Mye er bra i bedehusbevegelsen, men…..

Jeg er glad for at jeg kom inn i bedehusbevegelsen da Herren omvendte meg. Rikelig og god åndelig mat har jeg fått på bedehusene rundt om i  mange år. Mye av bedehusfolket har dessuten mange rette og gode meninger, de er trofaste i bedehusarbeidet og mange kan til en viss grad avsløre vranglærere.

Selv om bedehusbevegelsen er i tilbakegang så er vi fremdeles en god gjeng som krummer nakken og holder tålmodig på……..selv om vi blir sett rart på. Vi gir på i aktiviteter, «second hand shops», skaper happenings i forsamlingen, bibelgrupper, kor mm…….og sannelig har vi møter der det er fokus på forkynnelse av Guds Ord også.

Mange av oss vet hva som er rett og galt og i utgangspunktet kan vi ikke tåle det onde.

I dag tidlig leste jeg Åpenbaringen 2: 1-7. Der skrives det til menigheten i Efesus. Det sies mye bra om denne menighet. Det slo meg  –  Er dette bedehusbevegelsen? Er det oss?
Selv om det kan sies mye bra om menigheten i Efesus så kommer det et MEN……

Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Åp 2:4

Har vi i bedehusbevegelsen bare klart å bevare alt det ytre? – Virksomhet, konservativ kristelig livsførsel anno 2019, gode meninger og motstand mot noe av det onde.
Er det derfor det er lite Ånd og kraft i bedehusene og at forkynnelsen….. til forveksling……av og til oppleves omtrent som opplesningen av en rettsprotokoll?

Er det slik at det fortrolige samfunnet med Herren, avhengigheten av å få sine synder tilgitt og fly inn i hans nåde, er blitt borte på veien?
Søker man bare tilflukt til sin kristendom og kristelige livsførsel?

Gå av sted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms hengivenhet, dine trolovelsesdagers kjærlighet…….. Jer 2:2a

Den første kjærlighet……tygg på de ordene…..
Den første kjærlighet er Jesus Kristus. ER du kommet bort fra HAM?

Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte…….. Åp 2:5a

Jeg er overbevist om at det bedehusbevegelsen trenger nå er enkeltpersoner som vender tilbake til Begynnelsen. Ja, omvendelse til Ham som man er falt fra. Omvendelse til Han som er Ordet, Sannheten og Livet.
Når man vender om og blir satt i bevegelse til Kristus…….blir man tatt imot!
Og det man møter hos Ham er…….. «Nåde for synder og fred uten like».  Det å få nåde og komme inn i  Han som er Nåden…… virker noe i livet til den som kom(mer). De første gjerninger vil igjen begynne å spire frem.

Nåden i Kristus og livet med Ham gir alltid utslag i livet til den tilgitte synder. Det er en livslov.
Den (nåden) opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er,
Tit 2:12

I dag er det dessverre selvlivet som blomstrer hos mange av oss i bedehusbevegelsen. Både fromt selvliv og løssluppent selvliv.  Selv om vi er veldig gode på mye i bedehusbevegelsen……. så blåses det bort for oss.

Dere venter mye, men se, det blir til lite. Og når dere bærer det i hus, blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere har det travelt hver med sitt hus. Hag 1:9

Det er alt for mange ting i livene våre som er blitt viktigere enn det ene nødvendige (Luk 10:42). Det ene nødvendige kan vi i teorien, men djevelen har fått vendt våre øyne mot alt vi kan nyte på jorden……..på en slik måte at det har blitt våres hjertes skatter. Med munnen priser vi oss salige om himmelens håp, men Han som er Veien opplever sjelden noe fortrolig samfunn med hun som kaller seg hans brud. Jesus Kristus gråter over at mange mange går bort fra Sannheten……bort fra Han og Hans Ord. Det Ord som står fast til evig tid! Unnskyldningen er ofte: Vi lever jo tross alt i 2019!

Den gjenfødte (Guds barn) frykter Herren og Hans Ord. Ja, Herrens lover er født inn i hjertet og skrevet inn i sinnet på han.
Hos den som er på forfallets og frafallets vei……. tar lovløsheten litt etter litt overhånd. Man inntar Guds plass for selv å bli Herre i meg selv livet.

En livslov til:
Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Joh 4:14

Kom tilbake til kilden! Kom til Kristus! Beveg deg dit så vil vi også komme til å få se deg i bevegelse ut……..ut på leting etter en som sitter fast på fortapelsens veg.

(Budskapet i dette stykket er til OSS i bedehusbevegelsen. Må Herren hjelpe meg til ikke å skyve budskapet vekk fra meg selv og over på andre, men ta det til meg som om det bare var til meg)

Bilde: Kom til Kristus (AdobeStock)