Centro Sarepta er på avslutningsturné denne uka. Det er i ferd med å bli tradisjon at vi krysser Middelhavet, og reiser over til Nord-Afrika de aller siste dagene av skoleåret.
Utreiseukene har også dette året gitt oss minner for livet, og er svært viktige også med tanke på å utvide vårt kontaktnett i Spania.
Valencia, Ibiza, Barcelona, Madrid, Granada, Córdoba og Sevilla er noen av stedene som har blitt besøkt dette året.
Nå er vi altså i Nord-Afrika, hvor vi har hatt noen flotte og innholdsrike dager. Akkurat nå befinner vi oss i en av de gamle kongebyene. Det nærmer seg midnatt. Vi skal sove noen timer før vi igjen setter kursen mot Spania. Vi har nettopp kommet tilbake fra husmøte hvor vi ble tatt utrolig godt i mot. Bordet var dekket til fest, og vi kjenner på at vi har fått være med på noe stort i kveld. Absolutt ikke prangende på noe vis, kun ei helt enkel samling med bønn, vitnesbyrd, samtale og forkynnelse av Guds ord. Likevel var det noe virkelig stort vi fikk være med på.
Sangeren uttrykker det slik:
”Guds menighet er jordens største under.”
Husmøte i et lukket land – den yngste femten år gammel, den eldste i slutten av førtiårene…
Husmøte i et lukket land – bak ei lukket dør, men likevel med vinduene på vidt gap…
Jeg var overbevist om at også disse ville lukkes hardt igjen. Det ble de ikke…
”Vi må risikere mer…”.
Setningen ble gjentatt flere ganger i kveld.
Ikke av oss som var på besøk, men av en av de som bor her.
Midt i mørke, mostand og kamp, så påkalles Jesu navn.
Lenker brytes i stykker, og enkeltmennesker blir satt i frihet og frelst.
Der man skulle tro at ytre press ville kvele all frimodighet, der vokser i stedet motet i Gud. Slik at vitnesbyrdet om hva Jesus har gjort kan finne vei fra hjerte til hjerte.
Også i et land der hvor kveldens vert anslår at det kun finnes 0.01 % evangeliske nasjonale kristne (utlendinger ikke medregnet).
Bibelen sier at det er ikke en som søker Gud (Rom. 3.11).
I kveld fikk vi møte vitnesbyrdet om at det er en som søker oss.
”Det var Jesus som fant meg”. Slik var det to som uttrykte seg i løpet av samtalen.
Tilbake på hotellet tikket det inn ei melding på WhatsApp.
Den begynte slik; ”Tusen takk for at dere kom!”
