Smerte – i møte med massene

Crowd of people walking on the busy city street.

Spania fylles med mennesker fra hele Europa, fra Nord-Afrika og fra Sør-Amerika. Mange er på jakt etter det «gode liv». Nyte så lenge man kan……så lenge man kan – før man skal dø. For døden kommer brått.

I går kveld gikk jeg meg en tur for å kjøpe en kebab. Nede i vrimmelen, eller skal vi kalle det «smeltedigelen» av folkeslag, som jeg møtte i bysentrumet…….måtte jeg stanse opp. Massene! Massene av mennesker som «jager etter vind» (Pred 1:14). Jeg ble grepet av en veldig smerte, både over meg selv og min lunkenhet, men også over massenes flukt bort fra Gud. Evigheten og frelsens vei stod så klart for meg. Mange som jeg møtte på har få dager igjen her på jord……selv om det er slik at ingen av oss vet når «dødsdagen» kommer.

En sangstrofe kom inn i tanke og sinn: «Kor brukar du di dyre tid?»
Søvnen ble borte i natt. Rop til Herren, for meg selv og massene, kunne nok høres fra leiligheten på Centro Sarepta…………..

  1. Kor brukar du di dyre tid? Og sei, kva fyller
    sjela di? Ei meisterhand hev henne gjort, Og du
    er tenkt til noko stort. So set då vakt ved hjartans port!
  1. Di tid er lik ein perlestraum, Ein rik og dyr og fager
    flaum. So gjev til Jesus sjela di! Lat han få helga all di tid!
    Då sigrar du i livsens strid.
  1. Ver varsam, slepp ei noko inn Som stygt og ureint gjer
    ditt sinn! Å gå fortapt, så svært det er! Med Jesus Kristus
    glad du fer Til livsens Ijose, sæle verd.