Utilstrekkelig, unyttig, avvist, mislykka og utnytta. Slike merkelapper vil lett kunne klistres på en som ikke lenger har jobb og lever uten familie eller andre nære relasjoner. Alle trenger vi et sted å høre til, enten vi er kvinner eller menn.
Sarepta bibelskole var nylig på utreise i Barcelona. En av dagene fikk vi være med å lage frokost hos Frelsesarmeen. Kl. 07.00 møtte vi opp og startet forberedelsene sammen med de faste frivillige under ledelse av pastor Miguel. De har avtale med et av byens mest eksklusive bakerier om levering av overskuddsvarer. Lageret er fylt opp av de deiligste croissanter, pain au chocolat og andre søtsaker av butterdeig. Supplert med youghurt og påsmurte baguetter blir det en riktig så fullkommen frokost på sør-europeisk vis.
Når klokken nærmer seg halv ni, står 30-40 menn i kø. Mange av dem har tilbragt natten på gata eller under ei bro. Nattetemperaturen har krøpet oppover i det siste, men er fortsatt under ti grader. Frokostgjestene får selv velge hva de vil ha. Det første de spør om er kaffe. Svart kaffe, kaffe med melk, melk med litt kaffe, halvparten kaffe/melk. Eller sjokolademelk. Vi prøver så godt vi kan å lage den perfekte kaffemiksen. Det ligger en verdighet i det å få velge.
Noen slår av en liten prat, mens andre er mer lavmælte. De fleste snakker spansk, noen med fransk eller engelsk aksent. En av de som er snakkesalige forteller at bedriften han eide i hjemlandet gikk konkurs under pandemien. Nå lever han som uteligger i den katalanske hovedstaden.
Vårt lille bidrag denne morgenen gjør at pastor Miguel kan prioritere å sitte ved bordene å prate. Noen av samtalene dreier seg om gårsdagens fotballtrening. I høst startet han opp et uformelt fotballag hvor de inviterer med de som kommer på frokostene. Flere av de yngre gutta er blitt med, pastor Miguel opplever det positivt at han på denne måten får mer tid til å bygge relasjoner. Og de får en flokk å høre til.
Disse mannfolkene kan i utgangspunktet virke mislykkede. Under vårt besøk hos Frelsesarmeen kom jeg til å tenke på historiene i novellesamlingen «Menn som ingen treng» som vant flere priser for noen år tilbake. Nynorsk-virtuos Frode Grytten forteller i boken fiktive historier om menn i Norge som på ulikt vis havner på sidelinja. Selv om de tar mange dårlige valg, klarer forfatteren å skildre hvordan de tenker og hva som er bakgrunnen.
Mennene vi fikk hilse på denne morgenen er for noen en bestefar, far, sønn eller bror. De har hver og en sin livshistorie. Frelsesarmeen gjør en fantastisk jobb med å møte disse, fem dager i uken. Og gjennom samtaler og nestekjærlighet få peke på Ham som var og er ekspert på å møte mennesker «på sidelinja», både kvinner og menn, med gode nyheter om mulighet for tilgivelse og en ny start.
Kom, alle tørste, kom til vannet!
Jesaja 55,1
Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger,
vin og melk uten betaling
