ”sønn” i det første alternativet. Eli blir dermed Josefs svigerfar, Marias far og Jesu’ ekte bestefar.

Inspirert av hedenske fortellinger

Fra ulike hold hevdes det også at historien om Jesu Kristis fødsel er en klipp-og-lim-historie basert på hedenske fortellinger som verserte i Midtøsten på den tiden. Denne påstanden er basert på at evangeliene er konstruerte historier, frie for forpliktelser ovenfor den sanne historien. Noe jeg har forsøkt å vise her at en ikke har grunnlag for å hevde.

Om en skal snu litt på flisa: Disse løse påstandene plukker opp hedenske myter, og de går inn i en lange tradisjon for fornektelse av Bibelen og dens Gud.

Bibelens budskap har alltid møtt motstand, og det gjorde Jesus også. Det ble profetert i Det gamle testamentet blant annet hvor han skulle bli født, men også at han skulle bli foraktet, forrådt, mishandlet og knust. -Og det for syndige menneskers skyld, for vår skyld. Dette er påskehistorien. Om juleevangeliet er sant, er det en god grunn til å stille spørsmålet: Er påskeevangeliet og resten av evangeliet om Jesus Kristus også sant? Og er det sant, da er det svært relevant, også for mennesker som lever over 2000 år etter Kristi fødsel, å tenke på at han ble født som menneske for å gjøre opp for våre dumheter, opprørskhet, løgner og annen ondskap; vår synd. Slik at de som ”vender om” og følger ham, ”ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”.

[i] Studiebibelen, Illustrert Bibelleksikon AS, 1978
[ii] Anderson, C. and Edwards B., Day One, 2014, Evidence for the Bible, s.204
[iii]http://imf.no/petter/tag/josefus/ (link ødelagt pr 8/12-2019) og WAS CHRIST BORN IN BETHLEHEM?, Sir William Ramsay, Kapittel 11, omtrent midt I kapittelet,https://ccel.org/ccel/ramsay/bethlehem/bethlehem.iv.vii.html
[iv]The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, Vol. IX, oppslagsord Quirinius, , Pubilus Sulpicius https://ccel.org/ccel/s/schaff/encyc09/cache/encyc09.pdf
[v]https://no.wikipedia.org/wiki/Judea
[vi] Studiebibelen, Illustrert Bibelleksikon AS, 1978
[vii] (ESV-study bible)
Linker er kontrollert 8/12-2019.