Søndag kveld var Sarepta på Sylte bedehus i Valldal. Dette var første møte på bedehuset etter nyttår og det neste møte er visst ikke før i mars. I et forrykende uvær kom det en liten flokk til bedehuset denne kvelden. Sju personer pluss taler. Vi fikk ei nådestund.
Sarepta fikk spørsmål om vi ikke snart kunne komme igjen……..gjerne med en hel bibelhelg. Det er noen som hungrer etter Guds Ord der ute. Men de fleste rundt om i bygd og by vet ikke at deres sjel trenger Guds Ord, Frelseren og frelsen. Vi som har fått åpenbart Kristus og er født på ny …skylder å bringe Ham/Ordet til folket.
Vi vil i dag rette en stor takk til alle dere «faste» givere og støttemedlemmer! Det er dere som gjør det mulig for oss å besøke alle disse stedene – der det er lite eller ingen møtevirksomhet! Takk også til dere som ber for møtevirksomheten. Møtene preges av det. Når Sarepta er ute på møter…..er vi ikke ute for å «hente» penger. Vi er ute for å forkynne Guds Ord. Vi presiserer på møtene at det slettes ikke er nødvendig å gi i kollekten…….altså til Sarepta…….der må folkene som er på møtene stå helt fritt!
Misjon har alltid kostet. Utgangspunktet er Han som med sitt eget blod betalte……ja, Han som kjøpte oss fri…..Han som døde for alle! Flokken i Valldal var veldig takknemlige, først og fremst til Herren, men også til deg som via Sarepta sendte forkynneren med Ordet til dem!
I disse dager er vi i samtaler med flere unge som har forkynnernådegave. Vi vil kalle nye forkynnere til tjeneste, dersom Herren åpner dører for dette. Norden trenger….. også den omreisende forkynneren.
- Forkynneren som ydmykt tar imot Ordet fra Herren og som med ånd og kraft (ikke sin egen) leverer dette Ord videre.
- Forkynneren som lever i fortrolig samfunn med Herren
- Forkynneren som er bundet til Herren og Hans Ord, men som er «løst» fra de mange andre bånd som så raskt vil bindes.
Den forkynner som virker kun på ett sted kan særlig kjenne på båndet «menneskefrykt». Mange av oss vet hvordan vi kan ende opp med så mange «hensyn» som «må tas», fordi vi kjenner så mange og vet så mye.
Det er en fare for at dette i neste omgang kan prege forkynnelsen. Dersom det gjør det, sitter man ofte tilbake med velformulerte foredrag. Gode for tanken, men vekkelsen og fornyelsen uteblir. Ordet når ikke hjertene og samvittighetene.
Bilde: Sylte bedehus i Valldal (i et langt bedre vær en det var 13.01.19)
