«Den har belyst at Jesus er en alle kan identifisere seg med, og dermed har stykket fått fram vesentlige aspekter som understreker evangeliets åpenhet.»
Biskop Solveig Fiske forsvarer på denne måten teaterstykket Himmeldronningen som ble oppført i Hamardomen nå nylig. Dette stykket er helt opplagt vranglære og et annet evangelium. Jesus er her ingen frelser fra synd, men framstår som en som selv er skeiv og aksepterer alle. Å lese manuset for dette teaterstykket er så smertefull lesing, at jeg ikke ønsker å refere det. Det er et opplagt brudd på det 2. bud, og vanhelliger Guds navn.
Men hvordan kan en biskop, en åndelig hyrde, og som i sin ordinasjon har lovet foran Gud og menigheten å «forkynne Guds ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift», hvordan kan hun både fremme og forsvare dette?
Nå er jeg av den naive tro at hun ikke har mange etterfølgere i dette. Til og med kolleger i bispesetet reagerer. Så når jeg tar dette opp, så er det fordi jeg tror hennes evangelieforståelse kan være i fare for å bre seg.
Et evangelium er et godt budskap. Guds evangelium er ikke hvilket som helst godt budskap, men et helt bestemt budskap. Det handler om en historisk hendelse, som hadde den største betydning for oss. Kristus døde for våre synder. (1. Kor 15,3). Det budskapet har kraft til å frelse enhver som tror.
I teateret er det ikke behov for en Kristus som soner for synd, det er heller ingen synd som trenger å sones. Da blir evangeliet at alle kan identifisere seg med Kristus. Kristus er som oss, og aksepterer alle.
Mennesket har et dypt behov for aksept. Ikke minst de som lever i homofilt samliv, eller bytter til et annet kjønn enn sitt biologiske, vil kjenne et sterkt behov for aksept. Mange av dem har opplevd mye fordømmelse og skam. Det er ikke nok at de får lover som beskytter deres rettigheter, de vil gjerne oppleve full aksept for sitt liv og sine valg. For mange gjelder dette særlig i kirken.
Denne aksept kan en sann kirke ikke møte dem med. Vi kan møte dem med kjærlighet, empati og varme. Men kan ikke gi aksept for det som Bibelen forbyr.
Det er en ideologi som vokser fram i dag, som har gjort følelser til det som definerer vår identitet. Da er det ikke lov å bringe inn etikk, og i alle fall ikke ordet synd. Da oppleves det som fordømmelse av selve personen.
Når det så framføres et teater der Gud blir kvinne og Jesus blir skeiv, så vil det muligens oppleves som et godt budskap for disse. Da blir det mulig også for disse å identifisere seg med Jesus, og tro at han aksepterer dem.
Det er bare det, at dette bildet av Gud er feil. Og dette evangelium frelser ingen. Det finnes et mye bedre budskap, også for de som kjemper med homofile følelser eller er forvirret når det gjelder sitt kjønn.
Evangeliet er ikke: Kom til Jesus, og du skal få full aksept for den du er. Bibelen er frigjørende sann, og gjør oss alle til syndere i tanker ord og gjerning. Dette preger følelseliv og psyke. Dette preger alt i vårt liv. Men det stopper ikke her. Videre strekker han sine naglemerkede hender til oss og sier: Kom til Jesus, for han døde for dine synder. Derfor får du av han full syndsforlatelse og gjenopprettelse av forholdet til Gud.
Men i Guds evangeliet blir altså hovedsaken frelse fra vår synd, ikke aksept. Herren Gud krever også å få definere hva som er synd. Det hører med til å omvende seg til Ham. Straks noe kalles for synd, skjønner vi at vi må vende om fra dette. Det er ikke greit å fortsette med noe som er synd.
Det skjønne med dette Guds evangelium, er at vi slipper å prøve å rettferdiggjøre oss eller forsvare våre handlinger. Vi kan komme som vi er, i all vår skrøpelighet, forvirrethet, svakhet og urenhet. Så møter Herren oss med det vakreste av alle budskap. For Jesu døds skyld, får du syndenes forlatelse. Vi blir avslørt, men elsket. I dette skal vi også få ha vår dypeste identitet.
Det er et langt bedre evangelium enn det som Solveig Fiske fremmer ved å forsvare dette teaterstykket.
Ole Andreas Meling